Wikipedia

Guernica (maleri)

maleri av Pablo Picasso

«Guernica» er et maleri fra 1937 med antikrigmotiv av den spanske kunstneren Pablo Picasso. Bildet, et 3,5 meter høyt og 7,8 meter bredt oljemaleri, er en kunstnerisk fremstilling av terrorbombingen mot sivilbefolkningen i den baskiske byen Gernika 26. april samme år. Bombingen ble utført av 24 krigsfly fra Nazi-Tyskland på oppdrag av den nasjonalistiske spanske opprørsstyrken under den spanske borgerkrigen 1936–1939. Anslagsvis mellom 250 og 1600 mennesker ble drept i bombingen, et ukjent antall såret eller skadd, og byen ble i praksis jevnet med jorden.

Guernica (maleri)
KunstnerPablo Picasso
Sjangerhistoriemaleri
År 1937[1][2]
Dimensjoner349±1 centimeter × 776±1 centimeter cm
Material(er)oljemaling, lerret
Bestilt avDen andre spanske republikken

Maleriet ble opprinnelig bestilt av regjeringen i Den andre spanske republikk som et freskomaleri til Verdensutstillingen i Paris 1937. Motivet Picasso hadde ferdig i Paris, dreide seg om tyrefekting, men ble med enkle grep endret til den versjonen som er kjent for ettertiden. Slik ønsket Picasso å vise sin protest mot terrorangrepet og de brutale nasjonalistene og sin kritikk mot tidens kunstelite som stort sett var likegyldige til borgerkrigen.

Picasso sa selv om verket, mens han arbeidet på det:

«Den spanske striden er reaksjonens kamp mot folket, mot friheten. Mitt hele kunstnerliv har vært en evinnelig kamp mot reaksjonen og kunstens død. Hvordan kunne noen da et øyeblikk tenke seg at jeg ville samstemme i reaksjon og død? . . I dette arbeidet, som jeg vil kalle «Guernica», og i alle mine senere arbeider har jeg lagt inn min avsky for den militære kasten som har senket Spania i et hav av lidelse og død».[3]

Den tyske terrorstyrken, kalt Legion Condor, var underlagt den nasjonalistiske overkommandoen ledet av general Francisco Franco. I 1939 vant han omsider borgerkrigen mot den lovlig valgte regjeringen og styrte selv Spania som et fascistisk militærdiktatur fram til 1975.

Etter ønske fra kunstneren ble «Guernica» etter demokratiseringen av Spania ført tilbake til landet i 1981. Bildet henger nå i Centro de Arte Reina Sofia i Madrid.

Bildet – format og motiv rediger

I sin endelige utforming er bildet et stort grisaille (gråtonebilde). Fremstillingen er kubistisk. Det er lett å se hva de enkelte figurene skal forestille, selv om de er vridd og fortegnet. Bildet blir oppfattet som en scene med død, vold, brutalitet og hjelpeløshet uten å helt vise årsaken. Fargevalget minner om avisenes svart-hvittbilder, og gir en følelse av dagsaktualitet..[4] På grunn av størrelsen, vil en tilskuer kunne få en følelse av å bli øyenvitne til noe fryktelig.[5]

Utstillingen ble åpnet med diktlesning av Paul Éluard, og paviljongen stilte ut bilder av Joan Miró og Alexander Calder, begge med republikanske sympatier.

Symbolikken og videreutvikling av motivene rediger

Tolkningene både i samtiden og ettertiden varierer og er tildels motstridende. De to hovedelementene er en hest og en stut. En kunsthistoriker (Patricia Failing) påpeker at begge er viktige elementer i den spanske kulturen, og at Picasso har gjort bruk av dem ved flere anledninger og i forskjellige «roller». Dermed blir denne «balletten» vanskeligere å tolke på entydig vis.

Picasso selv var lite hjelpsom. Han sa som riktig var, at «stuten er en stut og hesten er hest... Hvis du legger betydning i enkelte ting i mine bilder, kan den være riktig – men det var ikke i mine tanker å legge den inn mens jeg malte. De ideer og konklusjoner som du trekker nå, ligner på mine egne, men (de var) instinktivt, ubevisst. Jeg maler for å lage bilder. Jeg maler tingene som de er for meg.»[6]

En serie fortellende skisser: «Francos drøm og løgn» ble også en del av «utsmykningen» av den spanske paviljongen. Generalissimo Franco blir fremstilt som et uhyre, som svelger hesten sin og slåss med en okse. Serien var påbegynt før bombingen, men fikk tre bilder med motivkretsen fra fresken innbefattet.

Etter verdensutstillingen rediger

Bildet ble så sendt på utstillingsturne – først til de skandinaviske hovedstedene. Til London kom det 30. september 1938, som var dagen da Münchenavtalen ble underskrevet av statsministrene for Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. I London ble bildet stilt ut i Whitechapel Art Gallery, med tale av Clement Attlee. Etter en kort visitt i Frankrike, ble bildet sendt til USA, hvor det ble brukt til innsamlingsstøtte for spanske flyktninger etter Francos seier. Museum of Modern Art (MOMA) i New York City fikk etter Picassos anmodning ansvaret for å ta vare på bildet og stille det ut. En retrospektiv utstilling av Picasso-verker, med Guernica som hovedverk, åpnet seks uker etter starten på invasjonen av Polen.[7][8]

Mellom 1939 og 1952 ble bildet flyttet fra by til by i USA. Deretter ble det vist i Brasil, for så å flyttes til Milano og andre europeiske byer, før det kom tilbake til MOMA på en retrospektivutstilling til Picassos 75-årsdag. Etter å ha blitt stilt ut i Chicago og Philadelphia, ble bekymringen for verkets tilstand så stor, at det ble besluttet at det skulle være på ett sted. Dette ble i MOMAs lokaler, sammen med studier og fotos fra arbeidet med bildet. Disse var hyppig på utlån, mens selve verket fikk henge der det var.[8]

Under Vietnamkrigen ble salen av og til åsted for antikrigsdemonstrasjoner. Disse gikk stort sett fredelig for seg. En demonstrant lot imidlertid sin vrede over Richard Nixons frikjenning av William Calley for deltakelsen i My Lai-massakren gå ut over bildet. Han brukte rød spraymaling og skrev «KILL LIES ALL» på det. Fernissen var effektiv og teksten ble raskt fjernet.[9] (Nixon frikjente ikke Calley, men han reduserte soningstiden.)

Overlevering til det demokratiske Spania rediger

Så tidlig som 1968 hadde Franco ytret interesse for å få bildet til Spania. Men Picasso nektet å tillate dette før Spania igjen ble en demokratisk republikk. I 1975, to år etter Picassos egen død i 1973, døde også Franco, og Spania ble omgjort til et demokratisk, konstitusjonelt monarki, ratifisert av en ny spansk grunnlov i 1978. Men MOMA var ikke uten videre villig til å gi fra seg en av sine største skatter, og argumenterte med at et konstitusjonelt monarki ikke svarte til den republikken Picasso hadde stilt som betingelse i sitt testamente. I 1981 ga Museum of Modern Art likevel etter for et massivt press, og utleverte bildet til den nye, demokratiske spanske staten.

I Spania ble bildet først utstilt i et anneks til Prado-museet i Madrid, inntil det i 1992 ble overført til et spesialbygd galleri i Museet «dronning Sofias kunstsenter». I tilstøtende saler finnes flere malerier som regnes som forstudier til hovedverket.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ http://www.museoreinasofia.es/en/collection/artwork/guernica.
  2. ^ https://beckchris.wordpress.com/visual-arts/best-works-of-art-of-all-time-the-critics-picks-part-1/; Make Lists, Not War.
  3. ^ Colm Tóibín, The Art of War, The Guardian, April 29, 2006. Accessed online 16 July 2006.
  4. ^ Pablo Picasso – Biography, Quotes & Paintings, retrieved June 14th 2007.
  5. ^ Kristoffersen, Sigrid Fløttum (2001). Picassos Guernica. Høgskolen i Bodø. ISBN 8273143198. 
  6. ^ ...questions of meaning, part of a series of web pages on Guernica in PBS's Treasures of the World series. Accessed 16 July 2006.(oversettelsen til norsk er mere meningsrett enn ordrett)
  7. ^ Hoberman 2004
  8. ^ a b Timeline, part of a series of web pages on Guernica in PBS's Treasures of the World series. Accessed 16 July 2006.
  9. ^ Hoberman 2004

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guernica_(maleri)&oldid=24329856»