Guðríður Símonardóttir
Guðríður Símonardóttir (født 1598, død 18. desember 1682[2]) var en husmor fra Vestmannaeyjar på Island, som var blant de 242 personer som i 1627 ble tatt som slaver i det senere benevnte «tyrkerranet».[3] I virkeligheten ble tyrkjaránið foretatt av algirske pirater.[4][5]
| Guðríður Símonardóttir | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1598[1] Vestmannaeyjar | ||
| Død | 18. des. 1682 | ||
| Ektefelle | Hallgrímur Pétursson | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
Guðríður var gift med Eyjólfur Sólmundarson (død 1636) og mor til et barn. I Alger ble hun solgt som slave og konkubine. Hun var blant de få som 10 år senere ble kjøpt fri av kong Christian IV. Sammen med andre tidligere slaver ble hun etter frigivelsen først sendt til Danmark, for å bli gjenopplært i kristen tro og morsmålet sitt. Her møtte hun teologistudenten Hallgrímur Pétursson (1614–74), og forelsket seg i ham.[6]
Tilbake til Island rediger
Hallgrimur Pétursson ble med de løskjøpte fangene tilbake til Island, der Guðríður fikk vite at hennes mann var død, og de to giftet seg straks. Det vanket både fordommer og ukvemsord; det uvanlige forholdet deres vakte oppsikt – også fordi Guðríður var 16 år eldre enn Hallgrimur. Siden Guðríður viste seg å være enke og ikke gift kone da hun ble gravid, ble paret dømt for leiermål og ikke hor da deres sønn Eyjólfur ble født i 1637. Like fullt måtte det betales bot, og den hadde ikke paret råd til. Dermed ble Hallgrimur idømt offentlig pisking som straff, men en venn av ham fikk samlet inn penger til boten i stedet. Tormod Torfæus' far, sysselmannen Torfi Erlendsson (1598–1665), ergret seg over dette og reiste sak mot Péturssons venn. Hallgrimur livnærte seg og familien som fisker og arbeider frem til han fikk prestekallet i Hvalsnes, og Torfi kalte ham «en trellaktig slubbert». Hallgrimur hevnet seg med en nidvise om Torfi. Dette satte Torfis sønn Tormod Torfæus i en vanskelig posisjon; som Hallgrimurs venn (ett år eldre enn hans sønn Eyjólfur) lærte han mye av Hallgrimur, som blant annet var levende interessert i historie.[7]
I folks øyne var Guðríður både en hedning og en skjøge etter oppholdet blant muslimer, og hun fikk derfor tilnavnet Tyrkja-Gudda. Paret bosatte seg først på Bolafótur i Ytri-Njarðvík. Etter flere år fikk Pétursson omsider et prestekall ved Hvalsnes kirke, og senere ved Saurbær ved Hvalfjarðarströnd. Der ble paret bedre mottatt, og Hallgrímur skrev sine berømte pasjonshymner i Hvalfjarðarströnd.[8]
Sammen fikk de barna Guðmundur og Steinunn, som begge døde som barn, samt Eyjólfur som nådde voksen alder. Steinunn Hallgrímsdóttir døde i 1649, tre et halvt år gammel, og den sønderknuste faren bar inn en stein på 110 kilo og risset inn datterens navn.[9] Denne minnesteinen ble gjenfunnet i 1964 og står nå inne i Hvalsnes kirke.[10]
Hallgrimur Pétursson døde den 27. oktober 1674 av spedalskhet, mens Guðríður overlevde ham med åtte år.
Referanser rediger
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Guðríður Símonardóttir, FAST-ID 384191, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guðríður Símonardóttir 1598-1682, vefir.mh.is Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Saurbaer Church». NAT (engelsk). Nordic Adventure Travel. 19. februar 2017. Besøkt 30. januar 2021. «His wife, Gudridur Simonardottir, was among the 242 people, who were abducted from the Westman Islands in 1627 by Algerian buccaneers and sold on the slave market in Algeria. She was among the very few, who were bought back by the Danish king and brought back to Iceland. She was not so religious as her husband, whose name is well preserved by his work and some topographic names at Saurbaer.»
- ^ «Hallgrímur Pétursson | Icelandic poet». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 30. januar 2021.
- ^ «Turkish invasion walk». www.heimaslod.is. Heimaslóð. Besøkt 30. januar 2021. «The pirates came sailing from Algiers, the capital of Algeria in Africa. During this time, Algeria belonged to the kingdom of the Turkish sultan and therefore people refer to it as the Turkish invasion.»
- ^ TYRKJA-GUDDA, A play by Jakob Jónsson frá Hrauni, leikskald.is
- ^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 25), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8
- ^ Lilia Eylands (1950). «Árdís - 18. tölublað (01.01.1950) : Hallgrimur Petursson». timarit.is. Tímarit. Besøkt 30. januar 2021.
- ^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 51)
- ^ Iceland, Visit Reykjanes. «The Church at Hvalsnes». Visit Reykjanes Iceland (engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2021. Besøkt 30. januar 2021.