Gosforthkorset

Gosforthkorset (engelsk Gosforth Cross) er et norrønt og angelsaksisk steinkors står høyreist blant gravsteinene på kirkegården ved Saint Mary-kirken i landsbyen Gosforth i det nordvestlige Cumbria i England, et område som hadde stor andel norrøn bosetning i vikingtiden. Korset har interesse i skandinavisk sammenheng ettersom de fleste figurene som er hogd ut i lavt relieff på stammen av korset er tolket som figurer og hendelser fra norrøn mytologi.

Gosforthkorset foran kirken.

Scenen som er tolket som Loke og Sigyn i fjellgrotten på Gosforthkorset.

Billedskildringer

Korset som på stilistisk grunnlag er tidfestet til 900-tallet er av rød sandstein, formet som en slank søyle med et ringkors av en type som kjennetegnet keltiske høykors. Sirkelen i toppen er på omtrent 50 cm i diameter, totalt 4,42 meter høg, oppsett på en lav, kvadratisk plattform, avtrappet i tre trinn. Nederst har søylen et sirkulert tverrsnitt, men fra om lag 2,10 meter over bakken og opp til ringkorset i toppen er det uthogd fire plane billedfelt som vender mot hver av de fire himmelretningene. Søylen er 32 cm i tverrmål ved bakken, men er kun 16 cm rett under ringkorset øverst.

Ringkorset har de brede sidene vendt mot øst og vest, og det er trolig billedfeltene på øst- og vestsiden som står i andre forhold til korset øverst enn de på nord- og sørsiden. Alle de brede sidene på korsarmene har hver sin geometriske figur i lavt relieff, en trefliket sløyfe som blir kalt for trikvetra. På de frie smale sidene mot nord og sør er det flettverkmønstre. Partiet mellom ringen og de trapesformede korsarmene er fullt uthogde slik at ringen står som et frittstående bue fra arm til arm.

Utskjæringer

Nederst på billedfeltet på østsiden av søylen er det en scene som viser to sammenfiltrete ormer som hogger etter kjeften på hverandre. Over dette er det vist ei kvinne til høyre og en mann til venstre, vendt mot hverandre. Mannen holdet et spyd som han har stukket inn i siden på en mann som står i et innrammet felt over de to og med armene strukket rett ut til hver side. Det går klart fram at blodspruten står ut av såret som spydet har åpnet i siden på ham. Billedet er tolket som en framstilling av Jesus Kristus’ korsfestelse, og er den eneste av scenene på Gosforthkorset som er avledet fra en bibelsk hendelse.

Alle de andre bildene er tolket som skildringer av hendelser og makter som er kjent fra norrøn hedendom, med den endring at en viss påvirkning fra irsk hedensk mytologi kan ha gjort seg gjeldende. Det kan forklares med at den norrøne innvandringen til dette området kan ha kommet fra norrøne bosetninger på irsk jord. Denne eventuelle irske innflytelsen har ikke endret meningen med de norrøne billedene på en slik måte at de er irrelevante å knytte til norrøn mytologi.

Nederst i billedfeltet på vestsiden av søylen finnes det en scene som er tolket som Loke som ligger lenket til fjellgrotten og ved sin side er hans hustru Sigyn for å verne ham mot ormegiften ved å samle opp den dryppende giften i et beger. De andre scenene, som viser store ormer med rovdyrhoder, er innflettet i hverandre på et vis som gir inntrykk av at de er ormer med hoder i begge ender, og med menn til hest eller til fots foran dem, væpnet med spyd. Disse er tolket som skildringer fra Ragnarok, verdens endetid. I en scene mener forskerne å se Odins sønn Vidar i kamp med Fenrisulven i skikkelsen av en orm, og i en annen scene guden Heimdall som blåser til strid med hornet sitt. Dette hedenske mytestoffet synes å ha blitt benyttet på en kristen måte.

Det har også blitt reist tvil om det er riktig å tolke bildet som Loke og Sigyn i fjellgrotten slik det er skildret på vestsiden av søylen. Det kan også se ut som om begge figurene er kvinner da begge har den samme lange hårfletten, skjønt Loke er en tvetydig skikkelse som kunne skifte kjønn. Det er ikke nødvendigvis et beger som samler opp ormgift, men det kan være noe annet kvinnen holder i hendene. Hvis tolkningen Loke og Sigyn ikke er riktig mangler det et annen myte å knytte billedet til.

Hva slags funksjon Gosforthkorset har hatt på den kristne kulten i området i middelalderen er det delte meninger om. En hypotese går ut på at korset har vært benyttet som en «fondvegg» i en friluftskirke i den første tiden, og med et alter vest for korset, og med presten plassert mellom korset og alteret. En annen hypotese hevder at korset har markert den ende enden av en viktig grav, eksempelvis en helgengrav eller tilsvarende, kanskje en betydningsfull norrøn høvding. Et annet kors kan ha markert den andre enden. Et fragment fra et annet kors fra den samme kirkegården med blant annet et bilde som er tolket som guden Tor i ferd med å fiske opp Midgardsormen er blitt tatt vare på inne i kirken. Det står også en type huslignende gravsteiner, hogback, som kjennetegnes fra norrøne graver i England og har blitt benyttet av folk i de øverste sjikt i det angelsaksiske samfunn med norrønt opphav.

Korset har hatt opplagt gjenkjennelseseffekt for den lokale norrøne befolkningen, og antagelig også fungert som overgang mellom norrøn mytologi og til kristen mytologi og religion. Billedhoggeren som har framstilt korset, grunnet motivet, er antagelig heller av norrøn bakgrunn enn angelsaksisk.

Bilder

• 
  Framstilling som er tolket som Vidar i strid med Fenrisulven under Ragnarok.
• 
  Hele «Vidarframstillingen».
• 
  Guden Heimdall.
• 
  Fragment av et annet kors, eller mer trolig, en billedstein. Relieffet er tolka som guden Tor som forsøker å fiske opp Midgardsormen.

Litteratur

• Bailey, Richard N. (1996): England's Earliest Sculptors. University of Toronto. ISBN 0-88844-905-4.
• Bailey, Richard N. (2000): Scandinavian Myth on Viking-period Stone Sculpture in England (PDF) i: Barnes, Geraldine & Ross, Margaret Clunies: Old Norse myths, literature and society : proceedings of the 11th International Saga Conference, 2.-7. juli 2000, Sydney: Centre for Medieval Studies, University of Sydney, ISBN 1-86487-316-7
• Berg, Knut (1958): «Gosforth-korset, en ragnaroksfremstilling i kristen symbolikk» i: Viking : Tidsskrift for norrøn arkeologi XXI/XXII. Oslo: Norsk Arkeologisk Selskap. s. 203-229.
• Danbolt, Gunnar (1989): «Hva bildet kan fortelle om møtet mellom hedenskap og kristendom», i Andrén, Anders: Medeltidens födelse : Symposier på Krapperups Borg 1, Lund: Gyllenstiernska Krapperupsstiftelsen, ISBN 91-87944-00-6
• Hoftun, Oddgeir (2016): Nordiske og fellesgermanske hedenske motiver i middelalderens engelske kristne herskerpropaganda : bildene på steinkorset Gosforth Cross og skrinet Franks Casket, Oslo: Kolofon Forlag. ISBN 978-82-300-1417-2
• Haavardsholm, Jørgen (1996): «Gosforthkorset og dets kontekst», i Rindal, Magnus: Studier i kilder til vikingtid og nordisk middelalder, KULTs skriftserie 46, Oslo: Norges forskningsråd, ISBN 82-12-00625-5
• Finnur Jónsson (1913). Goðafræði Norðmanna og Íslendinga eftir heimildum. Reykjavík: Hið íslenska bókmentafjelag.

Eksterne lenker

• (en) Gosforth Cross – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Tegninger av Gosforthkorsets fire sider
• Fotografi av Gosforthkrossen og av gravsteinene (hogback) i kirken
• Pre-Norman Stone Crosses in the British Isles, førnormanniske steinkors på De britiske øyer
• Megalittisk portal