Greve og hertug av Maine

Greve og hertug av Maine var en fransk adelstittel som ble opprettet i tidlig middelalder for provinsen Maine i Frankrike med dets senter og hovedstad i Le Mans. Grevskapet eller hertugdømmet var tidvis nært knyttet til det franske kongehuset, og flere av dens herskere ble også senere franske konger. På 1200-tallet ble grevskapet annektert av den franske krone.

Maines flagg

Kart som viser Maines plassering i Frankrike.

Hertug av Maine (duces Cenomannicus)

• Se også Neustria
• Charivius (fl. 723)

Opptrer som dux i et dokument fra 723. Kontrollerte tolv fylker og bispedømme Le Mans

• Grifo (748–749)

Gitt de tolv fylkene i Maine av sine brødre, Pipin den yngre og Karloman, sønn av Karl Martell, som bileggende, men gjorde opprør året etter.

• Karl den yngre (790–811)

Gitt tittelen ducatus Cenomannicus for å styre, sammen med tittelen rex Francorum av hans far, Karl den store.

• Lothair I (817–831)

Gitt tittelen ducatus som en del av riket av hans far, Ludvig den fromme.

• Pepin I (831–838)

Gitt tittelen ducatus som en del av riket av hans far, Ludvig den fromme.

• Karl den skallete (838–851)

Gitt tittelen ducatus ved Pepins død av deres far, Ludvig den fromme.

• Robert den sterke (851/853–856)

Gitt Main, Anjou, og Touraine som dux og missus dominicus. Gjorde opprør i 856.

• Ludvig stammeren (856–858)

Gitt de tolv fylkene og et hoff ved Le Mans av sin far, Karl den skallete, inntil han ble jaget av bretonske opprørere.

Grever av Maine

• Banzleib (fl. 830-tallet)
• Rorgon I (832–839)
• Gauzbert (839–849)
• Rorgon II (849–865)
• Gosfrid (865–886)
• Roger (886–893)
• Gauzlin II (893–895)
• Roger (restored) (895–898)
• Gauzlin III (898–900)
• Hugo I (900–950)
• Hugo II (950–992)
• Hugo III (992–1015)
• Herbert I Vaktbikkja (1015–1032)
• Hugo IV (1036–1051)
• under Angevin-styre (1051–1063)
  • Herbert II (1058–1062)
• Walter of Mantes (1062–1063)
  • Robert Curthose (1063–1069)
• Hugh V (1069–1131)
• Elias I (1093–1110), i opposisjon
• Eremburga og Fulko V av Anjou (1110–1126), i opposisjon
• Geoffrey av Anjou (1126–1151)
• Elias II (1151)
• Henrik II av England (1151–1189)
  • Henry den unge konge (1169–1183)
• Rikard Løvehjerte (1189–1199)
• Johan av England (1200–1205)
  • Arthur I av Bretagne (1186–1203)
• annektert av Frankrike i 1203
• Johan Capet (1219–1232)
• Charles I (1246–1285)
• Charles II (1285–1325)
• Ludvig I (1339–1384)
• Ludvig II (1384–1417)
• Ludvig III (1417–1434)
• Karl IV av Maine, hertug av Anjou (1434–1472)
• Karl V av Maine, hertug av Anjou (1480–1481)
• kongelig besittelse
• Karl VI av Maine, hertug av Mayenne (?–1611)
• Henrik, hertug av Mayenne (1611–1621)
• Karl II Gonzaga (1621–1631)
• Ferdinand Gonzaga (1631–1632)
• Karl III Gonzaga (1632–?)

Hertuger av Maine (ducs du Maine)

I 1673 ble tittelen igjen tatt i bruk. Den ble gjenopprettet av Ludvig XIV av Frankrike for hans første sønn utenfor ekteskap med sin beryktede elskerinne Françoise-Athénaïs, markise de Montespan. Han benyttet den til sin død og grunnla også det semi-kongelige huset Bourbon du Maine, navngitt etter hans tittel.

• Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine (1673–1736)