Gulistan-traktaten
Gulistan-traktaten av 1813 var en fredsavtale mellom Russland og Persia, signert 24. oktober (5. november etter vestlig tidsregning) i landsbyen Gulistan i Karabakh på slutten av Den russisk-persiske krig (1804-1813). (29. shawal 1228 etter den islamske kalenderen)
_by_Anosov.jpg)
Traktaten ble satt opp av sir Gore Ouseley fra Storbritannia som fungerte som mekler, og ble signert av Haji Mirza Abol Hasan Khan fra den iranske side.
Gjennom denne traktaten:
- Persia (Iran) mister alle sine territorier nord for elven Araks og er tvunget via denne traktaten til å anerkjenne russisk autoritet over dem fra da av. Disse landene inkluderer:
- Alle byene og landsbyene i Dagestan.
- Alle byene og landsbyene i Georgia inkludert alle landsbyene på kysten av Svartehavet.
- Iran mister sine rettigheter til å seile på Kaspihavet og Russland blir gitt eksklusive rettigheter til å stasjonere sine militære flåter i Kaspihavet.
- Begge land går med på å etablere frihandel, der russerne har fri adgang til å utføre forretninger hvor som helst i Iran.
- Russland lover til gjengjeld å støtte Abbas Mirza som arving til den persiske tronen etter Fath Ali Shahs død. (som ikke skjer)
Noen historikere hevder at Russlands anneksjon av Transkaukasus-territoriene gav deres befolkning beskyttelse fra invasjoner på persiske territorier og førte til fred og relativ økonomisk stabilitet. Andre mener at folkene i Transkaukasus ble frarevet sine rettigheter for selvbestemmelse og ble påtvunget integrasjon med Russland, særlig de sjiittiske folkene i Kaukasus som har sterke kulturelle bånd med Persia.
Iran ser offisielt på denne og den etterfølgende Turkmantsjaj-traktaten som en av Irans mest ydmykende traktater noen gang signert. Traktaten er også regnet av iranerne som hovedgrunnen til at Fath Ali Shah er sett på som en av Irans mest inkompetente herskeren som huskes.