Government Aircraft Factories

Government Aircraft Factories (GAF) var en flyfabrikant eid av australske myndigheter, med hovedkvarter ved Fishermans Bend i Port Melbourne i Victoria. Fabrikken hadde sin forløper før andre verdenskrig og var da kjent som Department of Aircraft Production (DAP). I 1987 ble GAF reorganisert og skiftet navn til Aerospace Technologies of Australia (ASTA), deretter privatisert. ASTA dannet deretter kjernen i Boeing Australia.

Kvinnelig arbeider med en del av en flyvinge til et Beaufort bombefly, produsert ved Government Aircraft Factories, januar 1943
RAAF Beafort bombefly ved Department of Aircraft Production (DAP) fabrikk ved Fishermans Bend, Melbourne (Australia), cirka 1941
Australske flyvere ved en Beaufighter tung jager, RAF Dallachy, november 1944, denne er sannsynligvis bygget i Storbritannia, men en torpedobomber variant ble fra 1944 bygget i Australia av GAF

Historie rediger

Andre verdenskrig rediger

Virksomheten ble etablert rett før utbruddet av andre verdenskrig da den australske regjeringen innså at leveringer av fly fra tradisjonelle kilder ikke lenger var garantert. For å sikre leveringer av krigsfly etablerte regjeringen i 1939 Department of Supply and Development og det hadde en Aircraft Construction Branch, begge organisasjoner ble offisielt opprettet 1. juli 1939.

Organisasjonen ble spesielt etablert for å produsere Bristol Beaufort på lisens i Australia. Etter en evalueringsprosess hvor Royal Australian Air Force (RAAF)s operasjonelle behov ble vurdert anbefalte en britisk flykomite sendt til Australia at Beaufort burde produseres lokalt, både for RAAF og RAF.

På denne tiden (1939) var det knapt noen australsk flyindustri. Det privateide firmaet Commonwealth Aircraft Corporation hadde ferdigstilt tre fly av sitt første produkt, Wirraway og var i gang med å bygge en prototype for Wackett, begge var fly med kun en motor.

Den andre store «flyfabrikken», de Havilland Australia, hadde frem til denne tiden stort sett satt sammen fly produsert av eierselskapet i Storbritannia og det leverte 20 Tiger Moths med importerte skrog og lokalt produserte vinger, til RAAF i mai 1939. Total flyproduksjon i Australia frem til midten av 1939 var under 100 og kan ha vært under 70.[1][2] Mange av flyene var enkelteksemplarer (altså ikke serier) og de fleste var «tre og tøy» konstruksjoner, som Tiger Moth. Til sammenligning var Beaufort et stort to-motors fly med metall skrog og en for den tiden avansert konstruksjon.

En første ordre på 180 Beaufort ble plassert i juli 1939 og de skulle leveres i likt antall til RAAF og RAF. Da de første flyene ble levert hadde organisasjonen ansvarlig for produksjonen gjennomgått flere endringer. I mars 1940 ble Aircraft Construction Branchs betegnelse endret til Aircraft Production Commission. Tre måneder senere ble overordnet ansvar for enheten flyttet fra ministeren for forsyninger og utvikling (Supply and Development) til ministeren for krigsmateriell (Munitions).

I juni 1941 (etter flyproduksjonen hadde begynt) ble ansvaret for Aircraft Production Commission flyttet fra Department of Supply and Development og plassert under det nye Department of Aircraft Production (DAP). Navnet ble kort etter endret til Aircraft Advisory Committee for the Co-ordination of Aircraft Production med selve fabrikken benevnt som Beaufort Division, vanligvis omtalt som Beaufort Division of the DAP.

Da de australskproduserte Beaufort skulle utstyres med Pratt & Whitney R-1830 flymotorer, i stedet for Bristol Taurus var det nødvendig med flere endringer i konstruksjonen og dette bidro til at det første flyet ikke fløy før i august 1941. En annen grunn for den sene leveringen var at deler av flyet skulle leveres fra Storbritannia, men etter Frankrikes kapitulasjon stoppet britene eksport av krigsmateriell og delene måtte produseres lokalt.

Den opprinnelige planen var at de første 90 flyene skulle leveres til RAF, mens de mottok kun 6. Produksjonen av Beaufort i Australia var resultatet av over 600 ulike firma og organisasjoner, hvor Beaufort Division stort sett kun var ansvarlig for endelig montering. Kun senterseksjonene av vingene ble produert ved fabrikken i Fishermans Bend, våpentårnet ble produsert i Fairfield (Victoria) mens andre deler ble produsert av State Rail Workshops i New South Wales, Victoria og i Sør-Australia og ved General Motors Holden fabrikken i Woodville (Sør-Australia). Totalt 700 Beaufort ble levert innen produksjonen opphørte i august 1944, da hadde fabrikken allerede begynt lisensproduksjon av Bristol Beaufighter.

 
Avro Lincoln bygget ved GAF for RAAF under et bombetokt i Malaysia i 1950, største flytype noen gang bygget i Australia

Produksjonen av Beaufighter gikk smidigere, med hjelp av erfaringen fra Beaufort, de samme underleverandørene deltok i begge program. RAAF vurderte flyet så tidlig som i februar 1939 og la inn en første ordre i juni samme år, før prototypen hadde hatt sin første prøveflyvning. Samme leveranseproblemer som hadde stoppet britiske leveranser av Beaufort hindret også RAAF å motta Beaufighter fra Storbritannia. Mot slutten av 1942 begynte den australske regjeringen å se på mulig lokal produksjon og 30. januar 1943 ble det gitt klarsignal for produksjon av 350 Beaufighter ved Government Aircraft Factories.

Ved produksjonsstart var leveranser av flymotorer fra Storbritannia fremdeles et usikkerhetsmoment og en Beaufighter bygget av Bristol ble derfor ombygd til å benytte Wright GR-2600 Cyclones. Alle australskbygde Beaufightere ble imidlertid utstyrt med importerte Bristol Hercules flymotorer. Den første DAP Beaufighter fløy for første gang den 26. mai 1944. Produksjon og levering overlappet med de siste Beaufort, så de første Beaufightere ble bygget og levert parallelt med de siste femti Beaufort. Flybestillingen ble økt til 450, men ved andre verdenskrigs slutt ble programmet avsluttet etter 365 hadde blitt bygget,[3] med ytterligere 21 delvis bygde fly ikke ferdigstilt.[4]

Etter andre verdenskrig rediger

 
GAF-bygget Canberra B.20 tilhørende RAAF på London Heathrow i oktober 1953 før start av England-New Zealand air race
 
GAF Jindivik ubemannet måldrone etter montering av Fairey Aviation i Storbritannia i 1961

Ved avslutningen av andre verdenskrig ble Australias flyindustri nedbygd, antall ansatte ble redusert med om lag 90 %. DAP ble også omorganisert, resultatet var blant annet enda et nytt navn, Government Aircraft Factories (GAF), hvilket det er og er mest kjent som.

Ved reorganiseringen var planlegging for neste store prosjekt fra GAF vel underveis. Det var en australsk versjon av det tunge bombeflyet Avro Lincoln. Med betegnelsen Lincoln B.30 hadde det en utvidet neseseksjon for to ekstra besetningsmedlemmer og søkeradar og ble benyttet for bombing og maritim rekognosering. De første fem flyene ble hovedsakelig bygget av komponenter importert fra den britiske flyfabrikken Avro og det første flyet fløy den 17. mars 1946. GAF bygget ytterligere 68 Avro Lincoln, det største flytypen bygget i Australia.[5]

Fra 1953 bygde GAF 48 English Electric Canberra to-motors taktiske bombefly på lisens. Flyene var av typen B.20 med ekstra rekkevidde. Mange tjenestegjorde i RAAFs styrkebidrag i Vietnamkrigen og noen ble senere konvertert til T.21 for trening.[6]

I 1958 konstruerte GAF en radiostyrt jet-drevet måldrone, GAF Jindivik, i samarbeid med britiske interesser. Måldronen ble drevet av en Viper jetmotor og ble gjenbrukt etter å ha landet på meier (skids). GAF Jindivik ble benyttet inn på 1960-tallet av både Australia og Storbritannia, både luftforsvar og andre offentlige enheter.[7]

Fly produsert av Government Aircraft Factories rediger

Referanser rediger

  1. ^ A list of Australian-designed aircraft retrieved 2007-09-17. Most of the types on the list were designed post-WWII.
  2. ^ Cookson, Bert. The Historic Civil Aircraft Register of Australia VH-AAA to VH-AZZ and The Historic Civil Aircraft Register of Australia (Pre War) G-AUAA to VH-UZZ. 1986 and 1996, Toombul, Queensland: AustairData (privately published). These books list every aircraft registered in Australia prior to World War II. Some aircraft were also built and flown in Australia prior to September 1939 that were never registered, or flew exclusively with military identities.
  3. ^ Some publications state that the production total was 364. This is because an aircraft damaged during a pre-delivery test flight was not repaired, and therefore was not delivered to the RAAF.
  4. ^ ADF Serials DAP Beaufighter Production List Arkivert 8. februar 2012 hos Wayback Machine. Hentet 24. oktober 2007
  5. ^ Green, William, The Aircraft of the World, 1956, Macdonald & Co (Publishers) Ltd, p. 21
  6. ^ Department of Air, The Golden Years 1921-1971, 1971, Australian Government Printing Service, p. 119
  7. ^ Taylor, H.A. Fairey Aircraft since 1915, Putnam & Company Limited, 1971, p. 50, ISBN 0-370-00065-X

Litteratur rediger

  • Wilson, Stewart. Meteor, Sabre and Mirage in Australian Service. Aerospace Publications Pty. Ltd. ISBN 0-9587978-2-X
  • Wilson, Stewart. Lincoln, Canberra & F-111 in Australian Service. Aerospace Publications Pty. Ltd. ISBN 0-9587978-3-8
  • Wilson, Stewart. Beaufort, Beaufighter and Mosquito in Australian Service. Aerospace Publications Pty. Ltd. ISBN 0-9587978-4-6
  • Wilson, Stewart. Tiger Moth, CT-4, Wackett & Winjeel in Australian Service. Aerospace Publications Pty. Ltd. ISBN 1-875671-16-1
  • Wilson, Stewart. Military Aircraft of Australia. Aerospace Publications Pty. Ltd. ISBN 1-875671-08-0

Eksterne lenker rediger