For filmdirektøren med samme navn, se George Pollock (direktør).

George Pollock, 1. baronett (født 4. juni 1786, død 6. oktober 1872) var en britisk feltmarskalk som ledet det andre angrepet på Kabul i den første anglo-afghanske krigen.

George Pollock
George Pollock
Født4. juni 1786
Piccadilly
Død6. oktober 1872
Walmer, Kent, England
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedRoyal Military Academy Woolwich
EktefelleFrances Webb Barclay (1810–)[1]
Henrietta Wollaston (1852–)[1]
FarDavid Pollock[2]
MorSarah Homeria Parsons[2]
SøskenDavid Pollock
Barn
6 oppføringer
George David Pollock
Annabella Homeria Pollock[2]
unknown daughter Pollock[2]
Sir Frederick Montagu-Pollock, 2nd Baronet[2]
Robert Henry Pollock[2]
Archibald Reid Swiney Pollock[2]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWestminster Abbey
UtmerkelserOrder of the Bath
Indias stjerneorden
TroskapStorbritannias flagg Storbritannia
VåpenartBritish Indian Army
Tjenestetid1801 - 1870
Militær gradFeltmarskalk
EnhetDen britiske hærs flagg British Army
Deltok iAndre anglo-maratha krig,
Gurkha-krigen,
Første anglo-burmesiske krig,
Første anglo-afghanske krig

Liv rediger

George Pollock ble tatt opp på Royal Military Academy i Woolwich den 21. januar 1801. Etter å ha tatt og bestått eksamen ble han med i Bengal Artillery tilhørende British Indian Army i 1803.[3] I årene 1814-1816 deltok han i Gurkha-krigen i Nepal. I 1838 ble Pollock forfremmet til generalmajor i Agra.[3]

Som reaksjon på nederlaget til general Elphinstone under tilbaketrekningen fra Kabul i første anglo-afghanske krig, ble Pollock utnevnt til kommandant for troppene i Peshawar. Der organiserte han en straffeekspedisjon etter å vært vitne til tapet til demoraliserte troppene til Elphinstone. Han rykket, som den første general i militærhistorien,[4] over Khyber-passet til Afghanistan. Den 13. april 1842 reddet han garnisonen i Jalalabad, hvor general Robert Henry Sale med sine 2 000 menn hadde stått imot 6 000 afghanere under den samme beleiringen fra 12. november 1841 til 7. april 1842. Etter å ha frigjort Jalalabad marsjerte Pollock mot Kabul. Festningsverkene i Ghazni ble ødelagt, det samme skjedde med tallrike bosetninger langs veien. Den 15. september samme år nådde han Kabul. Etter å ha straffet opprørerne beordret Pollock ødeleggelsen citadeller og basarer. I løpet av disse to dagene ble Kabul plyndret av soldater.

I 1870 ble Pollock forfremmet til graden feltmarskalk i British Army. I 1871-1872 var han konstabel av Tower. Han var storkorsridder av Order of the Bath og storkommandørridder av Indias stjerneorden. I 1872 ble han løftet til baronett. Pollock døde samme år i Walmer i Kent og ble gravlagt i Westminster Abbey.

Referanser rediger

  1. ^ a b The Peerage person ID p51583.htm#i515825, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Heathcote, p. 243
  4. ^ Heroes for Victoria, 1837-1901: Queen Victoria's Fighting Forces, s. 34

Videre lesing rediger

  • Saul David: Die größten Fehlschläge der Militärgeschichte, 2003, ISBN 3453861272 (tar for seg blant annet tilbaketrekningen fra Kabul i 1842)
  • Haythornthwaite, Philip J.: The Colonial Wars Source Book. ISBN 9781854094360
  • Duncan, John: Heroes for Victoria, 1837-1901: Queen Victoria's Fighting Forces. ISBN 978-0946771387
  • Heathcote, T. A.: The British Field Marshals 1736 – 1997, Leo Cooper, 1999, ISBN 0 850526965
  • Low, Charles: The Afghan War 1838-1842 (London, 1879)
  • Low, Charles: Life and Correspondence of Sir George Pollock (London, 1873)
  • William Kaye, John: History of the War in Afghanistan (2 vols., London, 1851)
  • Greenwood, Joseph: Narrative of the Late Victorious Campaign in Afghanistan under General Pollock, (London, 1844)