Gunnar Ekelöf
Gunnar Ekelöf (født 15. september 1907 i Stockholm, død 16. mars 1968) var en svensk forfatter, oversetter og medlem av Svenska Akademien (fra 1958).
| Gunnar Ekelöf | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. sep. 1907[1][2][3][4] Stockholm | ||
| Død | 16. mars 1968[1][2][3][4] (60 år) Sigtuna | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, lyriker,[5] skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Morsmål | Svensk | ||
| Språk | Svensk,[6] engelsk[7] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien (1958–1968) | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Doblougprisen (1951)
De Nios Stora Pris (1951) Tidningen VIs litteraturpris (1949) Bellmanprisen (1953) Litteraturfrämjandets store pris (1957) Bellmanprisen (1961) Nordisk råds litteraturpris (1966) Bellmanprisen (1967) | ||
| Periode | Art nouveau, surrealisme | ||
| Notable verk | Non Serviam, Diwan on the Prince of Emgion | ||
Gunnar Ekelöf kom fra en velsituert familie, og kunne studere ute i Europa. I Kreuger-konkursen 1932 mistet han det meste av midlene, og det var grunnen til at han egnet seg til diktningen yrkesmessig. Den første store diktsamlingen, sent på jorden, kom i 1932.
Han blir ansett som Sveriges første surrealist. Under et besøk i Frankrike kom han i kontakt med strømningen gjennom verk av Igor Stravinskij, Constantin Brancusi og den tidlige Robert Desnos, noe som satte tydelige spor i det tidlige forfatterskapet.
Ekelöf var medredaktør i det litterære tidsskriftet Karavan som det ble utgitt fem nummer av i 1934–1935.
Gjennombruddet kom i 1941 med diktsamlingen Färjesång og kortprosasamlingen Promenader. Disse verkene markerte en ny periode i skrivingen, mer intellektuelt og resonnerende. Den siste fasen av diktningen er sterkt preget av orientalisme.
Ekelöf huskes ikke bare som poet, men like mye for den livsfilosofi og de personlige standpunktene diktene hans uttrykker. Mange regner Ekelöf som Sveriges viktigste poet og en av de viktigste kulturpersonlighetene i sin samtid. Han er oversatt til flere språk.
Bibliografi (utvalg) rediger
- sent på jorden (1932)
- Fransk surrealism (1933) (oversettelser)
- Dedikation (1934)
- Hundra år modern fransk dikt (1934) (oversettelser)
- Sorgen och stjärnan (1936)
- Köp den blindes sång (1938)
- Färjesång (1941)
- Promenader (1941)
- Non serviam (1945)
- Utflykter (1947)
- Om hösten (1951)
- Strountes (1955)
- Blandade kort (1957)
- Opus incertum (1959)
- En Mölna-elegi (1960)
- Valfrändskaper (1960) (oversettelser)
- En natt i Otocac (1961)
- Livet i ett svunnet Stockholm (sammen med Gunnar Reinius) (1963)
- Diwán över Fursten av Emgión (1965)
- Sagan om Fatumeh (1966)
- Vägvisare till underjorden (1967)
Posthume utgivelser rediger
- Partitur (1969)
- Lägga patience (1969)
- En självbiografi (1971)
- En röst (1973)
- Grotesker (1981)
- Variationer (1986)
- Drömmen om Indien (1989)
Litteratur rediger
- Olof Lagercrantz «Jag bor i en annan värld men du bor ju i samma» (1994)
- Carl Olov Sommar «Gunnar Ekelöf. En biografi» (1989)
Priser og utmerkelser rediger
- Bellmanprisen 1967
- Nordisk råds litteraturpris 1966 (for, Diwan över fursten av Emgión)
- Bellmanprisen 1961
- Hedersdoktor i Uppsala 1958
- Litteraturfrämjandets stora pris 1957
- Bellmanprisen 1953
- Gustaf Fröding-stipendet 1952
- De Nios stora pris 1951
- Tidningen VI:s litteraturpris 1949
Svenska Akademien rediger
Ekelöf ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 17. april 1958 og tok sete på stol nummer 18 den 20. desember samme år.[8]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gunnar Ekelof, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gunnar-Ekelof, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19351[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ekelöf-gunnar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nationalencyklopedin, NE.se-ID gunnar-ekelöf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/26455; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26455.
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901629g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901629g.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 122455907, Wikidata Q16744133
- ^ «Ledamotsregister: Ekelöf, Gunnar». Svenska Akademien. Besøkt 16. august 2016.
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Bertil Malmberg |
Svenska Akademien, Stol nr 18 (1958–1968)
|
Etterfølger: Artur Lundkvist |
| Forrige mottaker: William Heinesen og Olof Lagercrantz |
Vinner av Nordisk råds litteraturpris (1966)
|
Neste mottaker: Johan Borgen |