Great Yarmouth, lokalt ofte bare kjent som Yarmouth, er en kystby i Norfolk i England. Den ligger ved munningen av elven Yare, omkring 30 km øst for Norwich.[1] Byen er administrasjonssenter for distriktet Great Yarmouth. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 38 693 innbyggere.[2]

Great Yarmouth
Rådhuset
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktGreat Yarmouth
Admin. grevskapNorfolk
Seremon. grevskapNorfolk
StatusBy (town)
Retningsnummer01493
Areal10,07 km²
Befolkning38 693 (2011)
Bef.tetthet3 840,5 innb./km²
Kart
Great Yarmouth
52°36′26″N 1°43′52″Ø

Byen har vært en ferieby siden 1760, og den er porten fra Nordsjøen til vannveiene i nasjonalparken The Broads. Den har i flere hundre år vært en viktig havn for sildefiskere, men fiskeindustrien fikk en bratt nedgang den andre halvdelen av 1900-tallet, og har nå helt forsvunnet.[3] Oppdagelsen av olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet førte til oppblomstring av britisk oljeindustri, og i dag fungerer byen som servicehavn for oljerigger. Utviklingen av fornybare energikilder, særlig vindkraft, har skapt nye muligheter for serviceindustrien. En vindfarm med 30 generatorer er innenfor sikten til byen ved Scroby Sands.

Byen har en strand og to pir.

Historie rediger

Navnet Yarmouth viser til munningen (mouth) av elven Yare; den eldste formen av dette navnet er Yernemuth. Byen ligger like ved stedet hvor romerne anla en militærleir ved elveoset, som de kalte Gariannonum, senere forvansket til Gernemwa. Mange fiskere fra Cinque Ports trakk til stedet i angelsaksisk tid, og da normannerne erobret landet i 1066 var det 70 borgere i Yarmouth. Henrik I utnevnte en reeve til å styre byen. I 1208 gav Johan borgerne privilegier tilsvarende de Oxford hadde. Disse ble senere forsterket i nye chartere, som bekreftet Great Yarmouths rettigheter i forhold til Little Yarmouth og Gorleston.

En latinskole ble opprettet i 1551. Den hadde tilhold i storhallen til det gamle sykehuset, som hadde blitt grunnlagt under Edvard I av Thomas Fastolfe. Den var stengt fra 1757 til 1860, men ble så gjenåpnet. I 1872 flyttet den til nye lokaler.

I mai 1845 ble byen rammet av en katastrofe da en hengebro kollapset. 79 mennesker omkom, langt de fleste av dem barn. Under andre verdenskrig ble Great Yarmouth bombet, men det meste av den gamle byen står. Blant annet finner man en mer enn to kilometer lang bymur fra middelalderen, hvorav over 2/3 er bevart. Elleve av de atten tårnene langs muren står også. På South Quay finner man et handelshus fra 1600-tallet blant tudor, georgianske og viktorianske bygninger. Innenfor dette kaiområdet ligger et område kjent som The Rows, et labyrintisk sammensurium av små smug. Det var opprinnelig hele 145 smug i det lille området, men noen av disse har forsvunnet som følge av bombingen under andre verdenskrig.

Referanser rediger

  1. ^ Ordnance Survey (2005): OS Explorer Map OL40 - The Broads. ISBN 0-319-23769-9.
  2. ^ «Great Yarmouth (Norfolk)», City Population
  3. ^ «Town's last fishing boat fights tide and time». The Daily Telegraph. 14. januar 2008.

Litteratur rediger

  • Ferry, Kathryn (2009): «'The maker of modern Yarmouth': J. W. Cockrill» i: Ferry, Kathryn, red.: Powerhouses of Provincial Architecture, 1837-1914. London: Victorian Society; s. 45–58

Eksterne lenker rediger

(en)   Great Yarmouth hos Wikivoyage