Georg Dedichen

norsk kjemiker

Georg Maria Dedichen (født 8. juli 1870 i Modum, død 3. desember 1942) var en prisbelønt norsk kjemiker.

Georg Dedichen
Født8. juli 1870[1]Rediger på Wikidata
Modum
Død3. des. 1942Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseKjemiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedChristian-Albrechts-Universität zu Kiel
SøskenHenrik Dedichen
Claudius Lucien Dedichen
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Karriere rediger

Etter examen artium gikk han ved Trondheim Tekniske Skole, før han var fire år i Tyskland. Han fikk sin dr.chem. ved Universitetet i Kiel 1894 på avhandlingen Synthesen von Benzolhydragenen mittelst Hydrazinhydrat veiledet av Theodor Curtius.

Deretter var han amanuensis i kjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet frem til 1911, overingeniør i Patentstyret 1911-17, før han i 1917 gikk til sjokoladefabrikken Freia som leder for dets forsøkslaboratorium frem til 1926. Det var i hans periode at Freia lanserte Firkløver (1926) og Monolit (1926).

Han var også ansvarlig for det kjemiske innhold i Teknisk Ukeblad. I 1930 ble han dosent i kjemi ved Universitetet.

Familie rediger

Han var sønn av Hans Gabriel Sundt Dedichen (1836–1899), som var lege ved Modum bad, og Caroline Henriette Fredrikke Thaulow (1836–1917), som var datter til lege Heinrich Arnold Thaulow, grunnlegger av Modum bad. Georg Maria giftet seg 1902 med kokebokforfatteren Hetna Ingeborg Brandes (1876–1936) og ble således svigersønn til den danske politiker Edvard Brandes. Sammen fikk de flere barn, deriblant skipsmegler Jan Kurt Dedichen, som var gift 1929–1935 med sangerinnen Aase Bye.

Georg Marias søster Christiane Jeanette Aimëe (1872-1959) var gift med rådmann i Oslo Jacob Vilhelm Rode Heiberg (se slekten Heiberg).

Hans tre brødre var psykiater Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935), som var far til forfatterinnen Aimée Sommerfelt, lege Lucien Dedichen (1867–1944) og Hagbart Emil Waldemar Dedichen (født 1865). De fire brødrene var en tid del av Kristiania-bohemen.[2] Han var også ungdomsvenn av Edvard Munch, som i 1922 fikk oppdraget med å utsmykke spisesalen til Freia Sjokoladefabrikker, der Dedichen var ansatt.[3][4][5]

Verv og utmerkelser rediger

Utgivelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hvem er Hvem?, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Halvor Fosli (1997). Kristianiabohemen. Samlaget.  [565 sider]
  3. ^ Åshild T. Halvorsen (1996). Edvard Munch. Rjukan. 
  4. ^ Hilde Ibsen (1998). Et lite stykke Norge. Freia 100 år. Aschehoug. 
  5. ^ «Munch maler for Freia». Arkivert fra originalen 27. juni 2012.