Grunnleggende menneskelige behov

Menneskelige behov og Utvikling på menneskelig skala, utviklet av Manfred Max-Neef og andre (Antonio Elizalde og Martin Hopenhayn), blir sett på som ontologiske (som stammer fra tilstanden av å være menneske), er få, endelige og klassifiserbare (i motsetning til konvensjonelle økonomiske behov som er ubegrensede og umettelige).

De er også konstante gjennom alle kulturer og på tvers av historiske tidsperioder. Det som forandres over tid og mellom kulturer er strategiene som disse behovene er møtt gjennom. Menneskelige behov kan forstås som et system - dvs. at de henger sammen og er interaktive. I dette systemet er det ingen behovshierarki (sett bort fra de grunnleggende behovene for selvopprettholdelse og overlevelse) som postulert av vestlige psykologer som Maslow, derimot er samtidighet, komplementaritet og avveininger egenskaper ved dekking av behov som prosess.

Manfred Max-Neef og kollegene hans utviklet en klassifikasjon av menneskelige behov og en prosess som lokalsamfunn kan indentifisere sine «rikdommer» og «fattigdommer» gjennom, ut fra hvordan deres grunnleggende menneskelige behov blir møtt.

Denne retningen av Utvikling på menneskelig skala blir beskrevet som «fokusert og basert på dekking av grunnleggende menneskelige behov, ved økende nivå av selvhjulpenhet, og på dannelsen av et økologisk uttrykk for mennesker i samspill med natur og teknologi, globale prosesser med lokal aktivitet, det personlige innenfor rammen av det sosiale, planlegging med autonomi og sivilsamfunn i samspill med staten.»

En av anvendelsene er innen feltet strategisk bærekraftig utvikling der det individuelle grunnleggende menneskelige behovet (ikke det markedsførte behovet) og mekanismene i det kollektive sosiale systemet må sørges for i et bærekraftig samfunn. Sammen med andre aspekt av rammeverket for strategisk bærekraftig utvikling, inkludert (sosiøkologiske) bærekraftsprinsipper bidrar det til å planlegge og legge til rette for bærekraft.

Klassifisering

Max-Neef klassifiserer de grunnleggende menneskelige behov som:

• livsopphold
• beskyttelse
• hengivenhet
• forståelse
• deltagelse
• rekreasjon
• skapelse
• identitet
• frihet

Behov er også definert i henhold til de eksistensielle kategoriene være, ha, gjøre og interagere, og fra disse dimensjonene er det utviklet en 36-cellers matrise

Behov	Være (kvaliteter)	Ha (ting)	Gjøre (handlinger)	Interagere (situasjoner)
Livsopphold	fysisk og mental helse	mat, husly, jobb	spise, kle seg, hvile, jobbe	bomiljø, sosial sammenheng
Beskyttelse	omsorg, tilpasningsevne, autonomi	sosial sikkerhet, helsesystemer, arbeid	samarbeide, planlegge, ta seg av, hjelpe	sosialt miljø, bolig
Hengivenhet	respekt, humoristisk sans, generøsitet, sensualitet	vennskap, familie, forhold til naturen	dele, ta seg av, elskov, uttrykke følelser	privatliv, intime rom for fellesskap
Forståelse	kritisk kapasitet, nysgjerrighet, intuisjon	literatur, lærere, retningslinjer, utdanning	analysere, studere, meditere, undersøke	skoler, familier, universitet, lokalsamfunn
Deltagelse	mottagelighet, dedikasjon, humoristisk sans	ansvar, plikter, arbeid, rettigheter	samarbeide, dissentere, uttrykke meninger	foreninger, partier, kirker, nabolag
Rekreasjon	fantasi, ro, spontanitet	lek, fest, sinnsro	dagdrømme, erindre, slappe av, ha det moro	landskap, intime rom, steder å være alene
Skapelse	fantasi, dristighet, oppfinnsomhet, nysgjerrighet	egenskaper, ferdigheter, arbeid, teknikker	oppfinne, bygge, designe, jobbe, komponere, tolke	rom for å uttrykke seg, verksteder, publikum
Identitet	tilhørighet, selvfølelse, konsistens	språk, religion, arbeid, skikker, verdier, normer	bli kjent med seg selv, vokse, forplikte seg	steder man hører til, hverdagssituasjoner
Frihet	autonomi, lidenskap, selvfølelse, åpenhet	like rettigheter	dissentere, velge, ta risiko, utvikle bevissthet	hvor som helst

Typer av tilfredsstillere

Max-Neef klassifiserer videre tilfredsstillere (måter å møte behov på) som følger.

1. Overtredere: hevder å tilfredsstille behov, men gjør det i praksis vanskeligere å tilfredsstille et behov. F.eks. å drikke brus markedsført som en tørsteslukker, men ingrediensene (som koffein eller natrium-salter) gjør at man urinerer mer, noe som fører til netto dehydrering.
2. Pseudo-tilfredsstillere: hevder å tilfredsstille et behov, men har liten eller ingen effekt for å faktisk møte behovet. For eksempel, statussymboler kan hjelpe med å identifisere en selv i utgangspunktet, men det er alltid en fare for å bli opphengt i dem og glemme hvem man er uten dem.
3. Hemmende tilfredsstillere: de som overtilfredsstiller et gitt behov, som igjen alvorlig begrenser muligheten for tilfredsstillelse av andre behov. For det meste med opprinnelse i skikker med dype røtter, vaner og ritualer. For eksempel, en overbeskyttende familie kveler identitet, frihet, forståelse og hengivenhet.
4. Ensidige tilfredsstillere: tilfredsstiller kun et spesielt behov. Disse er nøytrale når det gjelder tilfredsstillelse av andre behov. De er vanligvis institusjonalisert av frivillige, private eller statlige ordninger. For eksempel, frivillig drevne tiltak for å mette/huse vanskeligstilte tilfredsstiller livsoppholdsbehovet for disse.
5. Synergistiske tilfredsstillere: tilfredsstiller et gitt behov samtidig som det bidrar til tilfredsstillelse av andre behov. Disse er anti-autoritære og representerer en reversering av dominerende verdier knyttet til konkurranse og grådighet. For eksempel, amming sørger for livsopphold for barnet men bidrar også til barnets utvikling gjennom beskyttelse, hengivenhet og identitetsbygging.

Forskning

Human Scale Development: Conception, application and further reflections. Av Manfred A. Max-Neef med bidrag fra Antonio Elizalde Martin Hopenhayn (1991)

Senere forskning ser ut til å bekrefte eksistensen av grunnleggende menneskelige behov.