Gian Girolamo Albani

Gian Girolamo Albani (født 3. januar 1504 i Bergamo i Italia, død 25. april 1591 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og ble som sådan sendt på en rekke diplomatiske oppdrag, som for eksempel å forsøke å forene de kristne fyrster til et forbund mot tyrkerne.

Gian Girolamo Albani
Født3. jan. 1509[1]Rediger på Wikidata
Bergamo
Død25. apr. 1591[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Roma
Bergamo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, prest Rediger på Wikidata
Embete

Han kom fra en italiensk familie som nedstammet fra innvandrere fra Albania1400-tallet.[trenger referanse] Andre kardinaler i slekten var Gianfrancesco Albani (kreert 1690 – ble pave Klemens XI i 1700), Annibale Albani (1711), Alessandro Albani (1721), Gian Francesco Albani (1747) og Giuseppe Albani (1801).

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1570 av pave Pius V, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke; men ble aldri diakonviet. Han deltok ved konklavet i 1585 som valgte pave Sixtus V.

Han var en venn av dikteren Torquato Tasso, var en anerkjent kanonist, og utgav blant annet studiene

  • De donatione Constantini (Köln, 1535)
  • De cardinalatu (Roma, 1541)
  • De potestate papae et concilii (Venezia, 1544)
  • De immunitate ecclesiarum (Roma, 1553).

Referanser rediger

  1. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som Giovan Gerolamo Albani, Dizionario biografico degli italiani giovan-gerolamo-albani, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger