Gidon Kremer

latvisk fiolinist og dirigent

Gidon Markovitsj Kremer (1947–) er en latvisk fiolinist av tysk-jødisk avstamming.

Gidon Kremer
Født27. feb. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Riga (Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)[5]
BeskjeftigelseDirigent, fiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedKonservatoriet i Moskva
Latvias musikkakademi
EktefelleAlexandra Kremer-Khomassouridze
Elena Bashkirova
Tatjana Grindenko
FarQ120798664
MorQ120798657
BarnLika Kremer
NasjonalitetSovjetunionen
Latvia
Tyskland
Utmerkelser
13 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Léonie Sonnings musikkpris (1989)
4. klasse av Trestjerneordenen
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden
4. klasse av Terra Mariana-korsets orden
Schockprisen i musikk (2008)
Praemium Imperiale (2016)[6]
Ernst von Siemens' musikkpris (1982)[7]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Sølvmedaljen for bidrag til polsk kultur – Gloria Artis‎
Frankfurter Musikpreis (1982)
Kulturpreis der deutschen Freimaurer (2009)
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk, kunstmusikk
InstrumentFiolin, orgel
Aktive år1963
PlateselskapDeutsche Grammophon
Nettstedhttps://www.gidonkremer.net/
IMDbIMDb

Kremers regnes som en av verdens ledende fiolinister.

Liv og virke rediger

Gidon Kremers bestefar og far var fiolinister og musikkpedagoger, så han fikk musikkundervisning allerede som barn. I 1954 begynte han på konservatoriet i Riga og fikk undervisning av Voldemar Sturesteps. I 1965 ble Kremer elev av David Ojstrakh ved konservatoriet i Moskva.

I 1981 grunnla Kremer Kammermusikfest Lockenhaus som arrangeres hver sommer, fra 1992 under navnet Kremerata Musica. I 1997 stiftet han strykeorkesteret Kremerata Baltica som består av unge musikere fra de baltiske statene.[8] Samme år ble han utnevnt til Yehudi Menuhins etterfølger som kunstnerisk leder ved festivalen i Gstaad. Fra 2002 har han vært kunstnerisk leder ved festivalen les muséiques i Basel og er dessuten kunstnerisk rådgiver ved Kronberg-akademiet. Fra 2004 arrangerer han med Kremerata Baltica en festival i den latviske byen Sigulda som går av stabelen rundt månedsskiftet juni/juli.

Kremer har spilt med de mest betydningsfulle orkestre og dirigenter (Leonard Bernstein, Herbert von Karajan, Christoph Eschenbach, Nikolaus Harnoncourt, Lorin Maazel, Riccardo Muti, Zubin Mehta, James Levine, Valery Gergiev, Claudio Abbado og Sir Neville Marriner, og spilt inn over 100 CD-er for Melodija, Teldec, BIS Records, Nonesuch, Sony, ECM og Deutsche Grammophon. Blant hans kammermusikalske medmusikanter finner man blant andre Martha Argerich, Oleg Maisenberg, Eduard Brunner, Kim Kashkashian, Isabelle van Keulen, Waleri Afanasjew og Tabea Zimmermann.[trenger referanse] Fra 1994 har han samarbeidet med Per Arne Glorvigen.[9]

Han spiller tallrike samtidsverk og har uroppført Sofija Gubajdulinas Offertorium, Arvo Pärts Tabula Rasa for to fioliner og Stabat Mater, Michael Nymans første fiolinkonsert. Bortsett fra de klassiske komponistene står verk av Alfred Schnittke, Giya Kancheli, Valentin Silvestrov, Luigi Nono, Aribert Reimann, Pēteris Vasks, Kaija Saariaho og John Adams på programmet hans. I 1990-årene arbeidet han i stor utstrekning med Astor Piazzollas komposisjoner.

Kremer har gitt ut flere bøker: i 1993 Kindheitssplitter, i 1997 Obertöne og i 2003 Zwischen Welten. Bøkene tar opp både selvbiografiske og kunstneriske temaer.

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Verk rediger

Litteratur rediger

  • Wolf-Eberhard von Lewinski: Gidon Kremer. Interviews, Tatsachen, Meinungen (Große Interpreten), Mainz: Schott 1982, ISBN 3-7957-8214-7

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015236, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 114134[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69w3xwj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Perfect isn't good enough“ i Guardian unlimited
  9. ^ «Spiller opp til argentinsk tango». Fædrelandsvennen. 17. juni 2006. s. 4. 
  10. ^ Philipp Weismann: Auszeichnung fürs Lebenswerk, br-klassik.de, 13. september 2016
  11. ^ Mitteilungen Arkivert 26. oktober 2016 hos Wayback Machine., Orden Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Lest 20. november 2016.

Eksterne lenker rediger