Hårnålssving

En hårnålssving er en svært skarp, hesteskoformet veisving på omtrent 180º. Navnet kommer av at svingen minner om ei hårnål. Betegnelsen kan også brukes om lignende skarpe svinger på stier eller i slalåmløyper.

Hårnålssvinger bygges ofte på veier som går opp eller ned bratte fjellsider, for å unngå at veiene blir for bratte. Dette gir ofte et karakteristisk sikksakmønster i fjellsidene. Slike veier er ofte vanskelige for biler og sjåfører, særlig busser og lastebiler/vogntog.

I moderne veibygging unngås hårnålssvinger så langt det er mulig, og det bygges i stedet tunneler gjennom fjellet. Det koster imidlertid langt mer å bygge tunnel gjennom fjellet enn vei over fjellet.^{[trenger referanse]}

Noen steder bygges hårnålssvinger som tunneler i fjellet der det er for liten plass til å bygge vei utenpå fjellet. Slike tunneler kalles vendetunneler. Dette navnet brukes også for svinger på jernbane som tilsvarer hårnålssvinger på vei. Flåmsbana har en stor hårnålsving ved Reinunga.

Enkelte steder svinger veien mer enn 180º og krysser seg selv i tunnel eller på bru. Flere slike svinger i Norge kalles korketrekkere. Et eksempel er nåværende trasé for riksvei 7 i Måbødalen der Storegjeltunnelen danner en full sirkel.

Hårnålssvinger brukes også på baner for motorsport, blant annet Formel 1 og roadracing, samt i rally. Innen motorsport brukes slike svinger for å øke vanskelighetsgraden for førerne, senke hastigheten, eller for å øke banenes lengde uten å øke området banene legger beslag på.

Innen sykling regnes klatring opp fjellveier med hårnålssvinger som noe av det vanskeligste, og brukes ofte i Tour de France, Giro d'Italia, Sveits rundt og Vuelta a España.