George Reeves

amerikansk skuespiller

George Reeves (virkelig navn: George Keefer Brewer, senere George Bessolo, født 5. januar 1914, død 16. juni 1959) var den andre skuespilleren som gestaltet Superman på film. De to filmseriene med Kirk Alyn var en formidabel suksess, og man ønsket nå å videreføre skikkelsen på det nye mediet: TV. I 1951 besluttet man derfor å lage en pilotepisode som skulle vises på kino og som skulle være en forløper for den kommende TV-serien. Det hadde vært naturlig å spørre Kirk Alyn igjen, men han ble ikke spurt – og følte seg såret og forbigått. Valget falt på George Reeves, en skuespiller som hadde hatt en lovende start, men som hadde fått dårligere og dårligere B-filmroller og som nå var klar for bånn av bøtta: TV.

George Reeves
FødtGeorge Keefer Brewer
5. jan. 1914[1]Rediger på Wikidata
USAs flagg Woolstock, Iowa
Død16. juni 1959[2][3][4][1]Rediger på Wikidata (45 år)
USAs flagg Beverly Hills, Los Angeles, California
BeskjeftigelseFilmskuespiller, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedPasadena City College
Polytechnic School
EktefelleEllanora Needles
(1940–1949)
Partner(e)Toni Mannix
NasjonalitetUSA
GravlagtMountain View Cemetery and Mausoleum[5]
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1933–1959 (hans død)
IMDbIMDb

Robert Maxwell fikk jobben med å lede denne nye Superman-produksjonen. National Comics som eide Superman-figuren, leide også inn Whitney Ellsworth fra New York-kontoret for å forberede et manus til pilotfilmen. Filmingen begynte sommeren 1951 i bakgården på et filmstudio i Culver City, California. Filmen ble kalt «Superman and the Mole Men» og tok 12 dager å filme. Produsent var Barney Sarecky. George Reeves var Superman og Phyllis Coates var Lois Lane. Superman, Clark Kent, og Lois Lane var de eneste faste rollemedlemmene i filmen, da man ennå ikke var ferdig med castingen til resten av de faste skuespillerne i TV-serien. Filmen var en blanding av science fiction og sosial kommentar, der budskapet var at selv om man sto ovenfor noe ukjent, var det dermed ikke nødvendigvis noe ondsinnet. Dette budskapet om toleranse ovenfor det fremmede var nesten science fiction det også, for det amerikanske publikumet på denne tiden, der nettopp fremmedfrykten og redselen for "den røde fare", kommunismen dominerte. Samtidig med produksjonen av denne filmen, fortsatte Superman hørespillene på radio. Etter at pilotfilmen var ferdig, spilte man inn sesong 1 av TV-serien, 9 episoder regissert av Lee Sholem og 15 av Tommy Carr ble gjort ferdig i løpet av bare 2 og en halv måned! I tillegg delte man opp «Superman and the Mole Men» i to episoder, omdøpte den til «The Unknown People» og dermed satt man med 26 episoder av Superman, klar for TV-visning. Det skulle imidlertid drøye ganske lenge før de skulle bli vist. «Superman and The Mole Men» hadde premiere på kino i november 1951 og ble en umiddelbar suksess. Publikum var imponert over verdigheten og den ærlige overbevisningen som George Reeves brakte til rollen som Superman.

Mens filmen gikk sin seiersgang på kino, drev produksjonsteamet og klippet og redigerte TV-episodene og lagde spesialeffekter, bakgrunner og temamusikk.

Tidlig i 1953 nådde disse første episodene endelig sitt TV-publikum. Første episode var temmelig lik den første episoden med Kirk Alyn, Supermans opprinnelse ble gjenfortalt med Krypton og Jor-El og det hele. Denne gangen ble Clark Kents stemor navngitt: Sarah. Stefaren ble fortsatt omtalt som Eben. Showet var en øyeblikkelig suksess, og fikk mye medieomtale, samt var et hett samtaleemne mellom TV-titterne. National Comics bestilte prompte enda en sesong på 26 episoder. Produksjonen ble gjenopptatt sommeren 1953, nesten to år siden filmingen av sesong 1 var ferdig. Robert Maxwell og hans team ble erstattet av ny produsent Whitney Ellsworth og ny manusforfatter Mort Weisinger. Weisinger kom fra jobben som redaktør av tegneseriene om Superman, og derfor ble det en tettere integrering mellom tegneseriene og TV-filmene fra nå av, samt at det ble lagt mindre vekt på spenning og mer på humor enn i sesong 1.

Phyllis Coates hadde bestemt seg for å ikke spille rollen som Lois Lane lenger, av frykt for å bli for tett assosiert med rollen, samme grunn som Kirk Alyn hadde hatt tidligere. Hennes perfekte erstatning ble norskættede Noel Neill, den rødhårete skuespillerinnen som allerede hadde spilt Lois Lane i Kirk Alyn-filmene i 1948 og 1950 for Columbia Studios. I 1953 produserte Whitney Ellsworth enda 26 episoder til. Farger ble introdusert i 1954 og ville bli brukt i de gjenstående episodene, innspilt fra 1954 til 1957. Kulissene fikk et nytt malingsstrøk, og garderobene ble gjennomgått på nytt med tanke på at de nå skulle vises på fargefilm. Det første kostymet som måtte byttes ut var George Reeves brune og grå superman-drakt, fra nå av måtte uniformen være blå, rød og gul som i tegneseriene. Man måtte imidlertid passe på at det var nok kontrast mellom rødfargen og blåfargen til at de ville skille seg fra hverandre selv om man så den i svart og hvitt, i og med at farge-TV ennå kun var på eksperimentstadiet. Det skulle enda gå ti år før fargefjernsyn begynte å bli standard i USA. Grunnen til at man gikk over til å filme Superman med fargefilm var at man ønsket å sette sammen noen av TV-episodene til helaftens spillefilmer som kunne vises på kino i ettertid.

Da serien gikk inn i 1957, hadde George Reeves blitt den definitive Superman for en hel generasjon av amerikanske TV-tittere. Etter et par års pause begynte man å planlegge nok en serie med Superman TV-filmer og George Reeves var atter en gang klar til å ikle seg kappen for en serie som skulle begynne i 1960. Dessverre så ble han enten drept eller begikk selvmord i sitt eget hjem i mai 1959, før produksjonen hadde startet opp. Politirapporten konkluderer med selvmord, enda fingeravtrykkene hans ikke var på våpenet. Uten George Reeves ble det ikke noe av den planlagte TV-serien, man trodde ikke publikum var klar for å akseptere en annen skuespiller i rollen som mannen av stål, og det skulle gå nesten to tiår før verden igjen skulle stifte bekjentskap med Superman på det hvite lerretet. Noel Neill og Jack Larson, skuespillerne som spilte Lois Lane og Jimmy Olsen ble tett assosiert med sine rollefigurer på grunn av TV-seriens popularitet. Dette forhindret dem i å få ytterligere TV- og filmroller etter seriens slutt. De har begge to dukket opp i biroller i senere film- og TV-serier om Superman, samt har deltatt i dokumentarer om Superman-serien. I en alder av 85 år spilte Noel Neill inn en scene i 2006-filmen «Superman Returns». Jack (Jimmy Olsen) Larson deltar også.

Referanser rediger

  1. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 79650, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID reevesg[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1284, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave-ID 1284[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger