Gustav Franz Wagner

Gustav Franz Wagner (født 18. juli 1911 i Wien i Østerrike, død 3. oktober 1980 i Atibaia i Brasil) var SS-offiser og nestkommanderende ved den tyske dødsleiren Sobibór i Polen, der mer enn 200.000 for det meste jøder ble gasset i hjel.

Gustav Franz Wagner
Født18. juli 1911Rediger på Wikidata
Wien
Død3. okt. 1980Rediger på Wikidata (69 år)
São Paulo
BeskjeftigelseOffiser, underoffiser, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Nazi concentration camp commandant Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetØsterrike
Nazi-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel

Han flyktet til Brasil etter krigen hvor han levde frem til sin død. Han ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene.

Liv og virke rediger

Nazist rediger

Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østrrike fortsatt forbudte – Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei i Wien. På grunn av illegale graffiti (hakekors) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til Det tyske rike for å unngå flere arrestasjoner.

Han hadde graden Oberscharführer i SS.

Annen verdenskrig rediger

I begynnelsen av andre verdenskrig deltok Wagner i Nazitysklands eutanasiprogram, Aktion T4; han var plassert i Hartheim i ved Linz.[1]

I dødsleiren Sobibór var Wagner kommendanten Franz Stangls nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i Treblinka, ble Wagner utnevnt til Sobibórs nye kommandants, Franz Reichleitners, stedfortreder. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og sadisme. Gustav Franz Wagner slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også spedbarn.[2] Som følge av dette fikk han tilnavnet Welfel (jiddisch: ’vargen’).

Etterkrigstiden rediger

Etter krigsslutt flyktet Wagner sammen med Stangl til Brasil.

Han ble han dødsdømt in absentia under Nürnbergprosessene. Han klarte å flykte sammen med Franz Stangl til Brasil. Der fikk Wagner fast oppholdstillatelse den 12. april 1950 og bodde der under prevdonymet Günther Mendel til han ble arrestert 30. mai 1978. Utleveringsbegjæringer fra Israel, Østerrike, Polen og Tyskland ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.

Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i oktober 1980. Han ble funnet med en kniv i brystkassen.

Litteratur rediger

  • Yitzhak Arad: Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps, Bloomington: Indiana University Press 1987, s. 191f.
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing (engelska). New York: Cambridge University Press. 2005. ISBN 0-521-53854-8. 

Referanser rediger

  1. ^ Klee 2007, s. 649
  2. ^ Arad 1999, s. 191f