Gjert E. Bonde

norsk politiker og ingeniør

Gjert Edvard Bonde (født 27. januar 1885 i Slagen i Sem herred, død 2. april 1966 i Bergen[2]) var en norsk ingeniør og politiker. Han var en ledende ideolog i Samfundspartiet, som ble ledet av Bertram Dybwad Brochmann.[3]

Gjert E. Bonde
Født27. jan. 1885[1]Rediger på Wikidata
Slagen
Død2. apr. 1966Rediger på Wikidata (81 år)
Bergen
BeskjeftigelseRedaktør, politiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
PartiSamfundspartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtSolheim gravplass

Familie og yrke rediger

Han var sønn av skipsreder Gjert Edvard Bonde (1835–1896) og hustru Julie Bernhardine Hauff (1848–1927).[4]

Etter artium ved Kristiania katedralskole i 1903 hadde han sine ingeniørstudier ved Kristiania tekniske skole og Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. Han foretok også studiereiser til Sverige, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia.[4]

Bonde var bygningskonduktør i 1906 og anleggsingeniør ved kraftanlegget Vemork ved Rjukan fra 1907 til 1916. Fra 1916 var han selvstendig næringsdrivende som teknisk konsulent med bosted på Voss og kontor i Bergen, og hadde utarbeidelse av reguleringsplaner for herredsbyer på landet som sin spesialitet. Han flyttet etter hvert til Bergen. Han var også ansatt i Statens veivesen, i vitenskapelig arbeid og ved et arkitektkontor i ett år. han var en flittig skribent i Teknisk Ukeblad.[4][5][6]

Han giftet seg i 1918 med Julie Cecilie Hopstock fra Vik i Sogn.[7] Han ble enkemann i 1951, og giftet seg på nytt i 1952 med Agda Gohde.[5][8]

Politisk arbeid rediger

Bonde var medlem av Samfundspartiets landsstyre fra 1933 til 1953.[4][5] Partiet var sentrert rundt forfatteren Bertram Dybwad Brochmann. Bonde beskrev i 1936 partiet som «et oplysningsparti og et radikalt, konservativt fremskrittsparti».[9] Bonde var partiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Bergen i perioden 1934–1936, etter at Brochmann ble sensasjonelt innvalgt.[4] I 1934 var Bonde innkalt som vararepresentant, og ble den eneste representanten som stemte imot steriliseringsloven av 1934, som gav adgang til å tvangssterilisere sinnssyke og personer med «særlig mangelfullt utviklede sjelsevner», så vel som tatere. I odelstingsdebatten uttalte han: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.»[10]

Bonde fungerte også som bestyrer i Det Frie Samfunds Forlag, som Brochmann grunnla, fra opprettelsen i 1929 og redaktør i den tilknyttede avisen Samfundsliv fra 1933 til 1939.[5] Som redaktør ble han i 1938 tiltalt for en artikkel som han mente skulle verne om grunnloven og forsvare melkebøndene i Fana mot politiets opptreden. Han ble idømt 300 kroner eller 21 dagers fengsel samt saksomkostninger.[4] Han var redaktør i Det Nye Samfund 1958–1959 og Det Nye Samfundsliv 1959–1963.[11] Bonde utgav også flere bøker og artikler, deriblant en grundig redegjørelse for Brochmann og Samfundspartiets økonomiske politikk like før sin død.

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 141[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Dødsannonse». VG: 20. 4. april 1966. 
  3. ^ Sørensen, Øystein (1991). Solkors og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945. Oslo: Cappelen. s. 73 og 81. 
  4. ^ a b c d e f Biografisk informasjon om Gjert E. Bonde , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
  5. ^ a b c d Berner, Jørgen H. og Aalheim, Trygve (1953). Studentene fra 1903. Biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953. Oslo. s. 32. 
  6. ^ Jæger, Herman, Gjerløw, Jens Olaf og Lyche, Kai (1928). Studentene fra 1903. Oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928. Oslo. s. 45. 
  7. ^ «Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1906–1921 (1301M1)». Digitalarkivet. Besøkt 24. september 2019. 
  8. ^ «Vigselsbok (borgerlig) for Bergen byfogd 1952–1952». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019. 
  9. ^ Bonde, Gjert E. (1936). Nyorientering. En oversikt over Samfundspartiets ideologi og retningslinjer. Bergen: Det Frie Samfunds Forlag. s. 90. 
  10. ^ Haave, Per (2000). Sterilisering av tatere 1934-1977 : en historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges forskningsråd. ISBN 82-12-01446-0. 
  11. ^ Høeg, Tom Arbo (1974). Norske aviser 1763–1969. Registerbind. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 123. 

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata