Giuseppe Pizzardo

Giuseppe Pizzardo
Født	13. juli 1877; Savona
Død	1. aug. 1970 (93 år); Roma
Beskjeftigelse	Teolog, diplomat, katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1930–)
Embete	Kongregasjonen for katolsk utdannelse (–1968); kardinal (1937–); Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1961–1962); Cardinal-Bishop of Albano (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1948–1970); Bishop of Albano (1948–1966); titulær erkebiskop (1930–); titulær erkebiskop (1930–) ;
Utdannet ved	Pontificia Ecclesiastica Academia; Gregoriana; Det pavelige lateranuniversitet
Nasjonalitet	Italia (1946–1970); Kongedømmet Italia (1877–1946)
Medlem av	Det pavelige vitenskapsakademi
Utmerkelser	Storkors av Republikken Italias fortjenstorden; Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958); Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1944); Storkorset av Alfons X den klokes orden (1949)
	Giuseppe Pizzardo på Commons

Giuseppe Pizzardo (født 13. juli 1877 i Savona i Italia, død 1. august 1970 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Giuseppe Pizzardo studerte i Roma ved Gregoriana, Ateneo S. Apollinare og Pontificia Accademia Ecclesiastica. Det sistnevnte er Pavestolens diplomatskole, og Pizzardo skulle arbeide i mange år i det pavelige diplomati.

Prest rediger

Han ble presteviet 19. september 1903. Fra 1908 til 1909 arbeidet han i sjelesorgen i Roma og ved Statssekretariatet i Vatikanet. Den 7. juni 1909 ble han utnevnt til sekretær ved Bayerns nuntiatur. I kongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender ble han forfremmet først til undersekretær (1920), substitutt (1921) og sekretær (1929).

Undertegnelsen av Reichskonkordat den 20. juli 1933 i Roma. Fra venstre til høyre: Monsignor Ludwig Kaas, Tysklands visekansler Franz von Papen, erkebiskop Pizzardo, kardinalstatssekretær Eugenio Pacelli, Alfredo Ottaviani og riksminister Rudolf Buttmann.

Erkebiskop rediger

Pave Pius XI utnevnte i 1930 Giuseppe Pizzardo til titulærerkebiskop av Nicaea. Bispevielsen ble foretatt av kardinal Eugenio Pacelli (den senere pave Pius XII), assistert av erkebiskopene Giuseppe Palica og Francesco Marchetti Selvaggiani.

I Vatikanet var han blant annet formann for Den pavelige kommisjon for Russland i perioden 1934–1939.

Kardinal rediger

Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1937, med Santa Maria in Via Lata som titulus.

Den 16. februar 1951 utnevnte pave Pius XII ham til sekretær for Det hellige officium (en stilling som tilsvarte stillingen som prefekt for det som senere ble kalt Troskongregasjonen). Pizzardo hadde i mange år arbeidet under Pius XII i Statssekretariatet. Han ble værende i denne stillingen til 12. oktober 1959.

Giuseppe Pizzardo ble ansett som en svært konservativ geistlig. Han var motstander av den franske arbeiderprestbevegelsen,^[7]^[8] og av katolsk deltagelse den protestantiske kaldkrigsgruppen Moral Re-Armament (som på norsk bar navnet Moralsk opprustning, en etterfølger av Oxfordbevegelsen).^[9]

Pizzardo deltok i Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Han var prefekt for Kongregasjonen for seminarer og universiteter i perioden 1939–1968 (denne kongregasjonen skiftet i 1967 navn til Kongregasjonen for katolsk utdannelse).

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Pave Pius X (1835-1914) *1884
Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
Pave Pius XII (1835-1958) *1917
Kardinal Giuseppe Pizzardo (1877-1970) *1930^[10]

Referanser rediger

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Giuseppe Kardinal Pizzardo, Munzinger IBA 00000005909, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 12451741x^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62z35c7, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.pas.va^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1944-8944^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1949-5298^{[Hentet fra Wikidata]}
^ TIME Magazine. No More Pretres-Ouvriers? Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september 1953
^ TIME Magazine. End of the Worker-Priests Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september 1959
^ TIME Magazine. Catholics v. M.R.A. Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 26. september 1955
^ catholic-hierarchy.org pizzardo, lest 27. desember 2021

Eksterne lenker rediger

Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger: Francesco Marchetti Selvaggiani	Sekretær for Det hellige Officium (1951–1959)	Etterfølger: Alfredo Ottaviani
Forgjenger: Gaetano Bisleti	Prefekt for kongregasjonen for seminarer og universiteter (1939–1968)	Etterfølger: Gabriel-Marie Garrone

[hash-4db68bc4783eacc5c673d6d3ca88a71d33a1766f-1] Munzinger Personen, oppført som Giuseppe Kardinal Pizzardo, Munzinger IBA 00000005909, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ddf1407092f16ca4e5dd1ba961b5a65df83dc9ce-2] Autorités BnF, BNF-ID 12451741x^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8397ea9972949ab2235d334571a58414984d2782-3] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62z35c7, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6108588aa8418e17d5072481024e9155b971c123-4] www.pas.va^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f3cffebe0e8bfa33b9518ba04d36f1cc62f4408f-5] BOE ID BOE-A-1944-8944^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-aec2c90a4f078a8b62339d51ef95027c07380c3f-6] BOE ID BOE-A-1949-5298^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] TIME Magazine. No More Pretres-Ouvriers? Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september 1953

[8] TIME Magazine. End of the Worker-Priests Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 28. september 1959

[9] TIME Magazine. Catholics v. M.R.A. Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 26. september 1955

[10] tholic-hierarchy.org pizzardo, lest 27. desember 2021

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

Giuseppe Pizzardo

Født		13. juli 1877^[1]^[2]^[3] Savona
Død		1. aug. 1970^[1]^[2]^[3] (93 år) Roma
Beskjeftigelse		Teolog, diplomat, katolsk prest (1903–), katolsk biskop (1930–)
Embete		Kongregasjonen for katolsk utdannelse (–1968) kardinal (1937–) Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1961–1962) Cardinal-Bishop of Albano (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1948–1970) Bishop of Albano (1948–1966) titulær erkebiskop (1930–) titulær erkebiskop (1930–)
Utdannet ved		Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana Det pavelige lateranuniversitet
Nasjonalitet		Italia (1946–1970) Kongedømmet Italia (1877–1946)
Medlem av		Det pavelige vitenskapsakademi^[4]
Utmerkelser		Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958) Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1944)^[5] Storkorset av Alfons X den klokes orden (1949)^[6]
Giuseppe Pizzardo på Commons