Gudjonsson suggestibility scale

Gudjonsson suggestibility scale (forkortet: GSS), er en test som rettspsykiateren Gisli H. Gudjonsson har utviklet for å undersøke hvor lett en enkeltperson har for å bli påvirket av press utenfra, eller fra myndighetspersoner, i en avhørssituasjon. Hensikten med testen er å avdekke falske tilståelser og justismord. Metoden ble først beskrevet av Gudjonsson i 1984.

Testen bygger på påvirkningen fra to ulike avhørsformer:

  1. Tonefall og avhørsintensitet fra den som foretar avhøret.
  2. Ledende spørsmål fra den som foretar avhøret.

Testen tar sikte på å undersøke hvor lett vedkommende lar seg påvirke av omgivelser, inntrykk og press i en avhørssituasjon. Testen er basert på at at en person (en mistenkt – eller et vitne) blir fortalt en forholdsvis lang historie. Den som forteller historien utgir seg for å være en myndighetsperson. Senere blir personen (tilhøreren) bedt om å svare på spørsmål angående historien. Flere av spørsmålene er ledende og med feil resonnement i forhold til historien.

På enkelte av spørsmålene forsøker avhørslederen ved hjelp av tonefall eller fakter å signalisere at svaret ikke er slik han/hun vil ha det, selv om testpersonen svarte riktig på spørsmålet.

Sterkt press i en avhørssituasjon kan, ifølge Gudjonsson, også føre til Memory distrust syndrome, som innebærer at en person husker hendelser som han blir fortalt som om det var hendelser han selv har opplevd.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger