Georges Bidault

Georges Bidault
Født	Augustin Georges Bidault; 5. okt. 1899; Moulins
Død	27. jan. 1983 (83 år); Cambo-les-Bains
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, fransk motstandskjemper
Embete	Parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, Loire's 6th constituency, 1958–1962); president i Frankrikes provisoriske regjering (1946–1946); statsminister (1949–1950); Frankrikes president (1946–1946); Frankrikes statsminister (1946–1946); utenriksminister (1954–1954); utenriksminister (1953–1954); utenriksminister (1953–1953); utenriksminister (1947–1948); utenriksminister (1947–1947); utenriksminister (1947–1947); utenriksminister (1946–1946); utenriksminister (1946–1946); utenriksminister (1945–1946); utenriksminister (1944–1945); medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1951); fransk samfyrste av Andorra (1946–1947) ;
Utdannet ved	Lycée Saint-Louis-de-Gonzague; Lycée du Parc
Ektefelle	Suzanne Borel
Parti	Mouvement républicain populaire; Rassemblement national
Nasjonalitet	Frankrike
Medlem av	Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser	Storkors av Æreslegionen; Medlem av Frigjøringsordenen; Médaille de la Résistance; Æreslegionens stormester; Frigjøringsordenen
	Georges Bidault på Commons

Georges-Augustin Bidault (født 5. oktober 1899 i Moulins i Frankrike, død 27. januar 1983 i Cambo-les-Bains) var en fransk politiker.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bidault var sønn av en forsikringsdirektør. Han var soldat mot slutten av første verdenskrig og studerte ved Sorbonne. Han ble historielærer. Fra 1925 til 1926 var han historielærer i Valenciennes, 1926 til 1931 i Reims, fra 1931 ved Lycée Louis-le-Grand i Paris.

I 1932 medvirket han ved grunnleggelsen av den franske katolske ungdomsbevegelsen. Fra 1934 var han utgiver av den kristeligdemokratisk-antifascistiske avisen L'Aube. Han var fast spaltist i avisen og protesterte gjennom den blant annet mot Münchenavtalen i 1938. Bidault var leder for det kristeligdemokratiske Parti démocrate populaire (PDP).

Annen verdenskrig rediger

I 1939 trådte han inn i den franske hær, og etter det franske krigsnederlaget i juni 1940 havnet han i tysk krigsfangenskap. Etter løslatelsen i juli 1941 kunne han ikke lenger fortsette som journalist i Paris på grunn av de politiske holdninger han hadde lagt for dagen. I oktober 1941 flyttet han til den ikke-okkuperte delen av Frankrike. Der sluttet han seg til motstandsgruppen Liberté, som senere forente seg med gruppen Combat under Henri Frenay. Jean Moulin rekrutterte ham til å forsøke å bygge opp en undergrunnspresse og grunnlegge undergrunnsavisen Combat sammen med Albert Camus.

Bidault deltok ved opprettelsen av undergrunnsparlamentet Conseil National de la Résistance (CNR) som representant for PDP i Paris. Av den grunn dro han fra Lyon tilbake til Paris og oppholdt seg der i skjul.

Etter at Gestapo hadde tatt Moulin til fange, ble han formann for CNR. I 1944 offentliggjorde han et Chartre de la Résistance, som la frem planer for omfattende reformer etter krigens slutt.

Etterkrigstiden rediger

Etter krigen grunnla han det kristendemokratiske partiet Mouvement républicain populaire og var leder av Frankrikes provisoriske regjering 1946.

Hav var leder for den franske delegasjonen til San Francisco-konferansen, som etablerte FN, fra april til juni 1945. Under konferansen klarte Frankrike å sikre seg fast sete i Sikkerhetsrådet.

Under den fjerde republikken var han blant annet som statsminister 1949–1950, viseregjeringssjef 1950 og 1951–1952 samt utenriksminister 1944–1946, 1947–1948 og 1953–1954. I forbindelse med frigjøringskrigen i Algerie støttet Bidault i begynnelsen Charles de Gaulle, men da denne støttet Algeries uavhengighet brøt Bidault med de Gaulle og gikk med i den militante Organisation de l'armée secrète.^{[trenger referanse]}

I 1962 ble Bidault anklaget for konspirasjon mot staten og ble tvunget til eksil, først i Brasil og senere i Belgia. Han vendte tilbake til Frankrike i forbindelse med et amnesti i 1968.

Referanser rediger

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Bidault, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118663003, besøkt 15. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 13. oktober 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бидо Жорж, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur rediger

Barthélémy Ott: Georges Bidault, l’indomptable, Imprimerie du Vivarais, 1975.
Bulletin de l'Association des Amis de Georges Bidault, janvier 1986, Presses Sudestasie, 1985, ISBN 285881-035-4
Jacques Dalloz: Georges Bidault, Biographie politique, L'Harmattan, 1993.
Jean-Claude Demory: Georges Bidault, Éditions Julliard, 1995.
Jean-Rémy Bézias: Georges Bidault et la politique étrangère de la France (États-Unis, Europe, Proche-Orient), 1944-1948, L'Harmattan, 2006.

Eksterne lenker rediger

(en) Georges Bidault – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georges Bidault på Internet Movie Database
(fr) Georges Bidault på Allociné
(en) Georges Bidault på AllMovie
(en) Georges Bidault hos The Movie Database
(en) Georges Bidault hos Europarådets parlamentarikerforsamling

Forgjenger: Pierre Laval	Frankrikes utenriksminister (1944–1946)	Etterfølger: Léon Blum
Forgjenger: Félix Gouin	Leder av den provisoriske regjeringen (1946–1946)	Etterfølger: Léon Blum
Forgjenger: Léon Blum	Frankrikes utenriksminister (1947–1948)	Etterfølger: Robert Schuman
Forgjenger: Henri Queuille	Frankrikes statsminister (1949–1950)	Etterfølger: Henri Queuille
Forgjenger: Robert Schuman	Frankrikes utenriksminister (1953–1954)	Etterfølger: Pierre Mendès-France

[hash-10b87fbdcaa80e24ae34960e6ee21452fa1acfbc-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Bidault, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5c6b16083adfc2bff5f0a871a8b9a170ca34d99a-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118663003, besøkt 15. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-66bfd64190bfc604664ba5e0c39cff15a753055f-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5aa5697490e89045ab0a32fa7a00d73a6ae74285-4] ^ ^a ^b ^c ^d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 13. oktober 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-faa020a4affb241bc17379172b77c555ee2d9907-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бидо Жорж, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

Georges Bidault

Født		Augustin Georges Bidault 5. okt. 1899^[1]^[2]^[3]^[4] Moulins^[4]^[5]
Død		27. jan. 1983^[1]^[2]^[3]^[4] (83 år) Cambo-les-Bains^[4]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, fransk motstandskjemper
Embete		Parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, Loire's 6th constituency, 1958–1962) president i Frankrikes provisoriske regjering (1946–1946) statsminister (1949–1950) Frankrikes president (1946–1946) Frankrikes statsminister (1946–1946) utenriksminister (1954–1954) utenriksminister (1953–1954) utenriksminister (1953–1953) utenriksminister (1947–1948) utenriksminister (1947–1947) utenriksminister (1947–1947) utenriksminister (1946–1946) utenriksminister (1946–1946) utenriksminister (1945–1946) utenriksminister (1944–1945) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1951) fransk samfyrste av Andorra (1946–1947)
Utdannet ved		Lycée Saint-Louis-de-Gonzague Lycée du Parc
Ektefelle		Suzanne Borel
Parti		Mouvement républicain populaire Rassemblement national
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser		Storkors av Æreslegionen Medlem av Frigjøringsordenen Médaille de la Résistance Æreslegionens stormester Frigjøringsordenen
Georges Bidault på Commons