Gustav-Adolf von Zangen
Gustav-Adolf von Zangen (født 7. november 1892 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen i Det tyske rike, død 1. mai 1964 i Hanau) var en tysk general under andre verdenskrig som blant annet hadde kommandoen over den tyske 15. armé i Nederland i 1944. Zangen deltok også i første verdenskrig.
| Gustav-Adolf von Zangen | |||
|---|---|---|---|
 Zangen ved vestfronten i 1944 | |||
| Født | 7. nov. 1892[1] Darmstadt, Hessen | ||
| Død | 1. mai 1964[1] (71 år) Hanau, Hessen | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politi | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Hæren (Wehrmacht), Den tyske keiserlige hær | ||
| Tjenestetid | 1911–1945 | ||
| Militær grad | General | ||
| Enhet |  Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | 15. armé 17. infanteridivisjon | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Militær karriere rediger
Første verdenskrig rediger
Under første verdenskrig ble han tildelt Jernkorset og fikk graden løytnant. Våren 1917 avanserte han til brigadeadjutant og ble så 1. ordonnansoffiser i 15. divisjon. Han ble såret flere ganger under krigen.
Etter krigen ble han dimittert fra hæren den 31. januar 1920 og ansatt i politiet. Der steg han til politi-oberstløytnant og ble denne tjenestegrad den 1. august 1935 inntatt i Wehrmacht. Han ble utnevnt til kommandør for II. bataljon av 51. infanteriregiment. Den 1. mars 1938 ble han oberst og den 10. november 1938 til kommandør for 88. infanteriregiment, som var bestanddel av 15. infanteridivisjon.
Annen verdenskrig rediger
Før han fikk kommando over den 15. armé, hadde han kommandert den 17. infanteridivisjon i Russland, et korps i Frankrike i 1943 og, i en kort periode, en hæravdeling i Italia, Armee Ligurien, som var en tysk-italiensk enhet.
Under kampene i Frankrike i 1944 hadde han holdt området Pas-de-Calais, men ble tvunget til å trekke seg tilbake til Nederland sammen med andre divisjoner, der han satte inn styrken sin for å hindre den allierte invasjonen av Nederland før (ved Walcheren) og under Arnhem-operasjonen og så i slaget ved Schelde ute ved kysten. Hans styrker forhindret i månedsvis at allierte forsyninger kunne bringes i land i Antwerpen, noe som førte til at de fikk stadig lengre og vanskeligere forsyningslinjer.
Under Ardenneroffensiven fikk han i oppgave å holde de amerikanske og britiske styrker i nord for tyskernes angrepspunkt.
Deler av hans armé kjempet i begynnelsen av mars 1945 mot de vestlige styrkers Operation Lumberjack, som blant annet førte til at amerikanerne den 7. mars 1945 klarte å erobre Ludendorff-broen over Rhinen ved Remagen, noe som antagelig forkortet krigen. Han overgav seg til de allierte i april 1945 i den omringede Ruhr-lommen.
I 1942 ble han tildelt Jernkorsets ridderkors, og i 1944 ridderkorset med ekeløv.
Han døde i Hanau i 1964.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Walther-Peer Fellgiebel: Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945. 2000, Podzun-Pallas-Verlag, ISBN 3-7909-0284-5.