Håkon Nilsen (fotballspiller)
Håkon Norgren Nilsen (1920–2005) var en norsk fotballspiller, fotballtrener og bokser, samt motstandsmann under andre verdenskrig. Det har blitt sagt at Nilsen bragte den moderne fotballen fra England til Tromsø etter andre verdenskrig[2]. I 1950 ble Håkon Nilsen kalt opp til et all-norsk herrelandslag (B-laget) i fotball som den første fotballspilleren fra Nord-Norge, men grunnet dype fordommer mot nord-norske fotballspillere og en frykt om å ikke være god nok meldte Nilsen forfall. Ikke før på 1960-tallet, når Reidar Tessem og Harald Berg fikk muligheten - og tok sjansen - til å spille på det norske landslaget, fikk neste nord-norske spiller muligheten på en all-norsk talentsamling.
| Håkon Nilsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1920[1] Tromsø | ||
| Død | 29. mars 2005[1] (84 år) Tromsø | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener, bokser | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Posisjon | Midtbane | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| 1929-1936 | Tromsø | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1936-1955 | Tromsø | 107 (10) | |
| 1940-1945 | Clackmannan | ||
| Landslag | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1945–1950 | Nord-Norge | 5 (?) | |
| 1950 | Norge B | 0 (0) | |
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1946-1951 | Tromsø | ||
Gjennombruddet før krigen rediger
Håkon Nilsen meldte seg inn i Tromsø Idrettslag som niåring i 1929, og var allerede før krigsutbruddet en av stjernene på laget. Han debuterte på A-laget som sekstenåring i 1936. Debuten skjedde i Hammerfest, på lag med storheter som Gustav Dalsbø, Hemming Stellander og Petter Jensen, spillere som hadde vunnet Nord-Norgesmesterskapet bare noen år tidligere i 1931. På grunn av at laget var spekket med stjernespillere hadde en ung Håkon Nilsen i begynnelsen problemer med å få fast plass på laget[3]. Men fra og med 1938-sesongen var han selvskreven – og det var han til han sluttet med førstelagsfotball i 1955, 35 år gammel.
Krigsutbrudd og stasjonering i Storbritannia rediger
I motsetning til mange andre idrettsfolk, fikk ikke Håkon Nilsen ødelagt mange år av sin idrettskarriere som en følge av andre verdenskrigs utbrudd. Han reiste nemlig til Storbritannia for å kunne sloss mot den tyske okkupasjonen av hjemlandet. Her ble Nilsen utdannet som fallskjermhopper, og stasjonert i Skottland hvor han ble innrullert i feltartilleriets sambandstropp. Hjemme i Norge var det idrettsstreik, men ikke på de britiske øyer. Selv om den nasjonale ligaen ble suspendert var interesse for nasjonalsporten omtrent like stor som før krigsutbruddet. Klubbene ble derfor distribuert i 10 regionale ligaer[4]. Dette gjorde at blant annet de norske soldatene fikk utøve sin idrett uavhengig av krigen, og de som utpekte seg positivt fikk reise rundt og delta i både større og mindre stevner.
Håkon Nilsen var stasjonert i Clackmannen, en liten landsby midt i Skottland med bare 600 innbyggere. Der spilte han fotball for det lokale laget, og i 1945 vant Clackmannan sin regionale liga[5]. Med sin gode teknikk var Håkon Nilsen en viktig bidragsyter for klubben. Befalet som hadde ansvar for sambandstroppens fysiske fostring oppdaget rask Nilsens talent som fotballspiller, noe som ga han fast plass på det norske armélandslaget - som den eneste fra Nord-Norge[6].
Allerede i 1941 debuterte han. Laget spilte sine kamper enten i London eller i Skottland. Motstandere var landslag bestående av soldater fra de allierte landene.
Høydepunktet for Nilsens karriere på armélandslaget kom i 1943, da Norge meget overaskende ble cupmestere. Laget slo både Polen, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, England og Skottland og gikk til finalen mot Belgia. Den ble spilt på Stamford Bridge i London foran 50 000 tilskuere. Norge vant kampen 1-0. Til sammenligning var Nilsen vant til å spille foran rundt 1000 tilskuere på Idrettsplassen (Valhall stadion) hjemme i Tromsø.
Krigens slutt og returen til Norge rediger
8. mai 1945 – dagen Nazi-Tysklands militære styrker kapitulerte – var Nilsen i London og opplevde jubelen som preget britenes hovedstad da seieren over det tredje riket var et faktum. Han jublet hemningsløst sammen med engelskmennene og de andre nordmennene som var i London denne dagen, og han så virkelig fram til å komme hjem til Tromsø, selv om det fotballmessig ville bli en brutal overgang etter å ha spilt fire og et halvt år på flotte gressbaner[7].
I Tromsø hadde man hørt om Håkon Nilsens bravader på de britiske fotballbanene, og forventningen til at han skulle komme hjem var store. Det tok imidlertid litt tid før han ble dimittert fra militærtjeneste. Han ble først sendt fra Glasgow med marinebåt, og en sommerdag ankret marinebåten opp i havna i Tromsø. I mangel av landlov ble Nilsen stående langs rekka på skipet og så på hjemgården sin i Hansjordnesbukta. Det var et sterkt syn etter så mange år i Skottland. Løytnanten om bord viste derimot forståelse for situasjonen og innvilget Nilsen en times permisjon slik at han kunne dra i land og hilse på de hjemme.
Deretter ble Nilsen sendt til Drag i Tysfjord sør for Narvik, hvor han ble beordret til å passe på tyske krigsfanger og tyskernes hovedlager for brennevin i Nord-Norge. De norske soldatene voktet de edle varene som om det var gull. Før Håkon Nilsen ble dimittert, var han på permisjon hjemme i Tromsø. Det var akkurat i de dagene hvor det nord-norske landsdelslandslaget skulle møte nord-svenskene for første gang etter krigen. Kampen skulle spilles i Boden, og Nilsen ble bedt om å være med. Han søkte utvidet permisjon, men fikk blankt avslag. Håkons eldste bror Sigfred, visste derimot råd. Han kjente en doktor som umiddelbart skrev ut sykemelding for Håkon Nilsen. Han slapp dermed å møte igjen før sykemeldingsperioden var over. I stedet dro han med landsdelslandslaget til Sverige og var med på laget som gjorde en kjempeinnsats etter fem år uten idrettslige aktivitet. Det norske laget tapte knepent 5-4 i en kamp hvor svenskene virkelige måtte slite for å vinne[8].
Dette skulle vise seg å bare være den første av mange landsdelslandskamper. De neste årene var han nærmest fast i landsdelslagstroppen, hvorav hans beste kampen med flagget på brystet, trolig kan sies å ha kommet i Narvik i 1950 da han ble utropt til banens beste spiller.
Men det var i TIL at Nilsen lot all spilleglede få fritt utløp de han endelig var tilbake i hjembyen etter krigen. Han ble kaptein og trener på laget fra han kom hjem og til og med fotballsesongen 1951. Forventningene til Håkon Nilsen var store. Ryktet om hans innsats på armélandslaget hadde gått i årevis, og guttungene i Tromsø nærmest sloss om å få bære fotballstøvlene til stjernen hver gang han skulle på idrettsplassen for å trene eller spille kamp.
Det tok ikke lang tid før han fikk Tromsø-publikum til å måpe. På den tiden var hovedregelen å få sparket ballen lengst mulig vekk fra den farlige sonen når den var i nærheten av eget mål, Håkon Nilsen gjorde imidlertid ikke det. Istedenfor roet han ned spillet ved å holdt på ballen og spille den rolig og behersket tilbake til sin egen målmann. I etterkrigstiden var dette noe nytt og ble dette betraktet som usedvanlig dristig, noe som fikk publikum til å gispe. Ved Håkon Nilsens hjemkomst ble TIL styrket med en spiller som skulle innføre «moderne fotball» i klubben og gjøre laget til et av de fremste i Nord-Norge i årene som kom.
Som trener for A-laget fant han fram en del av øvelsene som ble benyttet i Skottland. Til en slik øvelse plasserte han ut hekker på idrettsplassen og beordret spillerne til å hoppe over disse.
«Spensttrening», sa Håkon mens svetten silte. Stativer ble satt opp, og spillerne måtte drible seg på slalåm-vis forbi disse i stort tempo. «Teknisk trening», sa Håkon. Fotballtennis ble innført. Her gjaldt det å slå presise pasninger. «Enda mer teknisk trening», sa Håkon.[9]
Alt var nytt for TIL-spillerne. De fleste likte øvelsene og var positivt innstilt. Men ikke alle. Noen mente dette ikke hadde noe med fotballtrening å gjøre. Fotballtrening skulle være spark og spring med ball ute på banen. Men Nilsen sto på sitt og utviklet TIL til å bli et teknisk og velspillende lag.
I 1950 fikk han trenerhjelp av landslags-legende Reidar Kvamme. TIL engasjerte ham i tre måneder om sommeren. I løpet av den tiden ble Kvammen godt venn med Nilsen, som lærte mye av den gamle landslagsspilleren, ikke minst hvordan man motiverer fotballspillere best mulig.
TIL-laget var et av de beste i Nord-Norge, og gikk til finalen i den nordnorske cupfinalen i 1949. Laget ble nordnorske mestere (NNM) for første gang siden 1931. Nilsen har sagt at det å motta kongepokalen som kaptein var et av de største øyeblikkene i hans idrettskarriere. Desto tristere føltes det tre år senere da TIL tapte i finalen i NNM. Men tap og vinn med samme sin var noe Håkon Nilsen lærte tidlig og levde etter.
Nilsen var lagets stjernespiller og talisman helt frem til han la opp i 1955 i en alder av 35. En journalist i lokalavisen "Tromsø" beskrev han på følgende vis i hans siste år som spiller:
«Til tross for at han - etter alle lover og regler - skulle hatt plass på old boys-laget, er Håkon Nilsen førstelagsspiller av toppklasse. Det var nærmest trettende å se under kampen mot Nor hvordan Håkon Nilsen sendte frem fine opplegg inn i 16-meterfeltet - uten at løperrekken maktet å utnytte dem. Å se på Håkon Nilsens spill var til sine tider som å se på en spilleautomat hvor den ene kulen etter den andre støtes frem like regelmessig. Håkon Nilsen kan kunsten å bygge spillet».
Boksekarriere rediger
I tillegg til fotball var Nilsen også aktiv innen boksing. I 1938 gikk han sin første kamp, og han fortsatte å drive med boksing i Skottland ved siden av fotballen. Dette bidro til at han i etterkrigsårene var han en av de beste bokserne i Nord-Norge. Han var kjent for å sine korte hook som utmattet motstanderne. Spesielt på slutten av kampene dominerte Nilsen som bestemte i ringen, og han vant en rekke seire som resultat av at han holdt kampene ut.
I det første store stevnet etter krigen, som ble arrangert i Arbeiderforeningen, møtte Håkon Nilsen TAIL-bokseren Terje Pettersen. Pettersen måtte ta telling og Nilsenble utropt til seierherre på teknisk knock-out. Det fikk avisen Nordlys til å skrive i referatet fra stevnet:
«En fikk se for lite av hva Håkon [Nilsen] kan prestere, men den korte stunden han var i ringe, kunne en ane en ny storbokser i ham».[10]
I 1946 reiste Nilsen til Oslo for å være med i det norske mesterskapet, som gikk i Colosseum kino. Nilsen bokset normalt i 58-kilosklassen, men til dette mesterskapet hadde han pint seg ned i vekt slik at han kunne stille i 54-kilosklassen, bantamklassen. Han bet godt fra seg konkurrerte tre kamper på samme dag - og slo seg nesten til finalen. Han tapte for bergenseren Harry Hansen og ble nummer tre. Bronsemedalje i et norgesmesterskap var likevel ikke noe nederlag for Håkon Nilsen. Etter mesterskapet skrev Arbeiderbladet:
«Et gledelig innslag fra mesterskapet var bredden nordfra. En relativ liten by som Tromsø stilte opp med 4 mann, som alle så ut til å ha vært i de rette hender med omsyn til instruksjon. Alle sammen hadde de grunnleggende rett støt å bygge videre på. Bare en av dem - Håkon Nilsen - rakk fram til plassering, men han viste også i små glimt boksing som kunne ført ham helt fram til tittelen i bantam. Hans lange rette venstre er ikke god å komme utenom, men i Colosseum så vi bare rasjonert bruk av dem. Og merkelig nok gikk denne poeng-scorende stempelstangen best i siste runde».[11]
Landsdelslandslagskamper rediger
- 1945 | Nord-Sverige - Nord-Norge | 5-4 [8]
- 1946 | Nord-Norge - Nord-Sverige | 3-2
- 1947 | Nord-Sverige - Nord-Norge | 9-2 [12]
- 1949 | Nord-Sverige - Nord-Norge | 3-0
- 1950 | Nord-Norge - Nord-Sverige | 2-1
Uoffisielle kamper rediger
- 1947 | Aker kretslag - Nord-Norge | 3-2
- 1947 | Trondheim kretslag - Nord-Norge | 3-1
Meritter rediger
Fotball rediger
NNM-cupen rediger
- Mester 1949.
- Tapende finalist 1952.
Kretsmesterskap rediger
- Kretsmester klasse A 1936, 1937, 1938, 1946, 1950, 1951, 1952, 1953, 1954.
Annet rediger
- Regional ligamester i Skotland 1945.
- Cupmester med det norske armélandslaget i 1943.
Boksing rediger
Norgesmesterskap rediger
- 3. plass i klasse bantam.
Nord-norgesmesterskap rediger
- 2. plass i klasse fjærvekt.
Referanser rediger
- ^ a b Historisk befolkningsregister, oppført som Håkon Norgren Nilsen, Historisk befolkningsregister ID pc00000003319668, besøkt 25. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hansen, Jonny (2020). Vind ifra nord: 100 år med Tromsø Idrettslag. Tromsø: Tromsø Idrettslag. ISBN 978-82-993843-2-2. Tromsø: Tromsø Idrettslag. s. 85. ISBN 978-82-993843-2-2. Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). «"Fremragende fotballspiller som brakte den moderne fotballen med seg fra Storbritannia til TIL etter annen verdenskrig".» - ^ Salomonsen, Per; Anthonsen, Hugo (2010). TILbakeblikk på 90 år med ball. Tromsø: Tromsø Idrettslag. s. 85. ISBN 978-82-993843-1-5. Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). «I A-lagssammenheng hadde han debutert i 1936 som 16 åring. Riktignok var han bare reserve den gangen, men fra 1938 var han fast inventar på laget, og en av de viktigste brikkene i arbeidet med å bygge opp et nytt og slagkraftig TIL-lag etter at de gamle stjernene la opp etter NNM-finalen i 1937.» - ^ Foster, Richard (2020). «How English football responded to the second world war». The Guardian. Besøkt 18. oktober 2023. «[...] The remaining 82 Football League clubs were distributed into 10 regional leagues and football started again on 28 October [...]»
- ^ Hansen, Jonny (1996). Rød-hvit fotballglede 75 år med Tromsø Idrettslag. Tromsø trykk. ISBN 82-993843-0-3. «Under krigen var han stasjonert i en liten landsby som het Clackmannan i Skottland. Bare 600 mennesker bodde der, men fotballag hadde landsbyen. I 1945 vant Clackmannan eliteserien i sitt distrikt.»
- ^ Hansen, Jonny (2020). Hansen, Jonny (2020). Vind ifra nord: 100 år med Tromsø Idrettslag. Tromsø: Tromsø Idrettslag. s. 82. ISBN 978-82-993843-2-2. Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). - ^ Salomonsen, Per; Anthonsen, Hugo (2010). TILbakeblikk på 90 år med ball. Tromsø: Tromsø Idrettslag. s. 86. ISBN 978-82-993843-1-5. «Etter å ha spilt og trent på flotte gressbaner i fire og et halvt år, var det fryktelig for Håkon å komme hjem til dårlige grusbaner. Overgangen var brutal. Men han var forberedt på det. Han gledet seg til å komme hjem. 7. mai, den dagen krigen slutter, var Håkon i London og opplevde den vanvittige jubelen som preget britenes hovedstad da seieren over Hitler-Tyskland var et faktum.»
- ^ a b Museum Nord (11. desember 2016). «Gruppebilde. Mjølnergutter. ”Den lille landskamp” (1945). 5-4 tap i Boden mot Sverige Fremste rad fra v. nr.2 Sverre Olsen, nr.3 keeper Karl Pedersen, nr.5 Håkon Nilsen (TIL). Bakr...». Museum Nord. Besøkt 18. oktober 2023.
- ^ Hansen, Jonny (2020). Vind ifra nord: 100 år med Tromsø Idrettslag. Tromsø: Tromsø Idrettslag. s. 84. ISBN 978-82-993843-2-2. Sjekk
|isbn=-verdien: invalid character (hjelp). - ^ Jaklin, Ingvald (28. januar 1946). «Boksestevnet». Nordlys. s. 3. ««En fikk se for lite av hva Håkon [Nilsen] kan prestere, men den korte stunden han var i ringe, kunne en ane en ny storbokser i ham».»
- ^ Tranmæl, Martin (13. mars 1946). «Et særlig gledelig innslag». Arbeiderbladet. s. 6. «Et gledelig innslag fra mesterskapet var bredden nordfra. En relativ liten by som Tromsø stilte opp med 4 mann, som alle så ut til å ha vært i de rette hender med omsyn til instruksjon. Alle sammen hadde de grunnleggende rett støt å bygge videre på. Bare en av dem - Håkon Nilsen - rakk fram til plassering, men han viste også i små glimt boksing som kunne ført ham helt fram til tittelen i bantam. Hans lange rette venstre er ikke god å komme utenom, men i Colosseum så vi bare rasjonert bruk av dem. Og merkelig nok gikk denne poeng-scorende stempelstangen best i siste runde.»
- ^ Museum Nord (2016). «Nord-Sverige -- Nord-Norge. 9 - 2 Forran fra v: Sigurd Svedenborg, Mjølner, Knut Hatle, Kirkenes, Bjarne Solvang, Mosjøen (-1962) , Gunnar Schwenke, T.I.L. og Håkon Nilsen, T.I.L. ...». Museum Nord. Besøkt 18. oktober 2023.