Wikipedia

Gordon Lightfoot

Gordon Meredith Lightfoot jr. (født 17. november 1938 i Orillia, Ontario, Canada, død 1. mai 2023) var en canadisk singersongwriter som fikk internasjonal anerkjennelse innen musikksjangrene folk, country, rock og folkrock. Han ble særlig kjent på 1960- og 1970-tallet, og har hatt stor innflytelse på utviklingen av dette miljøet. Blant hans sanger fra denne tiden er «If You Could Read My Mind» fra 1970, «Sundown» fra 1974 og «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» fra 1976.

Gordon Lightfoot
FødtGordon Meredith Lightfoot, Jr.
17. nov. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Orillia[5][6]
Død1. mai 2023[7][8]Rediger på Wikidata (84 år)
Toronto[8][9]
Sunnybrook Health Sciences Centre[10]
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, lyriker, skuespiller, gitarist, sanger, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedOrillia District Collegiate & Vocational Institute
The Royal Conservatory of Music
NasjonalitetCanada[11]
Utmerkelser
18 oppføringer
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal (2012)[12]
Songwriters Hall of Fame
Companion of the Order of Canada (1970–)[6]
Canadian Country Music Hall of Fame (2001–)[6]
Canada’s Walk of Fame (1998)
Order of Ontario
Canadian Songwriters Hall of Fame (2003–)[13]
Juno Award for Folk Artist of the Year (1970)
Juno Award for Songwriter of the Year (1973)
Juno Award for Folk Artist of the Year (1974)
Juno Award for Folk Artist of the Year (1975)
Juno Award for Folk Artist of the Year (1976)
Juno Award for Songwriter of the Year (1977) (for: The Wreck of the Edmund Fitzgerald)
Juno Award for Folk Artist of the Year (1977)
Juno Award for Folk Artist of the Year (1978)
Canadian Music Hall of Fame (1986)[9]
Canadian Country Music Hall of Fame (2001)[14]
Governor General's Award for English-language poetry (1997)[14]
Musikalsk karriere
SjangerFolkemusikk,[15][16] folkrock,[17][18] countrymusikk,[19] popmusikk,[20][21][22] rock[17][23]
InstrumentGitar,[24] piano, vokal,[24] slagverk
Aktive år1958–2023
PlateselskapLinus Entertainment, Reprise Records, United Artists Records, Warner Bros. Records
Nettstedhttp://www.lightfoot.ca/
IMDbIMDb
Gordon Lightfoot på Commons

Sangene hans har blitt brukt av mange internasjonale artister, som Elvis Presley, Johnny Cash, The Kingston Trio, Jerry Lee Lewis, Neil Young, Judy Collins, Barbra Streisand, Johnny Mathis, Herb Alpert, Harry Belafonte, Sarah McLachlan, Eric Clapton, John Mellencamp, Peter, Paul and Mary, Glen Campbell, Grateful Dead, Nico, Olivia Newton-John, Gene Clark, Jimmy Buffett, Jim Croce og Bob Dylan. Robbie Robertson fra The Band har uttalt at Lightfoot var en av hans «favoritter blant de canadiske songwriters og i høyeste grad en nasjonal skatt.»[25]

The Guess Who spilte inn en sang som het «Lightfoot» på albumet Wheatfield Soul i 1968, med en tekst som inneholder mange titler på sanger komponert av Gordon Lightfoot.

Bakgrunn rediger

Som ungdom fikk han sangundervisning av korlederen Ray Williams i kirkekoret i Orillias St. Paul's United Church. Williams lærte ham, ifølge Lightfoot, hvordan han skulle synge med følelse og ha tillit til sin egen stemme.[26] Lightfoot hadde som guttesopran en ganske distinkt stemme og opptrådte fra tid til annen på den lokale radioen, opptrådte i lokalt oppsatte operetter og oratorier, og ble vant til å opptre gjennom ulike Kiwanis musikkfestivaler. Da han var tolv år hadde han sin første offentlige opptreden da han vant en konkurranse for gutter før stemmeskiftet. Som tenåring lærte han å spille piano og lærte selv å spille trommer og slagverk. På high school opptrådte Lightfoot i stor grad og ble etter hvert ganske selvlært i å spille gitar i folkemusikk. Han var på denne tiden influert av den amerikanske songwriter Stephen Foster.[27] Han ble også på denne tiden ganske god i sport

Lightfoot flyttet i 1958 til California, hvor han i to år studerte jazzkomposisjon og orkestrering ved Hollywoods Westlake College of Music,[28] hvor det også var en rekke andre canadiske studenter. For å overleve, sang han ved en rekke demo-innspillinger og skrev, arrangerte og produserte reklame jingles. Han ble her inspirert av folkemusikken som ble formidlet gjennom Pete Seeger, Bob Gibson, Ian and Sylvia Tyson og The Weavers.[29] I Canada opptrådte han sammen med The Swinging Eight, en gruppe som var med på CBC TV-show Country Hoedown, og med Gino Silvi Singers. Han ble snart kjent rundt omkring i kaffebarene i Toronto som en som fremmet folkemusikk. I 1962 ga Lightfoot ut to singler som ble hits i Toronto og fikk litt sendetid også andre stedern i Canada. Sangen «Remember Me (I'm the One)» fikk en topplassering hos CHUM radio i Toronto i juli 1962 og også en top 20 i Montreals CKGM som den gang hadde en stor innflytelse på hva som ble spilt på radio i Canada.[30] Oppfølgeren «Negotiations»/«It's Too Late, He Wins» fikk en nummer 27 på CHUM i desember. Han sang også duett med Terry Whelan, kalt Two-Tones. De spilte inn et konsertalbum som ble gitt ut i 1962, med navn Two-Tones at the Village Corner (1962, Chateau CLP-1012).[31]

I 1963 reiste Lightfoot til Europa og bodde i Storbritannia i et år hvor han var vert i BBC TVs Country and Western Show. I 1964 vendte Lightfoot tilbake til Canada og opptrådte på Mariposa Folk Festival. På denne tiden begynte han å utvikle en viss renomme som låtskriver. Ian and Sylvia Tyson spilte inn «Early Mornin' Rain» og «For Lovin' Me;» året etter at disse var spilt inn med Peter, Paul and Mary. Andre artister begynte å spille inn musikk av Lightfoot, blant andre Chad and Jeremy og Johnny Mann Singers. Men også etablerte artister som Marty Robbins («Ribbon of Darkness»), Leroy Van Dyke («I'm Not Saying»), Judy Collins («Early Morning Rain»), Richie Havens («I Can't Make It Anymore») og The Kingston Trio («Early Morning Rain»), og alle disse oppnådde høye listeplasseringer med Gordon Lightfoots materiale.

Lightfoot-sounden rediger

Kjennemerket ved Lightfoots sound, både i studio og på scenen, bygger på hans distinkte baryton-stemme og den folkemusikkbaserte akustiske gitaren. Etter hvert har nøkkelmusikere rundt ham bidratt til å skape den spesielle sounden, blant dem gitaristen Red Shea i perioden 1965-1970, sammen med bassisten Paul Wideman og John Stockfish på arrangementene.[trenger referanse]

I 1975 tilførte Pee Wee Charles steel gitar inn i bandets sound og benyttet dette tradisjonelle instrumentet på en ny og kreativ måte inn i Lightfoots sanger. Trommeslager Barry Keane kom med i 1976 og i 1981 keyboardist Mike Heffernan fylte ut ensemblet. Denne gruppen spilte sammen fram til 1987, da Pee Wee Charles forlot bandet for andre jobber, mens Haynes, Clements, Keane, og Heffernan har siden spilt sammen med Lightfoot.[trenger referanse]

Priser og utmerkelser rediger

Gordon Lightfoot har fått en rekke canadiske priser, særlig i tiåret mellom 1965 og 1975. Han fikk også ASCAP awards for sin sangskriving i årene 1971, 1974, 1976, and 1977 og har fem Grammy Award-nominasjoner. I 1974 ble Lightfoots sang «Sundown» kåret til årets popsang av Music Operators of America. I 1980 ble han utnevnt til den beste canadiske mannlige artisten på 1970-tallet.[trenger referanse]

I mai 2003 mottok han Canadas høyeste sivile orden, da han ble utnevnt til Companion of the Order of Canada. Lightfoot er også tildelt Order of Ontario, som er den høyeste orden i Ontario-provinsen. I 1977 mottok han Vanier Award av Canadian Jaycee.[trenger referanse]

Privatliv rediger

Gordon Lightfoot har vært gift tre ganger. Hans første ekteskap, var i april 1963, med svenske Brita Ingegerd Olaisson. Paret fikk to barn sammen, Fred og Ingrid. De skilte seg i 1973, delvis på grunn av utroskap. Lightfoot har innrømmet at hans musikalske turneringer og at han fant det vanskelig med trofasthet med et slikt langdistanse-forhold. Utroskapet medvirket til oppløsningen av minst to forhold.[trenger referanse]

Sangen «If You Could Read My Mind» ble skrevet som en reaksjon på sitt ekteskap som var under oppløsning. På forespørsel fra sin datter, Ingrid, framfører han nå sangen med litt annen tekst: "I'm just trying to understand the feelings that you lack" er forandret til "I'm just trying to understand the feelings that we lack." Han har forklart i intervjuer at vanskene med å skrive tekster inspirert av personlige hendelser er at det ikke alltid denn emosjonelle distansen og klarheten til å lage tekstmessige forbedringer slik hans datter foreslo.[trenger referanse]

Lightfoot var ugift i 16 år. Han har to andre barn fra forhold mellom sitt første og andre ekteskap: Gaylen McGee og Eric Lightfoot.[trenger referanse]

Tidlig på 1970-tallet ble Lightfoot involvert med Cathy Smith. Deres forhold inspirerte Lightfoot til sanger som bl.a. «Sundown» og «Rainy Day People». "Cathy was a great lady," uttalte Gordon Lightfoot til den kanadiske avisen, The Globe and Mail etter Cathy Smiths død. Smith ble også kjent som den personen som injiserte John Belushi med dødelig "speedball" (metamfetamin blandet med heroin).[trenger referanse]

I 1989 giftet Lightfoot seg med Elizabeth Moon. De fikk to barn sammen: Miles og Meredith. De skilte seg i 2011 etter en separasjon som ifølge Lightfoot hadde vart i ni år.[trenger referanse]

Lightfoot giftet seg for tredje gang 19. desember 2014, i Rosedale United Church med Kim Hasse.

For å holde seg i form til å klare alle vanskeligheter med turnēer og opptredener, trener Lightfoot i et treningssenter 6 dadager i uka, men uttalte i 2012 at han var klar til å dra hvor som helst. Han sa at: "Jeg var nesten død noen ganger... Jeg har mer insentiv nå fordi jeg føler at jeg lever på lånt tid når det gjelder alder.

Gordon Lightfoots bandmedlemmer har vist ham stor lojalitet, både som musikere og venner. De har opptrådt på konserter og spilt inn plater sammen med ham i over 45 år.

Diskografi rediger

 
Frakteskuta SS «Edmund Fitzgerald» sank på Lake Superior 10. november 1975, og dannet grunnlaget som Lightfoots kjente sang «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» fra 1976, inspirert av artikkelen «The Cruelest Month» i Newsweek, utgitt 24. november 1975.[32] Lightfoot selv anser sangen som sitt aller beste arbeide.[33]

Studioalbum

  • 1966: Lightfoot!
  • 1967: The Way I Feel
  • 1968: Did She Mention My Name?
  • 1968: Back Here on Earth
  • 1970: Sit Down Young Stranger
  • 1971: Summer Side of Life
  • 1972: Don Quixote
  • 1972: Old Dan's Records
  • 1974: Sundown
  • 1975: Cold on the Shoulder
  • 1976: Summertime Dream
  • 1978: Endless Wire
  • 1980: Dream Street Rose
  • 1982: Shadows
  • 1983: Salute
  • 1986: East of Midnight
  • 1993: Waiting for You
  • 1998: A Painter Passing Through
  • 2004: Harmony
  • 2020: Solo

Livealbum

  • 1962: Two Tones at the Village Corner
  • 1969: Sunday Concert
  • 1979: Live at PBS Soundstage 1979
  • 2012: All Live
  • 2023: At Royal Albert Hall

Samlingsalbum

  • 1969: Early Lightfoot
  • 1970: The Best of Gordon Lightfoot
  • 1971: Classic Lightfoot: The Best of Gordon Lightfoot, Vol. 2
  • 1972: A Lightfoot Collection: The Best of Gordon Lightfoot, Vol. 3
  • 1974: The Very Best of Gordon Lightfoot
  • 1975: The Very Best of Gordon Lightfoot, Vol. 2
  • 1975: Gord's Gold
  • 1976: Early Morning Rain
  • 1979: The First Time Ever I Saw Your Face
  • 1985: Songbook
  • 1988: Gord's Gold, Vol. 2
  • 1989: The Best of Gordon Lightfoot
  • 1990: If You Could Read My Mind
  • 1992: The Original Lightfoot
  • 1993: The United Artists Collection
  • 1999: Songbook
  • 2002: Complete Greatest Hits
  • 2018: An Introduction to: Gordon Lightfoot
  • 2019: The Complete Singles 1970–1980 (2 CD)

Singler (utvalg) Topp 10 på RPM

  • 1962: «(Remember Me) I'm the One» (#3)
  • 1966: «Spin Spin» (#6)
  • 1970: «Me and Bobby McGee» (#1)
  • 1970: «If You Could Read My Mind» (#1)
  • 1971: «Talking in Your Sleep» (#2)
  • 1971: «Summer Side of Life» (#4)
  • 1971: «Beautiful» (#1)
  • 1972: «You Are What I Am» (#1)
  • 1974: «Sundown» (#2)
  • 1974: «Carefree Highway» (#1)
  • 1975: «Rainy Day People» (#1)
  • 1976: «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» (#1)
  • 1977: «The Circle Is Small (I Can See It in Your Eyes)» (#1)

Singler med B-side på RPM (Kanadisk hitliste)

  • 1965: «Just Like Tom Thumb's Blues» (A-side: «Ribbon of Darkness») (Can #3)
  • 1972: «That Same Old Obsession» (A-side: «You Are What I Am») (Can #1)
  • 1973: «It's Worth Believin» (A-side: «Can't Depend on Love») (Can Country #12)

Hyllningsalbum

  • 1996: Tony Rice Sings Gordon Lightfoot (med Tony Rice)
  • 1977: Mac Wiseman Sings Gordon Lightfoot (med Mac Wiseman)
  • 2003: Beautiful: A Tribute to Gordon Lightfoot (diverse artister)
  • 2005: The Long River: A Personal Tribute to Gordon Lightfoot (med J. P. Cormier)
  • 2021: Ladies Sing Lightfoot (diverse artister)

Videoalbum og dokumentarer

  • 1985: Tears Are Not Enough (med Northern Lights)
  • 2000: Live in Reno
  • 2003: Greatest Hits Live
  • 2019: Gordon Lightfoot: If You Could Read My Mind
  • 2022: Lightheaded

Musikkvideoer Album

  • 1982: Shadows
  • 1. «Shadows»
  • 2. «Baby Step Back»
  • 3. «In My Fashion»
  • 4. «Blackberry Wine»
  • 2004: Harmony
  • 1. «Inspiration Lady»

Tribute og covers rediger

  • Grateful Dead har spilt inn «Early Morning Rain».
  • Tori Amos har framført «If You Could Read My Mind» på forskjellige konserter.
  • Albumet Beautiful: A Tribute to Gordon Lightfoot ble gitt ut i 2003 og inneholder innspillinger av Lightfoot sanger av en rekke artister, blant andre The Tragically Hip, Blue Rodeo, Cowboy Junkies, Ron Sexsmith, Jesse Winchester og Aengus Finnan.
  • Harry Belafonte har spilt inn sangene «You'll Still Be Needing Me», «Oh Linda», «Last Time I Saw Her», «Early Morning Rain», «Softly», og «The Hands I Love».
  • Glen Campbell har spilt inn versjoner av «If You Could Read My Mind» og «The Last Time I Saw Her» og «Wherefore and Why».
  • Johnny Cash spilte inn «If You Could Read My Mind» i 2006 for American V: A Hundred Highways.
  • Vassar Clements har spilt inn «Redwood Hill».
  • Judy Collins har spilt inn «Early Morning Rain».
  • Stompin' Tom Connors har spilt inn og dedikert «Spin, Spin» til Gordon Lightfoot på sitt album «Live at the Horseshoe Tavern».
  • J.P. Cormier spilte inn «The Long River: A Personal Tribute to Gordon Lightfoot» i 2005.
  • Jim Croce har spilt inn «Steel Rail Blues».
  • Bob Dylan spilte inn «Early Morning Rain» i 1970 på albumet Self Portrait. Han har også framført «I'm Not Supposed to Care» på konserter.
  • Elwood spilte inn en rappe versjon av «Sundown» i 2000 på albumet The Parlance of our Time.
  • Flatt & Scruggs har spilt inn «For Loving Me».
  • Nanci Griffith spilte inn «10 Degrees and Getting Colder» i 1993 på hennes album Other Voices, Other Rooms som fikk Grammy.
  • The Guess Who skrev en sang med navn «Lightfoot» i 1968 med en rekke referanser til hans sanger.
  • Richie Havens har spilt inn «I Can't Make It Anymore».
  • Ronnie Hawkins har spilt inn «Home From The Forest», «Bitter Green», «Early Morning Rain» og «Rich Man's Spiritual».
  • The Irish Rovers har spilt inn «Canadian Railroad Trilogy» og «Did She Mention My Name».
  • Waylon Jennings har spilt inn «For Loving Me», «Long Way Back Home», og «Same Old Loverman».
  • Jerry Lee Lewis har spilt inn «Early Morning Rain».
  • The Kingston Trio har spilt inn «Early Morning Rain».
  • The Clancy Brothers & Tommy Makem har spilt inn «Early Morning Rain».
  • Sarah McLachlan spilte inn «Song for a Winter's Night» på hennes album Rarities, B-Sides and Other Stuff fra 1996 og igjen i 2006 på julealbumet Wintersong.
  • Don McLean har spilt inn «Ribbon Of Darkness» og «If You Could Read My Mind».
  • Anne Murray hat spilt inn «Cotton Jenny» og nådde #11 på country-listene og #71 på pop-listene.
  • Mary O'Hara, irsk sanger og harpenist har spilt inn fem Lightfoot-sanger: «Song for a Winter's Night» på albumet Mary O'Hara at the Royal Festival Hall fra 1977, «Rainy Day People» og «Pussywillows, Cat-Tails» på albumet In Harmony fra 1978, «Your Love's Return» på albumet Celebration of Love fra 1989 og «Minstrel of the Dawn» på albumet World of Music fra 1989.
  • Olivia Newton-John har spilt inn «If You Could Read My Mind».
  • Nico spilte inn «I'm Not Sayin'» i 1965. Det senere Led Zeppelin-medlemmet Jimmy Page spilte her 12-strengers akustisk gitar.
  • Peter, Paul and Mary spilte inn «Early Morning Rain» og «For Loving Me».
  • Elvis Presley spilte inn «Early Morning Rain» i 1972 på albumet Elvis Now. Denne versjonen er også med på albumet Aloha from Hawaii fra 1973 og på hans siste konsertalbum Elvis in Concert fra 1977. Det er kanskje interessant å merke seg at Presley endret teksten i fjerde vers fra «as cold and drunk as I can be» til «as cold and drunk as I might be». Lightfoot uttalte senere at han syntes denne endringen var morsom, og selv synger den slik nå. Rett før Presley sang inn denne, hadde Bob Dylan gjort samme endringen på sin innspilling fra 1970, og det er kanskje fra denne Presley hentet endringen.
  • Jerry Reed spilte inn «Early Morning Rain».
  • Tony Rice, bluegrass-gitarist, har spilt inn en rekke av Lightfoots sanger og ga ut albumet Tony Rice Sings Gordon Lightfoot.
  • Marty Robbins har spilt inn «Ribbon Of Darkness».
  • Hank Snow har spilt inn «Ribbon Of Darkness».
  • Barbra Streisand spilte inn «If You Could Read My Mind» på albumet Stoney End fra 1971.
  • Conway Twitty har spilt inn «Ribbon Of Darkness».
  • Hank Williams Jr. har spilt inn «Looking At The Rain».
  • Roger Williams har spilt inn «Your Love's Return».
  • Stars on 54 spilte inn «If You Could Read My Mind» som soundtrack på filmen 54 fra 1998.
  • The Country Gentlemen spilte inn «Don Quixote» på albumet Remembrances & Forecasts (Vanguard, 1974) og «Redwood Hill» på albumet The Award Winning Country Gentlemen (Rebel Records, 1971).
  • Jag Panzer har spilt inn «The Wreck Of The Edmund Fitzgerald» og ga den også ut som single.
  • The Dandy Warhols spilte inn «The Wreck Of The Edmund Fitzgerald» på albumet Come on Feel the Dandy Warhols fra 2004.
  • Eva Cassidy spilte inn «Early Morning Rain» på albumet Imagine fra 2002.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gordon-Lightfoot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Notable Names Database, NNDB 055/000023983[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lightfootgo[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65c5dzk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Maniadb, Maniadb artist-ID 122227?o=g[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Canadian Songwriters Hall of Fame, www.cshf.ca, besøkt 27. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Guardian, «Gordon Lightfoot, Canadian singer-songwriter, dies aged 84», besøkt 2. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The New York Times, «Gordon Lightfoot, Canadian Folk Singer, Dies at 84», besøkt 2. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Guardian, www.theguardian.com, besøkt 2. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ variety.com, besøkt 2. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «First 60 Canadians set to receive Queen's Diamond Jubilee Medal», publisert i The Globe and Mail, utgitt 5. februar 2012, besøkt 25. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Canadian Songwriters Hall of Fame, www.cshf.ca, besøkt 27. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b www.theguardian.com, besøkt 2. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://www.939bobfm.com/Music/Album.aspx?id=205539.
  16. ^ http://www.939bobfm.com/Music/Album.aspx?id=783543.
  17. ^ a b http://www.spirit-of-rock.com/album-groupe-Gordon_Lightfoot-nom_album-Complete_Greatest_Hits-l-cn.html.
  18. ^ http://www.spirit-of-rock.com/liste_groupe-indexStyle-Folk_Rock-l-ru.html.
  19. ^ http://www.sing365.com/music/lyric.nsf/Gordon-Lightfoot-Biography/26013A66B68D62E948256958000E05CF.
  20. ^ http://jam.canoe.ca/Music/Pop_Encyclopedia/L/Lightfoot_Gordon.html.
  21. ^ https://ca.7digital.com/artist/gordon-lightfoot/release/east-of-midnight.
  22. ^ http://www.cbsnews.com/news/seger-lightfoot-among-songwriter-hall-inductees/.
  23. ^ http://www.ultimate-guitar.com/search.php?title=light+of+the+darkness.
  24. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 4084, Wikidata Q99181182 
  25. ^ Seely, Mike (22. august 2007). «Fantasy Trade: Gordon Lightfoot for Neil Diamond, The Last Waltz: Canadian songwriter passed on the night-of invitation, much to this author's regret.». Seattle Weekly. Arkivert fra originalen . Besøkt 5. april 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. januar 2008. Besøkt 20. august 2008. 
  26. ^ MacFarlane, David, Gordon Lightfoot artikkel i People spalte, The United Church Observer, januar 2006.
  27. ^ Adria, Marco, «The Myth of Gordon Lightfoot» Music of Our Times: Eight Canadian Singer-Songwriters (Toronto: Lorimer, 1990), side 15.
  28. ^ www.accentlasvegas.com/westlake/index.shtml [for tiden ved 16. mars 2008]
  29. ^ Profile of Gordon Lightfoot i Wilson Biographies. H.W. Wilson Co., 1978.
  30. ^ http://www.las-solanas.com/arsa/surveys_item.php?svid=2043 Arkivert 7. desember 2008 hos Wayback Machine. CKGM (AM), besøkt 16. mars 2008.
  31. ^ Lightfoot! The Gordon Lightfoot Internet Companion. http://www.lightfoot.ca/tonelist.htm
  32. ^ «Wreck of the Edmund Fitzgerald: Song Lyrics». Gordon Lightfoot. 
  33. ^ DeYoung, Bill (2. mars 2010). «If You Could Read His Mind: A Conversation with Folk Music Legend Gordon Lightfoot». Connect Savannah. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gordon_Lightfoot&oldid=24226791»