Giftsnokfamilien

familie av skjellkrypdyr
(Omdirigert fra «Giftsnoker»)

Giftsnokfamilien, giftsnoker eller elapider (Elapidae) er en gruppe med svært giftige slanger som finnes i tropiske og subtropiske områder over det meste av verden, unntatt i Europa, men inkludert Det indiske hav og Stillehavet. Gruppen inkluderer i henhold til ITIS (2020) cirka 192 arter (274 taxa) fordelt i 41 slekter og tre underfamilier.[1]

Giftsnokfamilien
Grønn mamba (Dendroaspis viridis)
Nomenklatur
Elapidae
Boie, 1827
Populærnavn
giftsnokfamilien, giftsnoker,
elapider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
GruppeAvanserte slanger
Økologi
Antall arter: 192[1]
Habitat: terrestrisk, marint og limnisk
Utbredelse: hele verden med unntak av Europa og nordlige deler av Asia og Nord-Amerika
Inndelt i

Taksonomi rediger

Det var tidligere vanlig å dele inn giftsnokene i kun to underfamilier, nemlig Elapinae (terrestriske arter) og Hydrophiinae (marine og limniske arter).[2] Senere fant man imidlertid ut at Elapinae var ei parafyletisk gruppe.[3] Det førte etter hvert til endinger i inndelingen, som nå består av tre underfamilier.

Beskrivelse rediger

Giftsnoker forekommer i mange størrelser, fra de minste som måler rundt 18 cm til den store kongekobraen som kan bli nærmere seks meter lang. Artene kjennetegnes av to hule og ubevegelige huggtenner framme i overkjeven, runde pupiller og slank hodeform, i motsetning til slanger i hoggormfamilien, som har smale, vertikalstilte pupiller, bevegelige huggtenner, og hoder som generelt er markert bredere enn nakken. Noen få arter kan også sprute gift fra framoverretta åpninger på tuppen av huggtennene.

Blant giftsnokene finner man noen av verdens giftigste og farligste slanger. Giftigst av alle er innlandstaipanen (Oxyuranus microlepidotus) som finnes i Australia, men flere av de andre artene regnes som mye farligere. Dette skyldes at innlandstaipanen lever i svært øde områder og sjelden kommer i kontakt med mennesker. Ifølge australske myndigheter har den, takket være effektiv motgift, aldri forårsaket menneskelige dødsfall, selv om noen få har blitt bitt av den. Arten er imidlertid ikke vanligvis aggressiv.

Inndeling rediger

Inndelingen er sortert i alfabetisk rekkefølge og er i henhold til ITIS (2020).[1]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c ITIS (2020) Elapidae. Retrieved August, 06, 2020, from the Integrated Taxonomic Information System on-line database, http://www.itis.gov
  2. ^ Mattison C (2007). The New Encyclopedia of Snakes. Princeton University Press, September 9, 2007. ISBN 978-0691132952
  3. ^ Pyron, R. A., Burbrink, F. T., & Wiens, J. J. (2013). A phylogeny and revised classification of Squamata, including 4161 species of lizards and snakes. BMC evolutionary biology, 13(1), 1-54.
  4. ^ a b Anne Marie Helmenstine (2019) Venomous Sea Snake Facts (Hydrophiinae and Laticaudinae). ThoughtCo, April 02, 2019

Eksterne lenker rediger