Gustav Peter Blom
Gustav Peter Blom (født 4. juli 1785, død 28. oktober 1869) var sorenskriver i Nordre Jarlsberg og medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, hvor han representerte «Holmestrand, Jarlsberg Grevskab». Blom tilhørte slekten Blom fra Hurum. Han var blant annet far til forfatteren Hans Ørn Blom (1817–85), og farfar til Carl Peter Blom som grunnla kunstnerrestauranten Blom på Karl Johans gate i Oslo.
| Gustav Peter Blom | |||
|---|---|---|---|
 Gustav Peter Blom Maleri fra 1853 av Hedevig Lund | |||
| Født | 4. juli 1785[1][2] Holmsbu | ||
| Død | 28. okt. 1869[1][2] (84 år) Drammen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sorenskriver, skribent, amtmann | ||
| Barn | Hans Ørn Blom Peter Julius Blom | ||
| Parti | Unionspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Eidsvollsmann | |||
| Valgkrets | Jarlsberg Grevskab | ||
| Stortingsrepresentant fra Drammen | |||
| 1830–1832, 1833–1835, 1836–1838, 1839–1841, 1842–1844 og 1848–1850 | |||
| Valgkrets | Jarlsberg grevskap | ||
| Amtmann i Buskerud | |||
| 1831–1857 | |||
Fra 1831 til 1857 var Blom amtmann i Buskerud og i flere perioder stortingsrepresentant fra Drammen.
Blom var fra Hurum i Buskerud. I yngre år var han i 3 ½ år i Haderslev i Slesvig for å lære seg språk. Faren hadde planlagt at sønnen skulle fortsette i hans handelsvirksomhet, noe sønnen viste seg lite lysten til. Blom tok juridisk embedseksamen i 1807 og ble året etter sorenskriver i Nordre Jarlsberg. I 1810 kjøpte han Reggestad gård i Våle i nåværende Re kommune av sin svigerfar. I 1826 ble han byfogd og byskriver i Drammen for deretter å ta over som amtmann i 1831. Reggestad ble solgt og delt i 1834. I dag går E 18 gjennom eiendommen. Det eneste fra Bloms tid som eidsvollsmann er lysthuset og alleen opp til gården. Lysthuset ble restaurert i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 med bidrag fra bl.a. Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond, fylkeskommunen og kommunen.
Han giftet seg med Anna Catharina Møller, og senere med Valborg Maria Ørn.[3]
Politisk virksomhet rediger
På riksforsamlingen på Eidsvoll tilhørte Blom unionspartiet. Til Stortinget ble han valgt inn første gang i 1830, videre var han stortingsmann i 1833, 1836, 1836-37, 1839, 1842 og 1848. Både i 1830, 1833 og 1836-37 var han formann i næringskomiteen. I 1839, 1842 og 1848 var han formann i næringskomite nr. 1. Ellers var han i 1830 formann i en komité om brannvesenet, i 1833 var han formann i matrikkelkomiteen og i 1839 i komiteen om navigasjonsloven.
Blom var medlem av hovedmatrikkelkommisjonen 1823-38 og reiste da landet rundt. Også andre kongelige kommisjoner var han medlem av. Han satt i sølvverkskommisjonen for Kongsberg både i 1833, 1846 og 1853. Andre kommisjoner der han var representert, var en om bergsverksloven i 1837, om handelsloven i 1838 og om fattigvesenet i 1843. Han la ut på studiereise til Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og England for å se på fattigvesenet der. Blom var så formann i kommisjonen om skogvesenet 1849-50 og i kommisjonen om sagbruksvesenet 1852. I 1852 og 1852-53 var Blom medlem av interimsregjeringen.
Forfatterskap rediger
Blom var en aktiv forfatter. Blant hans viktigste arbeider er Bemerkninger paa en reise i Nordlandene 1827 fra 1830, Das Königreich Norwegen, statistich beschrieben (1843) og Geschichte der Staatsveränderung Norwegens fra 1858. Det siste arbeidet kom ut på norsk i en større utgave i 1860.
Dagbok fra Eidsvoll rediger
Blom var blant representantene på riksforsamlingen som skrev dagbok, og han kommenterte både forhandlingene og aktiviteter utenom nesten daglig.[4] 7. mai er siste nedtegnelse. Eli Fure skriver i boken Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til at: «Hans dagbok er omsvøpsløst syrlig og ironisk, tildels giftig.»[4] Dagboken er publisert i Historisk tidsskrift, 3. Række, bd.1.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 1. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 104-105[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bernt Moe: Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814–1845, s. 31.
- ^ a b Eli Fure: Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til, Dreyers Forlag 1989, side 345, ISBN 82-09-10541-8 digital utgave
Kilder rediger
- Biografisk informasjon om Gustav Peter Blom , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K digital utgave side 104-105
- Gustav Peter Blom fra Eidsvoll 1814
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans med slektsvåpenet på Grunnloven 17. mai 1814
- Anne Merete Knudsen: Gustav Peter Blom og Reggestad gård i Våle, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014
Eksterne lenker rediger
- (en) Gustav Peter Blom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- Dokumenter etter Gustav Peter Blom på Digitalarkivet
- (no) Publikasjoner av Gustav Peter Blom i BIBSYS