Georg av Podiebrad (tsjekkisk: Jiří z Poděbrad), eller Georg av Kunštát og Poděbrady, (født 6. april 1420 på slottet Poděbrady, død 22. mars 1471 i Praha) var konge av Böhmen 14581471. Han var tsjekkernes eneste husittiske konge.

Georg av Podiebrad
Født23. apr. 1420[1][2]Rediger på Wikidata
Poděbrady[3][2]
Død22. mars 1471[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Staré Město
BeskjeftigelseKonge Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleKunigunde av Sternberg (1441–)[4]
Joanna of Rožmitál (1450–)[4]
FarVictor of Kunštát and Poděbrady[5]
MorAnne of Wartenberg[5][6]
SøskenEliska von Kunstat und Podiebrad
Margrethe av Podiebrad
Barn
8 oppføringer
Boček IV
Viktorin
Heinrich I[5]
Katarina av Podiebrad[6]
Sidonie av Bøhmen
Heinrich den yngre av Poděbrady
Ludmilla von Podiebrad
Barbara von Podiebrad
NasjonalitetKongeriket Böhmen
GravlagtSt. Vitus-katedralen
Signatur
Georg av Podiebrads signatur
Våpenskjold
Georg av Podiebrads våpenskjold

Statue av Georg Podiebrad i Kunštát.

Han var leder for de moderate husittene, utrakvistene, og forsøkte å holde seg inne med paven. Han mislyktes med dette og ble bannlyst i 1466.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Georg var sønn av den böhmiske adelsmannen Victor av Kunštát og Poděbrady, en av utrakvistenes ledere under husitterkrigene. Han ble i ung alder selv en av husittenes ledere, og ble etter Ptacek av Pirksteins død deres øverste leder.

Etter at kong Albrecht og ble etterfulgt av sønnen Ladislaus, som ble født etter farens død, blusset motsetningene mellom husittene og katolikkene opp igjen. I 1448 inntok Georgs hær Praha. I 1451 anerkjente keiser Fredrik III, som var Ladislaus' verge, Poděbrad som riksstyrer i Böhmen. Samme år valgte en riksdag i Praha ham til regent.

Etter at kong Ladislaus ble myndig i 1453, ga han uttrykk for katolske sympatier, noe som brakte Georg i en vanskelig posisjon. Kong Ladislaus døde brått i 1457, og Georg ble beskyldt for å ha myrdet ham. Nyere undersøkelser tyder på at han døde av leukemi.

Konge rediger

27. februar 1458 ble Georg enstemmig valgt til ny konge. Selv for det pavetro partiet var hans moderate politikk var til å leve med.

Georgs forsøk på å komme til en forståelse med pavedømmet strandet på pave Pius IIs krav om at avtalen som ga husittene religionsfrihet måtte oppheves.

Georg la fram det første forslaget om en europeisk union av kristne stater for å stoppe osmanenes frammarsj etter Konstantinopels fall i 1453.

Etter Pius' død i 1464, forsøkte Georg uten hell å komme overens med den nye paven, Paul II. Etter at det pavelige parti samlet seg mot Georg i 1465, bannlyste paven ham 23. desember 1466, og erklærte ham avsatt som konge. Keiser Fredrik III, og kong Mattias av Ungarn fulgte oppfordringen om å gå til krig mot Georg. Kong Matthias, Georges tidligere svigersønn, hadde mest hell med seg og erobret det meste av Mähren; 3. mai 1469 lot han seg krone som ny konge i Böhmen.

Georg døde 22. mars 1471. Hans tilhengere valgte den polske prinsen Vladislav til ny konge.

Referanser rediger

  1. ^ a b George of Poděbrady [Poděbrad; Jiří Poděbradský], King of Bohemia, oppført som King of Bohemia George of Poděbrady [Poděbrad; Jiří Poděbradský][Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000401258, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 55681, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage person ID p656.htm#i6551, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • (de) Richard Plaschka: «Georg von Podïebrad.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 200–203 (digitalisering).
  • Otakar Odložilík: The Hussite King. I: Bohemia in European affairs s. 1440-1471, New Brunswick, 1965
  • Josef Macek: Jiří z Poděbrad. Prag 1967
  • Petr Klučina: České země za Jiřího z Poděbrad a Jagellovců. Prag 1994
  • Ladislav Hladký: Poděbradská větev Pánů z Kunštatu a východní Čechy. In: 550 let Hrabství Kladského 1459–2009. Trutnov 2009, ISBN 978-80-903741-3-3, S. 117–133
  • Arno Herzig, Małgorzata Ruchniewicz: Geschichte des Glatzer Landes. Hamburg-Wrocław 2006, ISBN 3-934632-12-2, S. 54-59
  • (de) Adolf Bachmann: «Georg von Podïebrad». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 8, Duncker & Humblot, Leipzig 1878, s. 602–611.
  • Manfred Spata: Die Erhebung der Grafschaft Glatz 1459 durch König Georg von Podiebrad. In: AGG-Mitteilungen, ISSN 1610-1308, Nr. 8, 2009, S. 72-77.
  • (de) Claus Bernet: «PODIEBRAD, Georg von» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 21, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-110-3, sp. 1183–1203.

Eksterne lenker rediger