Guldbergs salmebok

Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer (Guldbergs salmebok) er ei salmebok som ble utviklet av biskop Ludvig Harboe og Ove Høegh-Guldberg og autorisert i 1778.

Guldbergs salmebok. Dette er Niels Schiørrings utgave fra 1783, som inneholdt noter til salmene

Bakgrunn

Den danske statsministeren Ove Høegh-Guldberg oppnevnte i kongens navn (Christian VII) en tomannskommisjon, bestående av selg selv og biskopen på Sjælland, Ludvig Harboe, som skulle utvikle ei ny salmebok. De ønsket å modernisere Kingos salmebok, først og fremst ved å renske ut de salmene som ikke hadde den nødvendige «riktighet, verdighet og styrke» eller hadde for svak poesi. For å erstatte salmene de ville ta ut av den autoriserte salmeboka, fikk Birgitte Cathrine Boye kongelig pengestøtte for å skrive og oversette salmer.

«En Samling af gamle og nye Psalmer»

Salmeboka har 438 salmer som er hentet fra disse kildenee:

• 32 fra Thomissøns salmebok
• 101 fra Kingos salmebok
• 144 fra Erik Pontoppidans salmebok
• 161 nye salmer, av disse var 24 fra Tyskland, 133 fra Danmark og 2 fra Norge.

124 av de 133 nye danske salmene i boka er skrevet av Birgitte Cathrine Boye. De to norske er skrevet av Johan Vibe. Boye oversatte også salmer, slik at i alt 146, en tredel av salmene, kan knyttes til henne.

Redaksjon og autorisasjon

Boka er ordnet etter kirkeåret, med utvalgte salmer for hver søndag og ellers salmer for andre kirkelige handlinger. Videre har boka noen morgen- og kveldssalmer og mot slutten hele 38 salmer med Jesu lidelse som tema.

Guldbergs salmebok introduserte noen pietistiske salmer fra Pontoppidans salmebok til bruk i norske menigheter. Ved Niels Schiørrings koralbok til Guldbergs salmebok kom noen nye salmemelodier i bruk.

Salmeboka kom ut første gang i 1778 og ble trykt i nye opplag i årene som fulgte. Den ble autorisert og tatt i bruk i København i 1781 og i byene i 1783, – men så ble den mektige statsminister Guldberg styrtet, og innføring av salmeboka i landsdistriktene ble utsatt. Boka fikk seinere større utbredelse i Norge enn i Danmark, og da Norge fikk sitt eget styre i 1814, ble boka ei av tre autoriserte salmebøker i Norge – ved siden av Kingos salmebok og Evangelisk-christelig Psalmebog.

Kilder

• Paul Emil Rynning (1954): Salmediktingi i Noreg Det norske Samlaget
• Kristen sang og musikk Runa forlag 1962