Grensestatene
Grensestatene under den amerikanske borgerkrigen var de fem slavestatene Delaware, Kentucky, Maryland, Missouri og Vest-Virginia som grenset til en fristat og var del av Unionen. Alle unntatt Delaware grenset til stater som hadde sluttet seg til Konføderasjonen. I Kentucky og Missouri var der både unionsvennlige og konfødererte regjeringsfraksjoner. Vest-Virginia ble dannet i 1863 av de nordvestlige fylkene i Virginia som rev seg løs fra Virginia etter at staten erklærte sin løsrivelse fra Unionen. Alle slavestater (unntatt Sør-Carolina) bidro med styrker både til Konføderasjonen og Unionen[1][2], men splittelsen var mer alvorlig i disse grensestatene hvor menn fra samme familie ofte endte opp med å kjempe på hver sin side.
██ Unionsstater
██ Unionsterritorier
██ Kansas som gikk inn i Unionen som fristat etter Bleeding Kansas-krisen
██ Grensestatene
██ Konfødererte krav og holdt en stund som territorier
Med geografiske, sosiale, politiske og økonomiske forbindelser til både nord og sør, var grensestatene kritiske for krigens utgang og er fremdeles den kulturelle grensen som skiller nord fra sør. Etter rekonstruksjonen innførte de fleste grensestatene Jim Crow-lovene som minnet om dem som ble innført i sør. I nyere tiår har noen av dem (særlig Delaware og Maryland) blitt mer nordlige i politikk, økonomi og sosialt, mens andre (særlig Kentucky og Vest-Virginia) har en sørlig livsstil.[3][4][5]
Lincolns Emansipasjonserklæring i 1863 var laget som et tiltak i krig og gjaldt bare territoriene som ikke allerede var under Unionens kontroll. Dermed gjaldt den ikke grensestatene. Maryland og Vest-Virginia forandret selv sin grunnlov for å avskaffe slaveriet. Slaveriet i Kentucky, Missouri og Delaware (i tillegg til restene av slaveri i Vest-Virginia og New Jersey) ble ikke avskaffet før ratifiseringen av det trettende grunnlovstillegget.
De fem grensestatene rediger
Delaware rediger
Begge kamrene i Delawares generalforsamling forkastet løsrivelse med stort flertall. I representantenes hus var avstemning enstemmig.
Maryland rediger
Lovforsamlingen i Maryland forkastet løsrivelse i 1861, og guvernør Thomas Hicks stemte mot den. Flere av representantene i lovforsamlingen, i tillegg til borgermesteren og politisjefen i Baltimore som støttet løsrivelse, ble som resultat av unionsarméens tunge tilstedeværelse i staten og at Abraham Lincoln suspenderte habeas corpus, arrestert og fengslet av Unionens myndigheter.
Siden Virginia rev seg løs, måtte Unionens styrker reise gjennom Maryland for å nå nasjonens hovedstad Washington, DC. Hadde Maryland også sluttet seg til Konføderasjonen, ville Washington vært helt omringet. Maryland bidro med styrker til både Unionens (60 000) og Konføderasjonens (25 000) arméer.
Maryland ble ikke påvirket av Emansipasjonserklæringen siden delstaten ikke hadde revet seg løs, det var kun delstater som hadde gjort opprør som falt inn under lovgivningen. Maryland vedtok en ny delstatsgrunnlov i 1864 som forbød slaveri og dermed avskaffet slaveri i staten.
Kentucky rediger
Kentucky var strategisk viktig for Unionens seier i borgerkrigen. Lincoln sa at «jeg tror at å miste Kentucky er nesten det samme som å miste alt. [Dersom] Kentucky er borte, kan vi ikke holde Missouri, eller Maryland. Med alle disse mot oss, og jobben foran oss er for stor for oss. Vi kunne like godt ha godt med på deling umiddelbart, inkludert overgivelsen av denne hovedstad».[6] Washington var omringet av slavestatene Virginia og Maryland. Han skal videre ha sagt at han håpet å ha Gud på sin side, men han måtte ha Kentucky.
Kentucky løsrev seg ikke, men en fraksjon, kjent som Russellville-konvensjonen, dannet Kentuckys konfødererte regjering som ble anerkjent av Konføderasjonen som medlemsstat. Kentucky var representert med den sentrale stjernen i det konfødererte militærflagget.[7]
Missouri rediger
Missouri sendte menn, generaler og forsyninger til begge sider, hadde sin stjerne på begge flagg, delstatsregjeringer som representerte hver sin side og opplevde en nabo-mot-nabo krig internt i staten i den større nasjonale krigen.
På slutten av borgerkrigen hadde Missouri avgitt nesten 110 000 soldater til unionshæren og rundt 40 000 til den konfødererte hæren. Der var slag og trefninger i alle områder av staten fra grensene til Iowa og Illinois i nordøst til kantene i sørøst og sørvest å grensen til Arkansas. Med mindre trefninger og aksjoner var det over 1200 forskjellige kamper i Missouri. Bare Virginia og Tennessee hadde flere sammenstøt innenfor delstatsgrensene.
Det største slaget i krigen vest for Mississippi-elva var slaget ved Westport ved Kansas City i 1864.
Vest-Virginia rediger
Vest-Virginia ble dannet og lagt til Unionen som et direkte resultat av borgerkrigen. I begynnelsen av krigen drev unionsstyrker under George B. McClellan vekk de konfødererte forsvarerne og frigjorde i praksis unionistene i de nordvestre fylkene i Virginia slik at de kunne etablere deres egen regjering gjennom Wheeling-konvensjonen. Vest-Virginia fortsatte å være målet for konfødererte raid, selv etter opprettelsen av den nye staten. Raidene fokuserte både på forsyninger til den konfødererte hæren, men også angrep på den viktige Baltimore and Ohio Railroad som forbandt nordøst med Midtvesten. Geriljakrigføring herjet også den nye staten, særlig i de østlige Allegheny-fylkene hvor lojaliteten var mye mer delt enn i unionistenes nordvestre del av staten.
Referanser rediger
- ^ History of the 1st Alabama Cavalry, USV Arkivert 12. april 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «World History Blog: Pro-Union Southerners». Arkivert fra originalen 9. juli 2011. Besøkt 25. juli 2009.
- ^ Encyclopedia of Southern Culture, by Mary L. Hart, Charles Reagan Wilson, William Ferris and Ann J. Adadie, Univ. of N. Carolina Press, 1989. ISBN 0807818232
- ^ Ambler, Charles «The History of West Virginia».
- ^ Telsur Southern Dialect Regional Map
- ^ Collected Works of Abraham Lincoln. Volume 4 page 533 Roy P. Basler [1]
- ^ Irby, Jr., Richard E. «A Concise History of the Flags of the Confederate States of America and the Sovereign State of Georgia». About North Georgia. Golden Ink. Arkivert fra originalen 9. november 2012. Besøkt 29. november 2006.
Eksterne lenker rediger
- Mr. Lincoln and Freedom: Border States Arkivert 2. juli 2010 hos Wayback Machine.