Goddess of the Market

biografi om Ayn Rand

Goddess of the Market: Ayn Rand and the American Right er en biografi om Ayn Rand skrevet av historikeren Jennifer Burns. Den utforsker Rands intellektuelle utvikling og hennes forhold til de konservative og de liberalistiske bevegelsene i USA. Boken dekker også Rands forfatterskap og utviklingen av hennes objektivisme-filosofi.

Goddess of the Market
Forfatter(e)Jennifer Burns
SpråkEngelsk
Utgitt2009
ForlagOxford University Press
Sider369

Bakgrunn rediger

Burns brukte åtte år på å skrive boken,[1] som begynte som en avhandling for hennes doktorgrad ved University of California at Berkeley. I skriveprosessen fikk hun som første ikke-objektivist tilgang til Ayn Rand Archives («Ayn Rand-arkivene»), en samling av Rands personlige skrifter vedlikeholdt av Ayn Rand Institute.[2] Da boken ble publisert av Oxford University Press i september 2009 ble Burns amanuensis ved University of Virginia.

Innhold rediger

Boken er delt inn i fire hoveddeler. Den første, titulert «The Education of Ayn Rand, 1905–1943», dekker Rands liv og intellektuelle utvikling fra hennes fødsel til utgivelsen av hennes roman Kildens utspring. Den andre, «From Novelist to Philosopher, 1944–1957» dekker perioden da hun skrev sin siste roman, De som beveger verden. Den tredje delen, «Who Is John Galt? 1957–1968», fokuserer på Objektivisme-bevegelsens framvekst basert på Rands filosofi og Rands forhold til hennes lærling Nathaniel Branden. Den fjerde og siste delen, «Legacies», dekker de siste årene av Rands liv og interessen for henne efter hennes død. Burns har også skrevet et «Essay on Sources» bakerst i boken hvor hun beskriver forskningen på Rand og hennes egen bruk av Ayn Rand Archives.

Mottakelse rediger

Boken fikk stort sett positive anmeldelser. Booklist kalte den en «virkelig engasjerende biografi» og «meget lesbar».[3] Den libertarianske journalisten Brian Doherty skrev i en anmeldelse for The Washington Times at boken gav «et ordentlig bilde av hvor Rand egentlig står i amerikansk ideologisk historie». Han mente imidlertid at Burns var «mindre overbevisende» når hun viser «tilknytningene mellom Rand og den amerikanske høyresiden», og refererte til bokens undertittel.[4] I en anmeldelse forThe Wilson Quarterly skrev Nick Gillespie: «Burns er særlig skarp i sin analyse av hvorledes konservative under den kalde krigen, blant dem Buckley, fornektet Rands rasjonalisme, men tross alt profitterte på hennes popularitet blant college-studenter i 1960-årene.»[5][sitat 1] Det konservative nettstedet The American Thinker mente at Burns var «ærlig om de motsetningene som plaget Rand» og at boken viste «makten til Rands idéer og grepet hun hadde på sine følgere.»[1][sitat 2] En kort anmeldelse for Publishers Weekly var blandet i sin oppfatning av boken, og sa at den til tider var «alt for detaljert og til tider ganske kjedelig», men roste Burns for hennes evne til å «formidle utviklingen av Rands individualisiske verdenssyn».[6][sitat 3]

Mange anmeldere sammenlignet boken med en annen Rand-biografi, Ayn Rand and the World She Made av Anne Heller, utgitt samme år. Hellers bok fokuserer mer på Ayn Rand som person, og de biografiske detaljene ved hennes liv, mens Burns’ bok handler mer om hennes intellektuelle bakgrunn og plassering i det amerikanske politiske landskapet. Johann Hari, som anmeldte begge bøkene i én artikkel for Slate, hevdet av bøkene var «spennende psykologiske portretter av en grusomt skadet kvinne som fortjente den ene tingen hun brukte hele sitt liv på å kritisere: Medlidenhet.»[7] Janet Maslin skrev i en anmeldelse for The New York Times at de to bøkene «kommer med mange lignende resonnementer og omtaler de samme detaljene ved Rands liv»,[sitat 4] selv om hun foretrakk Hellers bok på grunn av dets mer detaljerte beskrivelse.[8] De to bøkene ble også anmeldt sammen i The New Republic[9] og i TIME.[10]

Burns ble intervjuet av Jon Stewart den 15. oktober 2009 i talkshowet The Daily Show. Stewart mente at det var «utmerket timing» av Burns å lansere boken på et slikt tidspunkt, da Rand opplevde en «oppblomstring ... i kulturen» ,[11] noe som henspilte på Rands voksende popularitet hos konservative i Tea Party-bevegelsen.

Originalsitater rediger

  1. ^ «Burns is particularly sharp at analyzing how Cold War conservatives such as Buckley rejected Rand’s rationalism but eventually benefited from her popularity with college students during the 1960s.»
  2. ^ «honest about contradictions that plagued Rand» og «the power of Rand's ideas and the hold she maintained over her followers»
  3. ^ «exasperatingly detailed and slow-going at times» og «explicate the evolution of Rand's individualist worldview»
  4. ^ «…make many of the same points and touch on many of the same biographical details»

Referanser rediger

  1. ^ a b Baehr, Richard. «Ayn Rand: 'Goddess of the Market'», The American Thinker, 28. juli 2009.
  2. ^ Burns (2009), 287–288; «About Professor Jennifer Burns» Arkivert 9. oktober 2009 hos Wayback Machine., jenniferburns.org, besøkt 1. oktober 2009.
  3. ^ Huntley, Kristine. «Booklist Review: Goddess of the Market: Ayn Rand and the American Right», Booklist Online, 28. september 2009.
  4. ^ Doherty, Brian. «Why Ayn Rand is hot again», The Washington Times, 5. oktober 2009.
  5. ^ Gillespie, Nick. «Ready for Her Close-up» Arkivert 6. oktober 2009 hos Wayback Machine., The Wilson Quarterly, høsten 2009.
  6. ^ «Nonfiction Reviews: 9/7/2009», Publishers Weekly, 7. september 2009.
  7. ^ Hari, Johann. «How Ayn Rand Became an American Icon», Slate, 2. november 2009.
  8. ^ Maslin, Janet. «Twin Biographies of a Singular Woman, Ayn Rand», The New York Times, 22. oktober 2009, s. C6.
  9. ^ Chait, Jonathan. «Wealthcare», The New Republic, 14. september 2009.
  10. ^ Sachs, Andrea. «Ayn Rand: Extremist or Visionary?» Arkivert 4. november 2012 hos Wayback Machine., TIME, 12. oktober 2009.
  11. ^ «The Daily Show: Jennifer Burns, Thursday October 15, 2009», Comedy Central, 15. oktober 2009, besøkt 10. september 2011.

Eksterne lenker rediger