Gunnar Knudsen (fiolinist)
Gunnar Knudsen (født 30. juli 1907 i Drammen, død 18. juni 2003 i Oslo) var en norsk fiolinist og kapellmester.
| Gunnar Knudsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juli 1907[1] Drammen[1] | ||
| Død | 18. juni 2003 (95 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fiolinist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Knudsen studerte i Oslo med konsertmester Gustav Fr. Lange og videre ved musikkhøyskolen i Berlin årene 1929 til 1930. Mellom 1934 og 1935 studerte han i Berlin med professor Gustav Havemann. Han debuterte i Universitetets Aula i Oslo den 5. oktober 1928. På programmet sto bl.a. César Francks sonate i A-dur og Bruchs fiolinkonsert nr. 2 i d-moll akkompagnert av Melvin Simonsen på piano.
I den spede starten på karrieren var Gunnar Knudsen usikker på om han hadde det som behøvdes for å kunne leve av fiolinen. Han spurte derfor datidens store operasangerinne, sopranen Kirsten Flagstad, til råds. Flagstad, som betalte ham for å akkompagnere henne under øving, anbefalte ham på det sterkeste å fortsette å spille.
Karrieren før krigen rediger
Fra 1928 til 1938 var han ansatt som førstefiolinist i Filharmonisk Selskaps Orkester og i NRKs radioensemble i Oslo (en forløper til Kringkastingsorkesteret). I 1938 fikk Knudsen en anmodning fra NRK om å være med på å bygge opp Stavanger Radioensemble (også kalt «Stavangerensemblet»). Fra 1938 til 1944 var han leder for Stavangerensemblet og samtidig kapellmester i Stavanger Byorkester som nå heter Stavanger Symfoniorkester.
Tiden på Grini rediger
Knudsen drev aktivt motstandsarbeid under krigen, og i 1944 ble han og hans kone Judith fengslet og sendt til Grini hvor de satt til krigens slutt. Der opprettet Knudsen «Griniorkesteret» som spilte for medfangene. Under Grinis berømte julekabaret i 1944 var han med å akkompagnere Otto Nielsen og hans Grinikvartett. Under oppholdet på Grini fikk Knudsen, som likte å stå opp tidlig, lurt seg til å gå i fellesdusjen grytidlig om morgenen for å unngå å måtte slåss om plassen med medfangene. En dag gikk det i døren mens han dusjet, og Knudsen trodde han var avslørt av tyskerne. Inn kom imidlertid Norges kommende statsminister Einar Gerhardsen, som hadde fått samme idé. De to møttes dermed daglig til morgenstell og samtaler frem til løslatelsen.
Av takknemlige medfanger fikk Knudsen senere en Carlo Bergonzi-fiolin fra 1735 i gave.
Karrieren etter krigen rediger
Etter krigen ledet Knudsen NRKs underholdningsorkester en kortere periode (1945 til 1946) før han i 1946 innledet en periode som frilansmusiker og solist. Fram til 1959 besøkte han de fleste hovedstedene i Europa og en rekke byer i USA, og han var solist med en rekke orkestre. I denne perioden hadde Gunnar Knudsen alltid «inne» 12 fiolinkonserter som dirigentene kunne velge mellom.
Knudsen hadde som første nordmann konsert i Carnegie Hall i New York hvor blant andre Stokowski og Rachmaninov satt i salen. I Carnegie Hall deltok han også i såkalte soiréer, som var populære for New York-fiffen på denne tiden. Her samlet man verdensenerne innenfor ulike fagfelt, som holdt foredrag og opptrådte for publikum. Gunnar Knudsen fikk dermed navnet sitt på samme plakat som blant andre Albert Einstein og Albert Schweitzer. I forbindelse med en slik soirée kom han en kveld i skade for å ta frakken til Einstein i garderoben i stedet for sin egen, noe Einstein oppdaget i siste øyeblikk. Det viste seg at Knudsens egen frakk var blitt stjålet. Disse soiréene førte også til at Knudsen og ektefellen Judith fikk en rekke invitasjoner, og de var blant annet gjester hos flere av datidens mest kjente Hollywood-stjerner.
Knudsen avsluttet karrieren som fiolinist i operaorkesteret i Oslo fra 1959 til 1977. Han var også aktiv i hele Norden som foredragsholder i skoler, folkeakademier og lignende. Spesielt kjent var han for sitt Ole Bull-program, som inkluderte foredrag om Bull kombinert med oppførelse av Ole Bulls musikk på komponistens egne fioliner.
Gunnar Knudsen var fra 1933 gift med stortingsstenograf Judith Knudsen (født Fjeld).
Annet rediger
I 1978 mottok Knudsen Statens stipend for utøvende kunstnere.
Vår tids mest kjente fiolinist, Arve Tellefsen, spilte i Gunnar Knudsens begravelse i 2003.
Innspillinger rediger
- 1936: Edvard Grieg: Norsk dans, op. 36 nr. 2 (arr. fiolin og piano) • Johan Halvorsen: Veslemøys sang, med Robert Riefling (piano). Colombia GN 195, 78-plate
- 1936: Ole Bull: Seterjentens søndag, med Robert Riefling (piano). Colombia GN 196, 78-plate
- Ukjent år: Henri Eccles: Sonata in G Minor • Max Reger: Aria, op. 103a • Gunnar Knudsen: Norwegian Rhapsody • Gunnar Gjerstrøm: The Myth, med Eva Garcia (piano). Music Library MLR 5002, LP
Referanser rediger
- ^ a b Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no92009349, besøkt 30. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Steenstrup, Hjalmar (1973). Hvem er hvem? (11 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 8203048862.
- Stenberg, Einar (25. juni 2003). «Nekrologer: Gunnar Knudsen». Aftenposten.
- «Nekrolog: Gunnar Knudsen er død». Stavanger Aftenblad. 27. juni 2003.
- Voll, Stig Ove (10. september 2017). «Staccatoer og alskens flotte løp». steinkaker.no. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 3. november 2017.
Eksterne lenker rediger
- [1] Gunnar Knudsen spiller «Seterjentens søndag» sammen med Robert Riefling i et opptak fra Berlin 1936