Wikipedia

Geir Ove Kvalheim

Geir Ove Kvalheim (født 30. april 1970 i Bergen) er en norsk skuespiller.

Geir Ove Kvalheim
Født30. apr. 1970Rediger på Wikidata (53 år)
Bergen
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, journalist, filmprodusent, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

I perioden 2006-2012 hadde han mindre roller i NRK-seriene Kodenavn Hunter, Berlinerpoplene, Schmokk, Taxi, Erobreren og Hjem.[1] I juni 2013 ble Kvalheim i Borgarting lagmannsrett dømt til ett år og ni måneders fengsel for å ha solgt falske håndskrevne manuskripter og brev av Knut Hamsun og Henrik Ibsen.[2] Saken var den største av sitt slag i Norge, og fikk bred oppmerksomhet i media.

Gjennom oppveksten var Kvalheim leder i Holmestrand og Vestfold AUF, aktiv i Naturvernforbundet og Amnesty, startet Flyktningekafeen i Holmestrand samt «Eldrehjelpen». Han har også arbeidet som ungdomsskolelærer.[3]

Dømt etter konflikt om dokumentarfilm rediger

I juni 2007 ble Geir Ove Kvalheim omtalt i mediene på grunn av videoopptak han hadde gjort med den norske frontkjemperen Fredrik Jensen. Opptakene var ment brukt i en dokumentarfilm. Isteden endte det med økonomikrangel, etter at Jensen hadde lånt Kvalheim penger til realiseringen av prosjektet.[4] Kvalheim tok opptakene til politiet da han mente de var bevis for at Jensen skjuler krigsforbrytere.[5] Jensen svarte med økonomisk søksmål mot Kvalheim.[6] Kvalheim ble i Tønsberg tingrett dømt til å betale Jensen 370 000 kr.[7]

Kvalheim meldte i juni 2007 Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for avisens dekning av konflikten med Fredrik Jensen i artikkelen «Frontkjempere til sak mot filmskaper».[8] PFU konkluderte i november 2007 med at avisen ikke har brutt god presseskikk, selv om utvalget hadde kritiske merknader til avisens oppslag. Utvalget noterte at Aftenposten hadde gitt Kvalheim tilsvar ved å trykke et innlegg fra Kvalheim[9] to dager etter oppslaget.[10]

Dømt for forfalskning av Ibsen og Hamsun rediger

I september 2012 ble Kvalheim dømt i Oslo tingrett til to års fengsel for omsetning av falske manuskripter og andre dokumenter fra forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun.[11] Tingretten fant at Kvalheim hadde utvist et «meget sterkt bedragersk forsett». Retten konkluderte med at han hadde gitt uriktige opplysninger om salgsobjektene, og skaffet falsk dokumentasjon om opphavshistoriene deres.[12] Kvalheim anket dommen.[13]

I juni 2013 fant også Borgarting lagmannsrett Kvalheim skyldig i saken, men reduserte dommen til ett år og ni måneder.[14] Da dommen falt, var saken tidenes største svindelforsøk med historiske dokumenter i Norge. Retten uttalte at det er «straffskjerpende at de straffbare forhold er forøvet over tid og har vært godt planlagt», samt at fremgangsmåten har vært «manipulerende og beregnende».[15] Retten fant ingen formildende forhold i saken.[16]

I mai 2015 publiserte Økokrim to artikler om politiets arbeid med saken i sitt eget fagblad Miljøkrim, som handlet om hvordan man først hadde fått avdekket at dokumentene var falske og deretter fått bevist at det var Kvalheim som sto bak forfalskningene.[17]

Referanser rediger

  1. ^ Filmfront. «Geir Ove Kvalheim». filmfront.no. Besøkt 10. august 2019. 
  2. ^ Hanne Marie Willoch (25. juni 2013). «Lagmannsretten: – Manipulerende og beregnende». NRK.no. Besøkt 10. august 2019. 
  3. ^ Marius Lien og Solveig Nygaard Langvad (19. april 2007). «Mysterier». Morgenbladet. Besøkt 21. september 2012. 
  4. ^ Øystein Andersen (7. juni 2007). «Svindlet frontkjempere for 600.000 kroner». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  5. ^ Øystein Andersen (7. juni 2007). «Går til politiet med opptak av SS-Jensen». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  6. ^ Hilde Harbo og Arne Bjørndal (7. juni 2007). «Frontkjempere til sak mot filmskaper». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  7. ^ Asbjørn Svarstad og Ralf Lofstad (23. september 2010). «SS-veteran Fredrik Jensen (89) kjemper for oppreisning». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  8. ^ Hilde Harbo og Arne Bjørndal (7. juni 2007). «Frontkjempere til sak mot filmskaper». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  9. ^ Geir Ove Kvalheim (9. juni 2007). «Tvilsom journalistikk». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  10. ^ Pressens faglige utvalg (20. november 2007). «PFU-sak 157/07». Pressens faglige utvalg. Besøkt 10. august 2019. 
  11. ^ NTB (21. september 2012). «Dømt for omsetning av falske Hamsun og Ibsen-dokumenter». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  12. ^ Emil Flatø (21. september 2012). «Viste «meget sterkt bedragersk forsett»». Dagbladet. Besøkt 10. august 2019. 
  13. ^ Jan Gunnar Furuly (21. september 2012). «Dømt for omsetning av falske Hamsun og Ibsen-dokumenter». Aftenposten. Besøkt 10. august 2019. 
  14. ^ Julie Moon Fjell (26. juni 2013). «Kvalheim dømt til fengsel på nytt». Tønsbergs Blad. Besøkt 10. august 2019. 
  15. ^ Hanne Marie Willoch (25. juni 2013). «Lagmannsretten: – Manipulerende og beregnende». NRK.no. Besøkt 10. august 2019. 
  16. ^ Borgarting lagmannsrett (17. juni 2013). «Dom» (PDF). nrk.no. Besøkt 10. august 2019. 
  17. ^ Espen Østerud (mai 2015). «En notorisk forfalsker blir sirklet inn». Miljøkrim. Arkivert fra originalen 10. august 2019. Besøkt 10. august 2019. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Geir_Ove_Kvalheim&oldid=24285397»