Gwendolyn Brooks
Gwendolyn Elizabeth Brooks (født 7. juni 1917, død 3. desember 2000) var en amerikansk Pulitzerpris-vinnende poet. Hun ble utpekt til hoffpoet for Illinois i 1969, og til hoffpoetkonsulent for Kongressens bibliotek (Library of Congress) i 1985.[19]
| Gwendolyn Brooks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juni 1917[1][2][3][4] Topeka[5] | ||
| Død | 3. des. 2000[1][2][6][3] (83 år) Chicago[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, romanforfatter, lærer | ||
| Utdannet ved | Englewood Technical Prep Academy Hyde Park Academy High School Kennedy–King College (–1936) (akademisk grad: associate degree) Wendell Phillips Academy High School | ||
| Barn | Nora Brooks Blakely | ||
| Nasjonalitet | USA[7][8] | ||
| Gravlagt | Lincoln Cemetery | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1946)[9]
National Medal of Arts National Women's Hall of Fame (1988)[10] Pulitzerprisen for poesi (1950) (for: Annie Allen)[11] Library of Congress Living Legend (2000–)[12] Langston Hughes Medal (1979)[13] Anisfield-Wolf Book Award (1969) United States Poet Laureate (1985) Robert Frost Medal (1989) Jefferson Lecture (1994) Eunice Tietjens' minnepris[14] Black Literary Hall of Fame (1998)[15] Kuumba Liberation Award (1969) Academy of American Poets Fellowship (1999)[16] Shelley Memorial Award (1976)[17] Honorary degree from Spelman College (1986)[18] | ||
Bakgrunn og oppvekst rediger
Gwendolyn Brooks ble født i 1917 i Topeka i Kansas som det første barnet til David Anderson Brooks og Keziah Wims. Hennes mor var en tidligere skolelærer som forlot yrket da hun ble gift og mor, og hennes far var sønn av en rømt slave som kjempet i den amerikanske borgerkrigen, og som måtte gi opp sin drøm om å bli lege da han ikke råd til å studere medisin. Da Brooks var kun seks år gammel flyttet familien til Chicago i Illinois, hvor hun vokste opp. Hun ble kalt for «Gwendie» av sine nære venner da hun vokste opp.
Hennes hjem var en stabil og kjærlig familie, skjønt hun møtte rasistiske fordommer i nabolaget og på skolen. Hun gikk på Hyde Park High School, den ledende hvite skolen i byen, før hun flyttet over til en helsvart skole, Wendell Phillips, Brooks kom til sist til en integrert skole, Englewood High School. I 1936 tok hun eksamen ved Wilson Junior College. Disse fire skolene ga henne et perspektiv på den etniske dynamikken i byen som kom til å påvirke hennes skjønnlitterære arbeid senere.
Hennes entusiasme for å lese og skrive ble oppmuntret av hennes foreldre. Hennes far skaffet henne et skrivebord og bokhyller, og hennes mor tok henne med for å møte Harlemrenessansens poeter Langston Hughes og James Weldon Johnson: De anmodet henne om å lese moderne poesi.[20]
Forfatterskap rediger
Brooks utga sine første dikt i et barneblad da hun var 13 år gammel. Da hun var 16 år hadde hun fullført et hefte med rundt 75 utgitt dikt. Da hun var 17 år begynte hun å sende sine dikt til «Lights and Shadows», poesispalten i Chicago Defender, en afroamerikansk avis. Selv om hennes dikt strakte seg i stil fra tradisjonelle ballader og sonetter til å benytte bluesrytmen i frivers, var hennes figurer ofte trukket fra de fattige i byens indre. Etter å ha utgitt mer enn sytti dikt og mislyktes å få en fast posisjon ved Chicago Defender, begynte hun med en rekke jobber hvor hun tastet inn tekster.
Ved 1941 deltok hun i en rekke poesiarbeidsgrupper. En særlig innflytelsesrik arbeidsgruppe var organisert av Inez Cunningham Stark, som var en velstående hvit kvinne med en sterk litterær bakgrunn, og alle deltakere i hennes arbeidsgruppe var afroamerikanere. Gruppedynamikken viste seg å være særlig effektivt for den energiske Brooks, og hennes poesi begynte å bli tatt på alvor.[21] I 1943 mottok hun en pris for sin lyrikk fra Midwestern Writers' Conference.
Hennes første bokutgivelse var diktsamlingen A Street in Bronzeville, som ble utgitt i 1945 av Harper and Row. I disse diktene skildrer hun livet til afrikansk-amerikanere i Chicago. Debutboken ble svært godt mottatt av anmelderne. Hun mottok sitt første stipend fra Guggenheim, og tidsskriftet Mademoiselle kåret henne til en av sine ""Ten Young Women of the Year". I 1950 utga hun sin andre diktsamling, Annie Allen, som hun vant magasinet Poetrys Eunice Tietjens-pris og samtidig Pulitzerprisen for poesi for, den første Pulitzer som noen gang var gitt til afroamerikaner.
Æresbevisninger rediger
Etter at John F. Kennedy inviterte henne til å lese ved kongressbibliotekets poesifestival i 1962 begynte hun å undervise i kreativ skrivning. Hun underviste ved Columbia College Chicago, Northeastern Illinois University, Chicago State University, Elmhurst College, Columbia University, Clay College of New York, og University of Wisconsin–Madison. I 1967 var hun tilstede ved en forfatterkonferanse ved Fisk University hvor hun uttalte at hun gjenoppdaget sin svarthet. Denne gjenoppdagelsen er reflektert i In The Mecca, et langt dikt om en mor som søker etter sitt tapte barn i boligblokk i Chicago. Diktet ble nominert for den nasjonale bokprisen for poesi.
I tillegg ble hun utnevnt til staten Illinois' Poet Laureate, og i 1985 ble hun kongressbibliotekets poesikonsulent som etter et år ble endret til Poet Laureate. I 1988 ble hun innvalgt til National Women's Hall of Fame. I 1994 ble hun valgt ut til å holde den såkalte "Jefferson-forelesningen" (the National Endowment for the Humanities' Jefferson Lecture), som er en av de høyeste æresbevisningene innen amerikansk litteratur. I 1995 ble hun overrakt Den nasjonale medalje for kunstarter. I tillegg kom en rekke andre større og mindre æresbevisninger i årene som fulgte. En rekke bygninger er oppkalt til hennes ære.
Ekteskap og barn rediger
I 1939 giftet Brooks seg med Henry Blakely. De fikk to barn: Henry Blakely Jr. i 1940 og Nora Blakely i 1950.
Død rediger
Brooks døde den 3. desember 2000 i en alder av 83 år i sitt hjem i Chicago. Hun er gravlagt ved gravlunden Lincoln Cemetery i Blue Island, Illinois.
Norske oversettelser rediger
To av Brooks' dikt finnes i norsk oversettelse i antologien Svarte amerikanske dikt, som ble gitt ut av Det norske samlaget i 1979, i bokserien «Orion Ex». De to diktene er, i likhet med de øvrige diktene i antologien, oversatt til norsk av Ivar Teigum.[22]
Ett av diktene hennes er inntatt i antologien Masker og rytmer : afroamerikanske dikt 1960–1985, som ble gitt ut av Solum forlag i 1987. Samtlige dikt i denne antologien er gjendiktet til norsk av Olav Angell.[23]
I 2024 ga Forlaget Oktober ut Brooks' roman Martha Maud (1953) på norsk, i Vibeke Saugestads oversettelse. NRKs litteraturanmelder Anne Cathrine Straume kalte boken «ei gåve frå 1950-talet».[24]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gwendolyn-Brooks, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139862, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012394[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.nytimes.com, besøkt 10. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org, besøkt 10. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ccny.cuny.edu, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com, besøkt 4. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.chicagotribune.com, besøkt 26. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ poets.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ psa.fcny.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Poet Laureate Timeline: 1981-1990». Library of Congress. 2008
- ^ Williams, Kenny Jackson (1997): «Brooks' Life and Career» Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., Modern American Poetry
- ^ Alexander, Elizabeth red. (2005): The Essential Gwendolyn Brooks (American Poets Project), Library of America. ISBN 1931082871
- ^ Svarte amerikanske dikt. Samlaget. 1979. ISBN 8252109411.
- ^ «Opprør». Masker og rytmer : afroamerikanske dikt 1960–1985. Solum. 1987. s. 180–181. ISBN 8256004959.
- ^ Straume, Anne Cathrine (12. mars 2024). ««Ei gåve frå 1950-talet»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 15. mars 2024.
Bibliografi rediger
|
|
Eksterne lenker rediger
- Poems by Gwendolyn Brooks hos PoetryFoundation.org
- Audio and Poems by Gwendolyn Brooks hos Poets.org
- Some poems by Brooks hos Circle Brotherhood Association
- Gwendolyn Brooks Arkivert 17. desember 2008 hos Wayback Machine. hos Modern American Poetry
- Online guide to the Gwendolyn Brooks Papers, The Bancroft Library
- Lifetime Honors – National Medal of Arts
- NPRs intervju med Gwendolyn Brooks