Gossa

øy i Aukra i Møre og Romsdal

Gossa[1] (dativ: Gossen)[2] er ei øy som utgjør størstedelen av Aukra kommune i Romsdal.[3] Den har et areal på 46,58 km² og er den 73. største øya i Norge.[4] Øya er flat og myrlendt – høyeste punkt er 98 m – og første ledd i navnet kommer da trolig av gorr, gørr – «søle», «dynn», «gjørme».[5] Nordøst på øya ligger en gassterminal som tar imot gass fra Ormen Lange-feltet. Gossa er forbundet til fastlandsdelen av kommunen via ferjesambandet Aukra – Hollingsholmen.

Gossa
Geografi
Areal 46,5 km²
Administrasjon
LandNorge
Posisjon
Kart
Gossa
62°49′00″N 6°53′00″Ø
Aukrasanden
Røssøyvågen
Smågevatnet

Historie rediger

Det har bodd mennesker der i alle fall siden siste del av yngre steinalder. Like ved Aukra kirke ble det i 1998 avdekket spor av to langhus fra forhistorisk tid. Langhusene hadde jordgravde stolper og kan ha vært opp mot 30 meter lange. Stolpene sto parvis og har trolig båret taket i en bukk- eller grindkonstruksjon. Dette er det største førhistoriske huset som er funnet i Romsdal. Mellom de to husene ble det avdekket kokegroper som antyder hvilke aktiviteter som har foregått på tunet. C-14-datering av trekull fra stolpehullene tyder på at husene har vært brukt i de første århundrene e.Kr.. Like ved er det funnet spor av en åker pløyd med ard.[6]

Andre verdenskrig rediger

Størstedelen av øya Gossa ble under andre verdenskrig rekvirert til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. En av rullebanene ble ferdige. I alt brukte okkupasjons 60 millioner kroner på Gossa, i tillegg kom krigsfangenes arbeidsinnsats. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra.[7] Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa. Hensikten med den tyske flyplassen var å sikre forbindelsen mellom Trondheim og Bergen. Den tyske general valgte Gossa selv om den lå mindre beskyttet og helt ut mot havet. Rullebanene på Gossa skulle være 1650 meter og ved å rullebaner i alle retninger skulle den kunne brukes under alle værforhold. Den var beregnet for jagerfly og jagerbombere. Fiskerifagskolen ble rekvirert til flyplassprosjektet og skolen under ledelse av Sven Sømme måtte flytte til Otrøya.[8]

Orknøyingenes saga forteller at Kong Gor av Finland/Kvænland la alle norske øyer under seg, ca. på 700-tallet, og det er lagt fram en teori om at Gossen er oppkalt etter ham (Gors-ey). Det er fortalt at Gor var stamfar til Ragnvald Mørejarl.

Tettsted rediger

Referanser rediger

  1. ^ SSR: Godkjent skrivemåte
  2. ^ Arnfinn Hovde (30. april 2016). «Kva heiter Gåsså?». Romsdals Budstikke. Arkivert fra originalen 28. november 2017. Besøkt 28. november 2017. 
  3. ^ Gossa på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  4. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Arkivert fra originalen 13. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016. 
  5. ^ Hans Olav Løkken (20. august 1998). «Betydningen av stedsnavn - Flyplasser i Norge» (PDF) (norsk). www.hitoriefortelleren.no. Arkivert fra originalen (pdf) 28. november 2017. Besøkt 28. november 2017. 
  6. ^ Byggeskikk i Romsdal. Molde: Romsdalsmuseet. 1999. 
  7. ^ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024049. 
  8. ^ Krigsår og fredsfeiring. Aukra: [Aukra sogenemd]. 1995. 
  9. ^ Aukra kommune

Litteratur rediger

  • Johan Julnes: Bygdebok for Aukra. Gard og slekt (4 bind, Aukra kommune 1987)

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger