Georg Muche
Georg Muche (født 8. mai 1895 i Querfurt, død 26. mars 1987 i Lindau) var en tysk maler, grafiker og høyskolelærer.
| Georg Muche | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1895[1][2][3][4] Querfurt[5] | ||
| Død | 26. mars 1987[1][2][3][4] (91 år) Lindau | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, arkitekt, universitetslærer, fotograf, grafiker, grafiker, skribent, trykker, lærer, tegner | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[6] | ||
| Utmerkelser | Goethe-Plakette des Landes Hessen (1955) Lovis Corinth Prize (1979) | ||
Liv og virke rediger
.jpg)
Bakgrunn rediger
Allerede i skolealderen var han opptatt av kunst, laget portretter av sine medelever og kopierte gamle mesterverker i oljemaleri.
Som 17-åring ga han opp gymnaset uten avsluttende eksamen. Han studerte på privatakademiet hos Anton Azbé i München. Etter bare ett år dro han videre til Berlin (1914) og fikk kontakt med gruppen omkring Galerie Der Sturm.
Karriere rediger
I 1916 arrangerte galleristen utstilling med 22 arbeider av den unge Muche, sammen med Max Ernst. Selv uten formalkompetanse, ble han tilsatt som lærer ved Der Sturms kunstskole som startet i september samme år. Nye utstillinger var sammen med Paul Klee og Alexander Archipenko.
Han ble innkalt til militærtjeneste i 1918, men opplevde bare kaoset da krigen – og ble pasifist av det.
I 1919 fikk han kontakt med «Novembergruppen», og derigjennom med både Dada og Bauhaus. Walter Gropius fikk ham til Weimar i 1920 for at han skulle være lærer og læremester. Han hadde stillingen som formingslæremester ved tekstilavdelingen til 1927. Han var også involvert i bygging og utforming av hus til både beboelse og industri.
Han dro tilbake til Berlin i 1927, og var lærer ved en ny kunstskole, oppkalt etter Johannes Itten. Han fikk også et professoratengasjement ved statens skole for kunst og kunsthåndverk i Breslau. Entartetheten dreide seg for hans vedkommende mest om eksperimentene med forbudte stilarter, og flere bilder ble beslaglagt.[7] Han kom seg gjennom en del av tiden som lærer i freskomaleri.
Deretter ble han lærer for mesterelever i tekstildesign (1939 – 1958) ved ingeniørskolen i Krefeld, og fikk verkene sine stilt på documenta 1 i Kassel. Etter 1960 bodde han som fri kunstner ved Bodensjøen og arbeidet med kunstteori.
Hans kanskje viktigste verk var «Tafeln der Schuld», som summerte opp hans livssyn som motkraft til krig, nazisme og annen elendighet. Etterkrigstiden ga stadig nye anledninger til å videreføre serien med «den blødende linjen av mine livserfaringer», som han selv uttrykte det som 70-åring.
Kjente elever rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Georg Muche», RKD kunstner-ID 58109[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015989, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 121148, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 4137, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fra beslagkat.- innrykk nr. 3 og videre
Litteratur rediger
- Droste, Magdalena: Georg Muche. – Berlin : Mann, 1980. – ISBN 3-7861-1301-7
- Linder, Gisela: Georg Muche : die Jahrzehnte am Bodensee, das Spätwerk. – Friedrichshafen : Gessler, 1983. – ISBN 3-922137-20-2
- Weidemann, Friedegund: Georg Muche. – Berlin : Staatl. Museen, 1985
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Georg Muche i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket