Grateful Dead

Grateful Dead
Utmerkelser	Grammy Lifetime Achievement Award (2007); Internet Archive Hero award (2015); Grammy Hall of Fame Award (1998) (for: Workingman's Dead); Rock and Roll Hall of Fame (1994)
Opphav	Palo Alto, USA (1965)
Sjanger	Rock, psykedelisk rock
Aktive år	1965–1995
Plateselskap	Arista Records, Warner Bros. Records, Warner Records, Grateful Dead Records
Nettsted	https://www.dead.net/
IMDb	IMDb
	Medlemmer
	Bob Weir (1965–1995), Phil Lesh (1965–1995), Bill Kreutzmann (1965–1995), Mickey Hart, Jerry García (1965–1995), Ron McKernan (1965–1972), Tom Constanten (1968–1970), Keith Godchaux (1971–1979), Donna Jean Godchaux (1971–1979), Brent Mydland (1979–1990), Vince Welnick (1990–1995)
	Grateful Dead på Commons

Grateful Dead var et amerikansk psykedelisk band dannet i 1965 i San Francisco. Bandet spilte med hovedsakelig samme besetning inntil frontfiguren Jerry Garcia døde i 1995.

Grateful Dead var kjent for sin unike og eklektiske musikkstil som fusjonerte elementer av blant annet rock, folkemusikk, bluegrass, blues, country og jazz – og ved konserter kom til uttrykk i veksling mellom kortere sanger og lange improvisasjoner med preg av elektronika.

Grateful Dead hadde mange entusiastiske tilhengere, og noen av dem fulgte bandet fra konsert til konsert i en årrekke. Disse ble referert til som «deadheads» (på norsk «kraniene» eller «de ikke-betalende gjestene») og kjent for sin totale dedikasjon til gruppens musikk. Disse refererte til bandet kun som The Dead(dette navnet har også vært brukt av de gjenlevende bandmedlemmene når de har spilt sammen etter Garcias død).

Historie rediger

Fra den musikalske smeltedigelen i 1960-tallets San Francisco dukket det i 1963 opp et jug-band med navnet Mother McCrees Uptown Jug Champions og et bluesband med navnet The Zodiacs, og seinere smeltet disse to gruppene sammen til The Warlocks, som 4. desember 1966 for første gang opptrådte under navnet The Grateful Dead. Denne første opptredenen er også historisk fordi den fant sted under en av forfatteren Ken Keseys første «syreprøver» – det vil si halvoffentlige fester hvor alle deltakerne hadde hatt i seg det den gang legale psykedeliske stoffet LSD.

Bandet var en av artistene som spilte på Woodstockfestivalen i 1969.

Grateful Dead ble på mange måter et band som definerte psykedelisk musikk, ved å spille under innflytelse av LSD og ved bevisst å forsøke å gjenskape de psykedeliske sinnstilstandene både på konserter og i studio.

Besetning rediger

Ved den første opptredenen besto The Grateful Dead av følgende musikere:

I løpet av kort tid hadde ytterligere en trommeslager funnet sin plass i gruppa, Mickey Hart, dessuten var Tom Constanten også til stede på tangentinstrumenter.

Bandets viktigste tekstforfatter, Robert Hunter, blir også ofte regnet som bandmedlem. Det samme gjelder, om enn i noe mindre grad, for John Perry Barlow, som skreiv en del tekster sammen med Bob Weir.

Den første tida hadde gruppa et sterkt blues-preg, som ikke minst skyldtes Ron McKernan - kjent som «Pigpen» (grisebingen), det eneste av band-medlemmene som foretrakk whisky framfor LSD. Han døde av leverskader i 1973, og han ble erstattet av to personer, ekteparet Keith og Donna Godchaux, han på keyboard og hun som vokalist. I perioden med Donna og Keith Godcheaux tilførte Keith lydbildet en jazzpreget og lyrisk tangentbruk, og Donna tilførte bandets vokallyd harmoni. I 1973 spilte også felemesteren Vassar Clements (med en fortid i bluegrass) i gruppen en kort periode, bl.a. ved innspilling av studioalbumet Wake of the Flood^[4].

Da Donna og Keith Godcheaux forlot The Dead i 1979, overtok Brent Mydland tangentene. Mydland er av norsk opprinnelse. Faren, som var feltprest, kom fra Mydland i Sokndal kommune. Keith Godchaux døde i en bilulykke i 1980, Mydland døde av en overdose i 1990, noe som befesta tangentrollen som bandets «hot seat». De siste årene var det Vince Welnick og Bruce Hornsby som spilte tangentinstrumenter.

Lang karriere rediger

Deadheads som venter på konsertstart i 1987

Karrieren til Grateful Dead strakte seg altså over 30 år, med bare noen få måneders margin. I løpet av disse tre årtiene spilte The Grateful Dead ca. 2500 konserter, hvorav de aller fleste er innspilt på lydbånd. Etter hvert er også mange kommet på CD.

Plateutgivelser rediger

På bandets andre album, Anthem of the Sun, ble konsertopptak og studioopptak kombinert. Deres første salgssuksess var imidlertid dobbelt-LP-en Live/Dead, der de tre første platesidene var ett sammenhengende opptak. Seinere vekslet bandet mellom å gi ut studioalbum og redigerte konsertopptak.

En lang rekke (stort sett komplette) konserter er seinere gitt ut i seriene Dick's Picks ( 1-37), From the Vault, Road Trips og Dave's Picks. Det er likevel tusenvis av uutgitte konserter som sirkulerer blant tilhengerne. Mange kan også lastes ned legalt fra nettstedet Archive.org.

Diskografi rediger

med originalbesetningen

The Grateful Dead, 1967 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/McKernan)
Anthem of the Sun, 1968 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan)
Two from the Vault, (live) 1968 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan)
Aoxomoxoa, 1969 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan/Constanten)
Live/Dead, (live) 1969 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan/Constanten)
History of the Grateful Dead, Volume One (Bear's Choice), (live) 1970 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan)
Workingman's Dead, 1970 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan)
American Beauty , 1970 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/McKernan)
Grateful Dead (også kjent som Skull & Roses), (live) 1971 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/McKernan)

med McKernan erstattet av Keith Godchaux på tangenter og Donna Godchaux på vokal

Hundred Year Hall, (live) 1972 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/McKernan/K. Godchaux/D. Godchaux)
Europe '72, (live)1972 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/McKernan/K. Godchaux/D. Godchaux)* Wake of the Flood, 1973 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/K. Godchaux/D. Godchaux)
Grateful Dead from the Mars Hotel, 1974 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/K. Godchaux/D. Godchaux)
Steal Your Face, (live) 1974 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/K. Godchaux/D. Godchaux)
One from the Vault, (live) 1975 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/K. Godchaux/D. Godchaux)
Blues for Allah, 1975 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/K. Godchaux/D. Godchaux)
Terrapin Station, 1977 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/K. Godchaux/D. Godchaux)
What a Long Strange Trip It's Been, 1977 (samlealbum)
Shakedown Street, 1978 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/K. Godchaux/D. Godchaux)

med Keith og Donna Godchaux erstattet av Mydland

Go to Heaven, 1980 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
Dead Set, 1981 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
Reckoning, 1981 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
In the Dark, 1987 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
Built to Last, 1989 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
Dylan & The Dead (live, with Bob Dylan), 1989 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
Dozin' at the Knick, (live) 1990 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)
Without a Net, (live) 1990 (Garcia/Weir/Lesh/Kreutzmann/Hart/Mydland)

Samlealbum

Skeletons from the Closet (Best of the Grateful Dead), 1973 (samlealbum)
Grateful Dead, 1977-1995 1996
The Arista Years, 1996 (samlealbum)
Fallout from the Phil Zone, 1997 (live samlealbum)
So Many Roads 1965-1995, 1999 (boks)
The Golden Road, 2001 (boks, består av the Deads år med Warner Brothers Records, 1967-1972)
Postcards of the Hanging, 2002 (live samlealbum)
The Very Best of The Grateful Dead, 2003 (samlealbum)
Beyond Description, 2004 (boks, består av the Dead's år med Grateful Dead Records og * Arista Records, 1973-1989)
Rare Cuts and Oddities 1966, 2005
The Complete Fillmore West 1969, 2005 (boks, live)

Spesielle utgivelser

Grayfolded, 1996 (Klipp fra en lang rekkeliveversjoner av Dark Star, satt sammen til en to timers versjon.)
Infrared Roses, 1991 (smakebiter av elektronisk jam, space, som hadde en fast plass på konsertene)
Dick's Picks I- XXXVIIKonsertopptak fra hele karrieren, utvalgt av Dick Latvala, til salgs via Dead.net