Great Society («Stort samfunn») var et omfattende velferdspolitisk reformprogram, initiert av president Lyndon B. Johnson.

Great Society besto av en rekke tiltak og lovendringer. De to hovedmålene for programmet var å redusere fattigdom og rasemessig diskriminering. Særlige tiltak ble satt inn i undervisning, helsevesen, by- problemer og offentlig transport. Great Society-programmet fulgte opp New Deal og John F. Kennedys New Frontier. Johnsons overtalelsesevner og dyktighet i å forhandle med Kongressen, kombinert med demokratenes valgskred i 1964 gjorde at programmet ble vedtatt.

Vietnamkrigen ble trappet opp på samme tid, og dette førte til at oppmerksomheten ble trukket bort fra Great Society, men Richard Nixon videreførte mange av de kostbare elementene, mens Ronald Reagan avsluttet mange av dem senere.

Programmet hadde også den effekten at det ble bygd opp en forskningstradisjon knyttet til evaluering av sosiale og pedagogiske reformtiltak.

Kritikk rediger

Great Society har også vært gjenstand for en del kritikk, blant annet fra den amerikanske anarko-kapitalisten Murray N. Rothbard som hevdet at Great Society, New Freedom og New Deal og lignende sto for et skifte fra relativt laissez-faire og minimal stat til et samfunn hvor staten er den ubestridte konge.[1]

Referanser rediger