Gustav Böss
Gustav Böß (norske bokstaver: Böss, født 11. april 1873 i Gießen, død 6. februar 1946 i Bernried; fullstendig navn Gustav August Johann Heinrich Böß) var en doktorpromovert jurist og kommunalpolitiker fra partiet DDP som fra 20. januar 1921 til 7. november 1929 var overborgermester (Oberbürgermeister) i Berlin.
| Gustav Böss | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 11. apr. 1873[1][2] Gießen | ||
| Død | 6. feb. 1946[2] (72 år) Bernried am Starnberger See | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Giessen | ||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[2] | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof Gießen | ||
| Medlem av | Corps Hassia-Gießen zu Mainz | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Böss var sønn av en prokurist. Han gikk på realgymnas i Giessen og studerte deretter rettsvitenskap og økonomi ved Ludwigs-Universität Gießen og avsluttet med doktorgraden.
Karriere rediger
Etter virke innen finansforvaltningen i storhertugdømmet Hessen og i forvaltningen i Preußisch-Hessische Eisenbahngemeinschaft, ble han fra 1910 byråd for samferdsel i Schöneberg under borgermestrene Rudolph Wilde og Alexander Dominicus. I 1912 ble han med sitt medlemskap for Berlin-Schöneberg i «Zweckverband Groß-Berlin» etter forslag fra Deutsche Demokratische Partei (DDP) valgt til Kämmerer for byen Berlin.
Overborgermester rediger
Den 20. januar 1921 ble Gustav Böß valgt av Berliner Stadtverordnetenversammlung til overborgermester, støttet av stemmer fra SPD. Dessuten var han fra 1921 til 1929 medlem av det prøyssiske statsråd.
Böß engasjerte seg for en sterkere sentralisering av Stor-Berlin, noe som imidlertid gang på gang med avverget av distriktsembedene.[trenger referanse] Han fikk etablert flere spill og sportsfasiliteter og anlagt flere parker, noe som tildels ble finansiert av næringslivet i byen.[trenger referanse] I hans regjeringstid ble Poststadion bygget, sportspalassene i Charlottenburg, ved utkanten av Grunewald og i Volkspark Jungfernheide, og Dominicus-Sportplatz i det senere Sportzentrum Schöneberg, og Mommsenstadion. Han engasjerte seg også for kunsten, blant annet ved forvandlingen av Deutsches Opernhaus til Städtische Oper Berlin, og fremmet av unge kunstnere ved de regelmessige rådhuskonserter han fikk i stand fra og med 1924.[trenger referanse] I hans tid bygde man også Messe Berlin og lufthavnen Tempelhof.
Den 7. november 1929 bestemte Böß seg for å nedlegge sitt verv. Dagen før hadde han for pressen erklært sin uskyld i Sklarek-skandalen, som omfattet hans eget og flere andre partier.[trenger referanse] Han innså at han ikke hadde den fornødne tillit lenger. Brødrene Sklarek hadde illegalt skaffet seg et leveringsmonopol for sykehus og annet og begått kredittbedrageri.[trenger referanse] Böß var viklet inn i skandalen ved det at hans hustru hadde fått kjøpe en kostbar pels til spottpris.[trenger referanse] Slike klestransaksjoner hadde vært Sklarek-brødrenes metodikk overfor politikere.[trenger referanse] Differansen mellom kjøpepris og egentlig verdi, 1000 Reichsmark, gav Böß i ettertid til et veldedig formål.[trenger referanse] Han kjøpte et bilde for 800 riksmark, og lot to nødlidende svigerinner tilkomme 200 riksmark. En meddelelse om dette til Firma Sklarek ble ikke gitt.[3]
På grunn av denne damepelsaffæren ble det innledet en granskning mot Böß, som i første instans munnet ut i at han måtte fratre, noe som derpå ble omgjort.[trenger referanse] Saken bølget frem og tilbake, og i tillegg til at han hadde gått av, betalte han også en bot som tilsvarte en månedslønn.[trenger referanse]
Nasjonalsosialismens tid rediger
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelse ble det i 1933 nye granskninger. Man mente at han hadde innkassert for meget til dekning av kostnader, og latt sin tjenestebolig oppgradere til en urimelig høy pris. Beskyldningene viste seg ikke å holde og noen anklage ble ikke ikke reist mot ham. Men i ni måneder hadde Böß sittet i forvaringsarrest.[4]
I 1934 flyttet Böß først til München og bodde deretter og frem til sin død den 6. februar 1946 i Bernried am Starnberger See.
Trivia rediger
Det ble skrevet en couplet om borgermester Böß og Sklarek-skandalen etter melodien til «Schöner Gigolo, armer Gigolo» (musikk av Leonello Casucci):
- Bürgermeister Böß, Bürgermeister Böß,
- denke nicht mehr an die Zeiten,
- als Du warst im Amt,
- gingst in Seid´ und Samt,
- konntest Deutschlands Zukunft leiten,
- Stellung ging passé, Sklarek sagt adé,
- schöner Nerz, du liegst in Fransen,
- und da kriegst Du noch zum Lohn
- eine klotzige Pension,
- nun geh und lass das Streiten.
Litteratur rediger
- (de) Ernst Kaeber: «Böß, Gustav.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 408 f. (digitalisering).
Referanser rediger
- ^ oppført som Gustav Böß, www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christian Engeli (1971). Gustav Böß Oberbürgermeister von Berlin 1921 bis 1930 (schriftenreihe des Vereins für Kommunalwissenschaften e.V. Berlin). Stuttgart Berlin Köln Mainz: W. Kohlhammer. s. 226ff.
- ^ Christian Engeli (1971). Gustav Böß Oberbürgermeister von Berlin 1921 bis 1930 (schriftenreihe des Vereins für Kommunalwissenschaften e.V. Berlin). Stuttgart Berlin Köln Mainz: W. Kohlhammer. s. 247ff.