Groß Kreutz

kommune i Brandenburg i Tyskland

Groß Kreutz er en kommune i landkretsen Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Stedet ligger omtrent 20 km vest for Potsdam, halvveis til Brandenburg an der Havel, langs Bundesstrasse B1. Kommunen hadde i 2017 et innbyggertall på 8275.[3]

Groß Kreutz
LandTysklands flagg Tyskland
DelstatBrandenburgs flagg Brandenburg
LandkretsPotsdam-Mittelmark
StatusKommune
Postnummer14550
Retningsnummer033207
Areal99,42 km²[1]
Befolkning8 948[2] (2022)
Bef.tetthet90 innb./km²
Høyde o.h.33 meter
Nettsidewww.gross-kreutz.de/
Kart
Groß Kreutz
52°24′37″N 12°41′47″Ø

Tilknytning til Norge rediger

 
Godset hvor familiene Hjort og Seip bodde under sin internering i Gross Kreutz. Stedet bar i juli 2009 preg av forfall
 
Gross Kreutz

I Norge er stedet mest kjent for at høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip med familier ble internert her under andre verdenskrig. Stedet de fikk til rådighet tilhørte Hjorts fetter Bodo von Marwitz som overlot dette til familien i 1942 da den ble sivilinternert i Tyskland. Etter et kort opphold for Hjort på Grini, ble han sendt til fengsel i Berlin. Hjorts tyske slektninger forsøkte å overtale Himmler til å løslate Hjort. Himmler gikk med på et kompromiss at Hjort kunne bo på fetterens gods i landsbyen, mot at hele familien kom fra Norge og satt i en slags husarrest i Groß Kreutz. På den måten kom Heger til Tyskland i 1942.[4]

Didrik Arup Seip flyttet etter å ha vært fange i Sachsenhausen med sin kone ut til Gross Kreutz i 1943. Stud. med. Bjørn Heger, også han tidligere fange i Sachsenhausen, sluttet seg senere til.

Plassert mot sin vilje midt i fiendens rike, men med en viss bevegelsesfrihet, lyktes det miljøet i Gross Kreutz å bygge opp et kartotek over nordmenn som satt i tyske tukthus og konsentrasjonsleire.

Sentralt i arbeidet sto Wanda Hjort, men Gross Kreutz-gruppen fikk også hjelp i arbeidet fra sjømannsprestene i Hamburg, den svenske legasjonen og det internasjonale Røde Kors i Berlin og fra Peter Anker ved Røde Kors i Genève. Dokumentasjonen som ble samlet, var av avgjørende betydning da de norske og danske fangene skulle finnes og transporteres ut av leirene før Tysklands sammenbrudd våren 1945.

Se også rediger

Referanser rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger