Giovanni Vincenzo Bolgeni
Giovanni Vincenzo Bolgeni (født 22. januar 1733 i Bergamo i republikken Venezia, død 3. mai 1811 i Roma, var en italiensk jesuittprest. Etter undertrykkelsen av jesuittordenen (1773) var han mest kjent som en særdeles produktiv kontroversialist.
| Giovanni Vincenzo Bolgeni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. jan. 1733[1][2][3][4] Bergamo[2] | ||
| Død | 3. mai 1811[2][3][4] (78 år) Roma[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, teolog, lærer | ||
Biografi rediger
Giovanni Vincenzo Bolgeni trådte inn i jesuittordenen den 31. oktober 1747.[5] Han var lærer i teologi og filosofi i Macerata da selskapet ble undertrykt av pave Klemens XIV i 1773.[5]
Teologen viet seg til apologetikk, og ble mer og mer en kontroversialist. Som en anerkjennelse for hans tjenester i kampen mot jansenismen (som da allerede var fordømt) og politisk-religiøs josefinisme, og hans forsvar av den katolske kirke og den plass paven innhar i den, utnevnte pave Pius IV ham til pønitentiarteolog.[5]
Bolgeni var en sterk motstander av jansenismen og strebet etter å katalogisere de mange denne asketiske og teologiske bevegelses læreavvik.[5] Et viktig angrep på jansenismen var hans Esame della vera idea della Santa Sede (Macerata, 1785; Foligno, 1791), som tok for seg jansenistiske doktriner uttrykt i La Vera Idea della Santa Sede av Pietro Tamburini, en professor ved Universitetet i Paris. I 1787 forfattet Bolgeni videre Stato de' bambini morti senza battesimo, hvori han angrep jansenisten Giovanni Battista Guadagninis teser om at spebarn som dør udøpt skulle være dømte til å lide helvetes kvaler.
Videre bekjempet han med samme kraft politisk-religiøse josefinismen, som var svært fremherskende i Østerrike. Den franske revolusjons tankegods gledet ham heller ikke.[5]
Bolgeni var også prefekt for Collegio Romanos bibliotek.[5]
Blant hans teologiske skrifter er den mest kjente Della carità o amor di Dio (Roma, 1788) der han innleder en tilbakevisning av tesene til dominikaneren Bernardo Maria De Rubeis om caritas.[5] Hans egey standpunkt ble kritisert av Teofilo Cristiani, pennenavnet til den som forfattet Lettera theologica-critica sull 'amor di Dio (1791), og fra en rekke tidligere jesuitteologer som Muzzarelli (1790-1791), Regono (1791), Cortes (1790–93), Chantre y Herrera (1790–92) og Gentilini (1803).[5]
Ellers kan nevnes avklaringer i bekreftelse og forsvar av hans avhandling, Roma (1788) og Foligno (1790), og en apologi for Guds kjærlighet kalt concupiscencia, Foligno, 1792.[5]
Som teolog-pønitentiar forsvarte han probabilismen i et verk med tittelen Il posesso, principio fondamental per decidere i casi morali.[5] Andre del av dette verket, Dissertazione seconda fra le morali sopra gli atti umani, ble utgitt etter hans død, i Cremona (1816) og Orvieto (1853).
En avhandling om åger, utgitt under hans navn etter hans død,[5] er sannsynligvis ikke fra hans penn.
Giovanni Vincenzo Bolgeni døde i Roma den 3. mai 1811.
Litteratur rediger
- Marco Rochini: Il gesuita e la rivoluzione. Teologia e democrazia in Giovanni Vincenzo Bolgeni (1733-1811), Studi Storici, Carocci, ISBN 9788829020409.
- Pierre Antoine Fabre, Benoist Pierre, Justine Cousin et Xavier Gilly: Les jésuites : histoire et dictionnaire, Paris 61-Lonrai, Bouquins éditions, 2022, ISBN 978-2-38292-305-4, ISBN 2-38292-305-9, OCLC 1350085002 s. 506-507.
Referanser rediger
- ^ www.treccani.it, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d OPAC SBN, SBN-identifikator MILV067861, besøkt 3. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bolgeni, Johann Vincenz (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60p28pr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Paola Vismara: Les jésuites, histoire et dictionnaire, Paris, Bouquins Editions. 2022, s. 506-507, ISBN 978-2-38292-305-4