Guelferordenen (tysk: Guelphen-Orden) er en orden i innstiftet i 12. august 1815 av prinsregent Georg for Hannover, som nylig hadde blitt opphøyet til kongedømme. Ordenen ble innstiftet til belønning av sivil så vel som militær fortjeneste. Den fikk navn etter dynastiet, welferne eller guelferne, som satt på Hannovers trone og som i 1714 også arvet Storbritannia. Guelferordenen opphørte som hannoversk statsorden i 1866, da landet ble erobret av Preussen. Ordenen er siden utdelt som husorden.

Ordenstegn for Guelferordenen (avers og revers)
Ordenstegn for storkors av Guelferordenen

Inndeling rediger

Guelferordenen var opprinnelig inndelt i tre grader: Storkorsridder, kommandørridder og ridder. Ordenens to øverste grader var for ordinære ordensutnevnelser forbundet med personlig og ikke-arvelig adelskap. I 1839 ble ordenen reorganisert og fikk fem trinn, da kommandørklassen ble delt i to og et sølvkors ble lagt til som nederste trinn. I 1842 ble gradsbetegnelsene endret slik at ordenens inndeling etter dette var:

  • Storkors
  • Kommandør av 1. klasse
  • Kommandør av 2. klasse
  • Ridder
  • Medlem av 4. klasse

I tilknytning til ordenen fantes en medalje i to valører, gull og sølv.

Insignier rediger

 
Ordenskjede, ordensstjerne og ordenstegn for Guelferordenen

Ordenstegnet for Guelferordenen består av et kronet, hvitemaljert malteserkors med løver i korsvinklene. Ordenstegnene er i gull, bortsett fra for laveste grad, der ordenstegnet er gjort i sølv. Midtmedaljongen er i rød og grønn emalje og bærer en hvit hest, Hannovers heraldiske merke. Medaljongen er omgitt av en lyst blått bord, som bærer ordenens motto: «NEC • ASPERA • TERRENT» (motgang avskrekker ikke). Ordenstegn tildelt for sivile fortjenester har en eikekrans rundt midtmedaljongen. I ordenens militære avdeling består kransen består av laurbærblad, samtidig som korslagte sverd er plassert under kronen. Reversen bærer innstifterens monogram.

Ordensstjernen har åtte grupper av tagger og bærer ordenstegnet i midten. Ved tildeling for militære fortjenester utstyres stjernen med korslagte sverd. Til øverste klasse hørte et ordenskjede, bestående av ledd med løver og monogrammer og med ordenstegnet opphengt fra midtleddet, en kongekrone.

Ordensbåndet er lyst blått.

Storkorsridder bar ordensdrakt av hvit sateng med blått silkefôr.

Tildeling rediger

Ordenen ble den første tiden tildelt for fortjenester i forbindelse med krigen mot Frankrike. Ordenens forskjellige grader ble tildelt etter strenge kriterier der rang og status avgjorde hvilken grad av ordenen en person ble utnevnt til. Guelferordenen ble tildelt for innsats i statsadministrasjonen, kirken og ved universitetene, og også for militær innsats. Ordenen ble også tildelt medlemmer av andre lands fyrstelige familier.

Ettersom Hannover var i personalunion med Storbritannia ble ordenen også tildelt britiske undersåtter, men da som særskilte æresutnevnelser. Særlig i personalunionens siste år ble ordenens to lavere grader flittig tildelt briter, som på grunn av sine borgerlige status og yrker ikke kom i betraktning til britiske ridderordener. Etter at personalunionen mellom to kongedømmene opphørte i 1837 fortsatte tildeling i kongedømmet Hannover alene.

Ordenen ble også tildelt utlendinger.

Norske innehavere rediger

Guelferordenen ble tildelt

- Christian Tønsberg

- Carl Helenius af Wedel Jarlsberg.

Kilder rediger

  • Andrew Hanham: «Royal Guelphic Order» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 581–583

Eksterne lenker rediger