Gerard Greene (født 12. november 1973 i Kent) er en engelsk profesjonell snookerspiller, som også har representert Nord-Irland da hans foreldre er fra Belfast.

Gerard Greene
Født12. nov. 1973[1]Rediger på Wikidata (50 år)
Chatham[2]
BeskjeftigelseSnookerspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Profesjonell1993 –
Høyeste ranking26 (2006/2007)
Ranking 2010/1129
Høyeste break143
Beste plassering i rankingturneringSemifinale i Grand Prix 2007

Greene har hatt begrenset suksess på touren og sesongen 2007/2008 er bare hans andre i topp 32. Han har tre ganger kvalifisert seg til verdensmesterskapet i snooker, men har enda tilgode å vinne en kamp i hovedturneringen. To av gangene har han møtt den regjerende mesteren, John Higgins i 1999 og Peter Ebdon i 2003.

Tidlig karriere rediger

Greene ble profesjonell foran sesongen 1993/1994, i en alder av 20 år. Han klatret raskt på rankingen og vant i 1996 Polish Masters, som ikke er en rankingturnering. Året etter kom han for første gang til kvartfinalen i en rankingturnering, i UK Championship, hvor han tapte for Ronnie O'Sullivan.

2003/04 rediger

Han startet sesongen 2003/2004 meget bra og kom til kvartfinalen i British Open og til åttendedelsfinalen i UK Championship. På grunn av dette var han provisorisk rangert i topp 16, men dårlige resultater resten av sesongen gjorde at han bare sikret seg en plass i topp 32, som nummer 26.

2004/05 rediger

Denne sesongen hadde Greene problemer med køen noe som resulterte i meget dårlige resultater. Det eneste lyspunktet var en kvartfinale i Irish Masters, han falt tilbake til en 38.-plass på rankingen

2006/07 rediger

Sesongen startet bra med åttendedelsfinale i Northern Ireland Trophy, hvor han tapte 5–4 mot Dominic Dale. Han gjorde det også bra i UK Championship og Welsh Open.

2007/08 rediger

Greene nådde for første gang en semifinale i en rankingturnering i Grand Prix, etter å ha slått blant annet Steve Davis og Dominic Dale i gruppespillet. Han slo etter dette Ricky Walden og Joe Perry i henholdsvis åttendedels- og kvartfinalene. I semifinalen møtte han Marco Fu og ble slått med knappest mulig margin 5–6. Fu vant til slutt turneringen.

Referanser rediger

  1. ^ wst.tv, besøkt 19. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.kentonline.co.uk, utgitt 15. oktober 2019, besøkt 19. juli 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger