Gideon Hausner (født 26. september 1915 i Lviv, død 15. november 1990 i Jerusalem) var juridisk rådgiver for Israels regjering, og hovedanklager under rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961.[7]

Gideon Hausner
Født26. sep. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lviv[5]
Død15. nov. 1990[1][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Jerusalem[6]
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister without portfolio (1974–1977)
  • Knesset-medlem (6th Knesset, 1965–1969)
  • Knesset-medlem (7th Knesset, 1969–1974)
  • Knesset-medlem (8th Knesset, 1974–1974)
  • Knesset-medlem (9th Knesset, 1977–1981) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet hebraiske universitetet i Jerusalem
PartiIndependent Liberals
Progressive Party
NasjonalitetPolen
Israel
GravlagtHar HaMenuchot

Hausner ble født i Lemberg (senere kjent som Lviv) i det østlige Galicja i det daværende Østerrike-Ungarn. Faren var rabbiner og sionist som flyttet med familien til Palestina-mandatet i 1927. Hausner forlot farens ortodokse variant av den jødiske religionen. Under rettssaken mot Eichmann skiftet han lett mellom de holocaust-overlevendes språk: Jiddisch, polsk, tysk, engelsk og hebraisk. Hausners egen bakgrunn var nokså lik det store antallet ofre for holocaust.[7]

Hausner ble kjent for sin dyktige utspørring av Eichmann under saken. Eichmanns hovedforsvar var at han bare var en kontorarbeider som fulgte ordre, hvilket Hausner dels møtte med presedensen som var satt under Nürnbergprosessen hvor det ble slått fast at dette ikke er et forsvar for alvorlige handlinger som forbrytelser mot menneskeheten, og dels med provoserende spørsmål som «var du en Obersturmbannführer eller en kontorpike?». Eichmann ble kjent skyldig på alle punkter og dømt til døden.

Et av Hausners viktigste grep under rettssaken var å la de overlevende komme til orde og opptre som verdige individer.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014097, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12612244b[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6031f7r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Lozowick, Y. (2005). Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil. Bloomsbury/A&C Black.

Eksterne lenker rediger