Guo Wei
Guo Wei (kinesisk: 郭威, født 10. september 904[2] i Yaoshan 堯山 - i det moderne Longyao fylke i Hebei i Kina, død 22. februar 954[3]), også kjent ved sitt tempelnavn Taizu (太祖), var den grunnleggende keiser av Kinas kortlivede Senere Zhou i de fem dynastiers og ti kongerikers tid, og regjerte fra 951 til sin død.
| Guo Wei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 904 Longyao | ||
| Død | 22. feb. 954 (49 år) Kaifeng | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Chai 楊淑妃 (後周太祖) 張貴妃 (後周太祖) 董德妃 (後周太祖) | ||
| Far | Guo Jian[1] | ||
| Mor | 章德皇后 (後周慶祖) | ||
| Søsken | 福慶長公主 | ||
| Barn | 郭侗 郭信 莒国长公主 Princess Shou'an of Later Zhou 永寧公主 (後周太祖) | ||
| Nasjonalitet | Det yngre Zhou-dynastiet[1] | ||
| Gravlagt | Xinzheng | ||
Han hadde tilnavnet Spurve-Guo (郭雀兒) på grunn av en spurveformet tatovering på halsen.[4] Hans vei til makten var fra vervet som assisterende militærkommisjonær i Det senere Han-dynasti. Han grunnla det senere Zhou i 951.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Da Guo Wei ble født i 904 i Yaoshan hadde Tang-dynastiet forfalt i regioner kontrollert av krigsherrer som bekjempet hverandre. Guo var bare småbarnet da familien flyttet til Taiyuan (i dagens Shanxi), idet hans far Guo Jian (郭簡) ble prefekt (刺史) av Shunzhou (順州, moderne Shunyi i Beijing) under den fra Taiyuan herskende krigsherre Li Keyong. Ikke lenge etter ble Guo Jian drept av krigsherren Liu Rengongs styrker som erobret Shunzhou, og innen Guo Wei felte melketennene døde også hans mor, fru Wang (王氏). Nå var han foreldreløs, og ble oppdostret av sin fjerne slektning fru Han (韓氏).[2][5]
Guo Wei vokste opp til å bli en muskelsterk ung mann mer interessert i krigskunst enn i jordbruk. Han var også glad i sterk drikke og i pengespill[6] og havnet ofte i slagsmål. Som 17-åring flyktet han for å unngå å bli arrestert, og slo seg ned hos bekjentskapet herr Chang (常氏) i Huguan nær Luzhou (潞州, det moderne Changzhi i Shanxi). Litt etter gikk han inn i de militære styrker under Luzhous interimregent (留後) Li Jitao.
Li Jitao tjente Jin, regjert av Li Keyongs sønn Li Cunxu, men la i virkeligheten planer om å gå over til Det sene Liang, Jins erkefiende. Han var derfor mer oppsatt på å rekruttere tapre og dyktige soldater enn i å håndheve lovene, slik at da en beruset Guo stakk i hjel en truende slakter på et marked etter en krangel, lot han Guo gå fri, og kalte ham snart tilbake til å gjøre tjeneste for ham igjen.[2]
Karriere under Det sene Tang rediger
I 923 etablerte Li Cunxu Det sene Tang og styrtet Det sene Liang. Li Jitao ble drept få måneder etter, og alle hans tidligere soldater, blant dem den 19-årige Guo Wei, ble assignert til rotende kavaleritjeneste. Ettersom Guo var lesekyndig og god i regning, ble han raskt offiser. Han kastet seg over den tilgjengelige litteratur om militær strategi så meget han maktet, og satte særlig pris på Vår- og høst-annalene for en videre verden (閫外春秋), anbefalt ham av en blodsbroder, Li Qiong (李瓊).[5][7]
I 927 anførte Sene Tang-keiser Li Siyuan personlig en hær for å nedkjempe Zhu Shouyins opprør. Guo Wei, da under general Shi Jingtangs lederskap, var blant de første soldater som besteg fylket Xuns forsvarsvoll (i det moderne Henan). Shi erkjente Guos litterære talent og gav ham i oppdrag å holde skikk på de militære nedtegnelser. Guo viste seg å bli meget populær blant generaler og ministre.[2]
Karriere under Det sene Jin rediger
Det sene Tang ble avløst av Det sene Jin i 936.
Karriere under Det sene Han rediger
Det senere Han ble grunlagt av en shatuotyrker ved navn Liu Zhiyuan, posthumt husket som Gaozu av det sene Han. Guo Wei var allerede kjent med livet under shatuotyrkerne, ettersom han hadde levd under deres styre siden han var 19 år gammel. Hav var assisterende militærkommissær til grunnleggeren av Det sene Han. Men da en tenåring besteg troene i 948, utviklet det seg en hoffintrige som gjorde det mulig for Guo å tilrane seg tronen under et kupp og utrope seg selv til keiser for Det senere Zhou-dynasti på nyttårsdagen i 951.
Keiser rediger
Han var den første han-kinesiske keiser i det nordlige Kina siden 923. Hans styre var kompetent og han gjennomførte reformer som hadde til hensikt å lette den store kinesiske bondeklassens levekår.
Han døde imidlertid av sykdom i 954 etter tre års styre.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Song Shi (宋史) [History of Song]. 1345.
- Wudai Shi (五代史) [History of the Five Dynasties]. 974.
- Ouyang Xiu (1073). Wudai Shiji (五代史記) [Historical Records of the Five Dynasties].
- Sima Guang (1086). Zizhi Tongjian (資治通鑑) [Comprehensive Mirror for Aid in Government].
- Mote, F.W. (1999). Imperial China (900–1800). Harvard University Press. s. 13–14.