Gloria Vanderbilt
Gloria Laura Vanderbilt (født 20. februar 1924 i New York, død 17. juni 2019 samme sted) var en amerikansk kunstner, skuespillerinne og sosietetsfrue, kjent som talsperson for designerjeans.
| Gloria Vanderbilt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gloria Laura Vanderbilt 20. feb. 1924[1][2][3][4]  Manhattan | ||
| Død | 17. juni 2019[5][2] (95 år) Manhattan[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, romanforfatter, skribent, selvbiograf, kunstmaler, forretningsdrivende, sosietetsperson, fjernsynsskuespiller, motedesigner, designer, dagbokskriver | ||
| Utdannet ved | Art Students League of New York Miss Porter's School Neighborhood Playhouse School of the Theatre Wheeler School | ||
| Ektefelle | Pat DiCicco (1941–1945)[7] Leopold Stokowski (1945–1955)[7] Sidney Lumet (1956–1963)[7] Wyatt Emory Cooper (1963–1978)[7] | ||
| Far | Reginald Claypoole Vanderbilt[8] | ||
| Mor | Gloria Morgan Vanderbilt[8] | ||
| Barn | Leopold Stanislaus Stokowski[8] Christopher Stokowski[8] Carter Vanderbilt Cooper[8] Anderson Cooper[8] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Vanderbilt Family Cemetery and Mausoleum | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Gloria Vanderbilt var medlem av den prominente Vanderbilt-familien i New York, en industrifamilie i USA med sitt fjerne opphav i Nederlandene.
Hun var eneste datter av den amerikanske jernbanearvingen Reginald Claypoole Vanderbilt (1880–1925) og hans andre hustru, diplomatdatteren Gloria Laura Mercedes Morgan (1904–1965). Hun ble døpt anglikansk i den episkopale kirke av biskop Herbert Shipman.
To år gammel ble Gloria arving til fire millioner dollar da faren døde som følge av alkoholmisbruk, men kontrollen over midlene mens hun var mindreårig tilhørte moren.[trenger referanse] Barnet ble derfor gjenstand for en bitter strid om foreldreretten i en skandaleomsust rettssak i 1934 mellom moren og Vanderbilt-familien. Etter farens død ble hun konfirmert og oppdratt som katolikk, som var morens trostilhørighet.[9] Fra farens første ekteskap med Cathleen Neilson hadde hun en halvsøster, Cathleen Vanderbilt (1904–1944).[10]
Gloria Laura gikk på Miss Porter's School, en pikeskole som forberedte sine elever til college, i Farmington i Connecticut. Senere studerte hun ved Art Students League of New York.
Virke rediger
Etter at hun hadde vunnet kontrollen over sin egen arv, støttet hun sporadisk sin mor.[trenger referanse] Moren døde pengelens i Hollywood og ble bisatt i Culver City.[trenger referanse]
Vanderbilt var aktiv som kunstner og hennes verk syntes på produkter fra Hallmark Cards og Bloomscraft og ved flere kunstutstillinger.[trenger referanse] På 1950-tallet var hun også skuespillerinne. Hun interesserte seg også for design av tekstiler, parfyme og porsellen.[trenger referanse] På under 1970-tallet ble hennes navn lansert som klesmerke, blant annet med en kolleksjon jeans.[trenger referanse]
I 1974 slapp Paul McCartney sangen Mrs Vandebilt, som var løst basert på Glorias liv.[trenger referanse]
Hun skrev flere selvbiografier og romaner. I 2009 offentliggjorde hun BDSM-romanen Obsession. An Erotic Tale (Ecco, New York).[11]
Ekteskap rediger
- Vanderbilt giftet seg med Hollywood-agenten Pasquale DiCicco i 1941. De skilte seg i 1945.
- Hennes andre ekteskap, med dirigenten Leopold Stokowski, 21. april 1945, gav henne to sønner, Leopold Stanislaus Stokowski (født i 1950) og Christopher Stokowski (født i 1955). Paret skilte seg i oktober 1955.
- Det tredje giftemålet fant sted 28. august 1956, til regissør Sidney Lumet. De skilte seg i august 1963.[12]
- Hennes siste ekteskap, med forfatteren Wyatt Emory Cooper, ble inngått i 1964. De fikk to sønner: Carter Vanderbilt Cooper (1965–1988) og Anderson Cooper (født i 1967).
Hennes bortgang ble kunngjort 17. juni 2019 av sønnen Anderson Cooper.[13]
Verker rediger
Kuns og dekor rediger
- Vanderbilt, Gloria (1970). Gloria Vanderbilt Book of Collage. New York City: Galahad Books. OCLC 1143871.
- Vanderbilt, Gloria; Roderick, Phyllis Hingston (1977). Gloria Vanderbilt Designs for Your Home. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-22637-4.
Memoarer rediger
- Vanderbilt, Gloria (1979). Woman to Woman. Garden City, New York: Doubleday. ISBN 978-0-385-13645-7.
- Vanderbilt, Gloria (1985). Once Upon a Time: A True Story. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-394-54112-9.
- Vanderbilt, Gloria (1987). Black Knight, White Knight. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-394-54412-0.
- Vanderbilt, Gloria (1995). A Mother's Story. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-679-45052-8.
- Vanderbilt, Gloria (2004). It Seemed Important at the Time: A Romance Memoir. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0-743-26480-8.
- Cooper, Anderson and Gloria Vanderbilt (2016). The Rainbow Comes and Goes. Harper-Collins. ISBN 978-0-06-245494-2.
Romaner rediger
- Vanderbilt, Gloria (1989). Never Say Good-Bye: A Novel. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-394-57155-3.
- Vanderbilt, Gloria (1994). The Memory Book of Starr Faithfull: A Novel. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-394-58775-2.
- Vanderbilt, Gloria (2009). Obsession: An Erotic Tale. New York: HarperCollins. ISBN 978-0-061-73489-2.[14]
Litteratur rediger
- Wendy Goodman: Die Welt der Gloria Vanderbilt. Schirmer/Mosel, München 2010, ISBN 978-3-8296-0507-6.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gloria-Vanderbilt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID glorialauravanderbig[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p17063.htm#i170625, oppført som Gloria Laura Madeleine Sophie Vanderbilt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 130030[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fashion icon and artist Gloria Vanderbilt dies at 95», tittel for videre verk cnn.com, utgitt 17. juni 2019, besøkt 18. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hollywoodreporter.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage person ID p17063.htm#i170625, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vanderbilt, Gloria Morgan; Wayne, Palma (1936). Without Prejudice. New York: E. P. Dutton. s. 118. «Reggie was anxious to have his child baptized a Protestant. [His elder daughter] Cathleen had been christened in the Catholic faith; he wanted this baby christened in his own, and I consented. This ceremony was performed by Bishop Herbert Shipman in our large, formal, seldom-used drawing room. ... She was named Gloria after myself and Laura after my mother. ... James Deering was the baby's godfather and Gertrude Whitney was made her godmother ....»
- ^ «Reginald Vanderbilt Dies Suddenly Today». The Meriden Daily Journal. 4. september 1925. Besøkt 6. august 2013 – via Google News.
- ^ Klaus Brinkbäumer: Sex and the Altersheim, Spiegel Online, 29. Juni 2009.
- ^ Rapf, Joanne E. (2006). Sidney Lumet: Interviews. University Press of Missisippi.
- ^ «US fashion icon Gloria Vanderbilt dies aged 95». BBC News (engelsk). 17. juni 2019. Besøkt 20. juni 2019.
- ^ Harris, Paul (11. april 2009). «Socialite, 85, Shocks New York with Sex Novel». The Observer. London. Besøkt 6. august 2013.
Eksterne lenker rediger
- (en) Gloria Vanderbilt på Internet Movie Database
- (en) Gloria Vanderbilt hos The Movie Database
- (en) Gloria Vanderbilt hos Internet Broadway Database