Guvernementet Suvalki
Guvernementet Suvalki (russisk: Сувалкская губерния, polsk: Gubernia suwalska, litauisk: Suvalkų gubernija) var et russisk guvernement (gubernija) i Kongress-Polen i perioden 1867–1915 med Suwałki som provinshovedstad. På 1800-tallet gikk den grensen til dels så langt øst at Grodno og Marijampolė ble medregnet.[1]
Befolkning besto for en stor del av jøder (60.000 i i 1900 eller omkring 10 % av innbyggerne) og etniske litauere. Området lå helt vest i Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland (pale). Jødene der var etnisk mest knyttet til jødene i Vilnius, Kaunas og Hrodna i form av religion, språk (den litauiske varianten av jiddisch) og hadde mer forbindelse med russisk enn polsk kultur. Kongress-Polen hadde andre lover enn det russiske imperiet ellers og jødene i Polen hadde en vanskeligere situasjon enn jødene på andre siden av grensen. Etter det polske opprøret i 1863 fikk jødene i Polen betydelig større frihet og rettigheter enn i selve Russland noe som ble etterfulgt av omfattende jødiske utvandring til Polen.[2][3][4][5][6] Flere jødiske familier utvandret fra området til Norge på slutten av 1800-tallet.[7] Jødiske innvandrere til Sverige og Norge kom for en stor del fra denne provinsen.[8] En forholdsvis stor andel jøder utvandret til USA og slo seg ned i New York på midten/siste halvdel av 1800-tallet før masseutvandringen.[9][10]
Området var på 12551 km2 og hadde i 1910 667.300 innbyggere. Under første verdenskrig sto ved Masuren et slag mellom tyske og russiske styrker. Området ble etter første verdenskrig gjenstand for strid mellom Polen og Litauen, og i 1921 ble området delt der Polen overtok den sørlige/sørvestlige del, inkludert Suwałki by, og Litauen den nordlige/nordvestlige del omkring Marijampolė.[11][1]
Kilder rediger
- «Suvalki», Nordisk familjebok, 1918
Referanser rediger
- ^ a b Krapauskas, Virgil (1. september 1998). «Political change in Poland and Lithuania: The impact on Polish-Lithuanian ethnic relations as reflected in Lithuanian-language publications in Poland (1945–1991)». Journal of Baltic Studies. 3. 29: 261–278. ISSN 0162-9778. doi:10.1080/01629779800000111. Besøkt 16. november 2021.
- ^ Rosenne, S. (1978). Jacob Robinson—In Memoriam. Israel Law Review, 13(3), 287–297. doi:10.1017/S0021223700014291
- ^ Kaplan-Feuereisen, Omry; Mann, Richard (2008). «At the Service of the Jewish Nation: Jacob Robinson and International Law». Osteuropa. 8/10. 58: 157–170. ISSN 0030-6428. Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ Bush, J. A. (2016). Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer. Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review, 39, 259.
- ^ Wodziński, Marcin; Gellman, Uriel (1. desember 2013). «Toward a New Geography of Hasidism». Jewish History. 2 (engelsk). 27: 171–199. ISSN 1572-8579. doi:10.1007/s10835-013-9185-7. Besøkt 16. november 2021.
- ^ LEISEROWITZ, RUTH (1. august 2009). «To Go To or Through Prussia? Litvak Migratory Decisions in the Second Half of the Nineteenth Century and Their Consequences». Jewish Culture and History. 1-2. 11: 229–239. ISSN 1462-169X. doi:10.1080/1462169X.2009.10512126. Besøkt 16. november 2021.
- ^ Mendelsohn, Oskar (1912-1993) (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. s. 381. ISBN 8200025233.
- ^ Brinkmann, T. (Ed.). (2013). Points of Passage: Jewish Migrants from Eastern Europe in Scandinavia, Germany, and Britain 1880-1914. Berghahn Books, s 53.
- ^ Lifschutz, Ezekiel (1964). «Yiddish Autobiographies as a Source of American Jewish History». American Jewish Historical Quarterly. 3. 53: 253–263. ISSN 0002-9068. Besøkt 16. november 2021.
- ^ Weinryb, B. D. (1955). East European Immigration to the United States. The Jewish Quarterly Review, 45(4), 497-528.
- ^ Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1925.