Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat. Anortittinnholdet i plagioklasen skal være mindre enn 50 prosent, ellers blir bergarten kalt granogabbro. De mørke mineralene er ofte biotitt og hornblende, og han er som regel mørkere enn vanlig granitt.

Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys)

Bergarten er ganske utbredt i fjellkjedestrøk (for eksempel oppdalitt i Den kaledonske fjellkjede i Norge).

Geologi rediger

I snitt har den øvre kontinentalskorpa den samme sammensettingen som grandioritt. Grandioritt er en dypbergart som er dannet av en intrusjon av kvartsrik magma, som blir avkjølt i batolitter eller stokker under jordoverflaten. Den kommer vanligvis bare til overflaten etter hevning og erosjon. Den tilsvarende lavabergarten kalles dacitt.

Historie rediger

Rosettasteinen er laget av granodioritt, og Plymouth Rock var ei flyttblokk av granodioritt.

Etymologi rediger

Navnet kommer av to lignende bergarter, granitt og dioritt. Grano-rota kommer fra latin og betyr «korn».

Se også rediger

Kilder rediger

(no) «Granodioritt» i Store norske leksikon

Eksterne lenker rediger