Giacomo Giustiniani

italiensk prest

Giacomo Giustiniani (født 20. desember 1769 i Roma i Italia, død 24. februar 1843 sammesteds) var en av den katolske kirkes kardinaler og pavelig diplomat. Han ble ansett for å være papabile under konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI, hans egen nominasjon ble stoppet av Ferdinand VII av Spanias veto.[4]

Giacomo Giustiniani
Født20. des. 1769[1]Rediger på Wikidata
Roma
Død24. feb. 1843[2][1]Rediger på Wikidata (73 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1816–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1826–)
  • Chamberlain of the Apostolic Chamber (1837–1843)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1842–1843)
  • Cardinal-Bishop of Albano (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1839–1843)
  • katolsk erkebiskop (1817–)
  • biskop (1826–1832)
  • titulær erkebiskop (1817–)
  • apostolic Nuncio to Spain (Spania, 1817–)
  • cardinal of the Roman Curia
  • apostolisk protonotar Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
FarBeneditto Giustaniani, 5th Prince Giustiniani[3]
MorCecilia Mahony, Comtesse Mahony[3]
GravlagtSanta Maria sopra Minerva
Våpenskjold
Giacomo Giustinianis våpenskjold

Liv og virke rediger

Giustiniani stammet fra en adelsfamilie. Han ble etter studiene utnevnt til apostolisk protonotar i 1792 og mottok de lavere vielser. På sin 23-årsdag ble han doktor i sivil- og kirkerett (utriusque).

Tidlig kirkelig karriere, Napoleonstiden rediger

Det påfølgende år sendte pave Pius VI ham som pavelig legat til Romagna-området. Etter tilbakekomsten i 1795 ble Giustiniani protonotar ved Rituskongregasjonen.

Hans prestekarriere ble avbrutt av Napoleonskrigene. I de urolige årene i Europa under den franske maktstyrkelsen levde han fra 1799 som lekmann og reiste på kryss og tvers i Europa. Han fordypet seg igjen i studier. I 1798 satt han en kort stund i fransk fangenskap. Først i 1814 kunne han vende tilbake til den romerske kurie.

Den nye paven, Pius VII, utnevnte ham til pro-guvernør av Roma. I 1815 kunne han som apostolisk delegat gjenetablere det pavelige herredømme i Bologna, og knyttet der blant annet kontakt med den derværende erkebiskop Carlo Oppizzoni.

Prest og biskop rediger

Den 21. desember 1816 mottok den da allerede 47 år gamle Giustiniani prestevielsens sakrament. Allerede året etter ble han titularerkebiskop av Tyrus; han ble bispeviet av kardinaldekan Alessandro Mattei i Peterskirken. Etter bispevielsen var Giustiniani apostolisk nuntius i Spania. På grunn av liberale oppstander måtte han i begynnelsen av 2823 flykte til Bordeaux. Først etter at kong Ferdinand VII kunne gjenvinne sitt herredømme med fransk hjelp, vendte Giacomo Giustiniani tilbake til Spania.

Kardinal rediger

I 1826 utnevnte pave Leo XII ham til biskop av Imola (med personlig tittel som erkebiskop). I konstitoriet av 2. oktober 1826 tok paven ham inn i kardinalskollegiet. Kardinal Giustiniani fikk Santi Pietro e Marcellino som tittelkirke.

Etter Leo XIIs død deltok kardinal Giustiniani ved pavevalget i 1829. Det neste pavevalget fulgte allerede i 1830 og pågikk i femti dager til inn i 1831. Der ble kardinal Giustiniani ansett som en særlig sterk kandidat til å bli valgt til pave. Men kong Ferdinand VII av Spania gjorde ved sin representant kardinal Juan Francisco Marco y Catalán gjeldende sitt veto mot ham, på grunn av tidligere diplomatiske spenninger.

Paven som ble valgt, Gregor XVI, utnevnte ham til kommendatarabbed av Farfa, noe han forble til 1833. I 1834 ble kardinal Giustiniani prefekt for Indekskongregasjonen. I 1837 utnevnte Gregor XVI ham til camerlengo og i 1839 ble han kardinalbiskop.

I 1843 døde Giacomo Giustiniani. 73 år gammel. Han ble gravlagt i kirken Santa Maria sopra Minerva.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID giustinianig[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p54102.htm#i541019, oppført som James Giustiniani, 7th Prince Giustaniani[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sede Vacante 1829, 1830
  5. ^ gius, lest 14. desember 2021

Eksterne lenker rediger