Gaviotas

Gaviotas er en økolandsby som ligger i Colombia. Landsbyen ble opprettet av Paolo Lugari i 1971. Han samlet en gruppe ingeniører, kunstnere, arbeidere, poeter og vitenskapsmenn i et forsøk på å skape en form for bærekraftig samfunn i et av de minst gjestmilde områdene av Sør-Amerika, både klimatisk og politisk.

Teknologi rediger

Det vesle samfunnet har produsert en rekke oppfinnelser i løpet av årene – inklusive en dumpehuske for barn som pumper vann og en vindmølle i ’solsikke’ design som er tilpasset slettene i Colombia. Lugari har bemerket at sosiale eksperimenter ikke kan importere løsninger fra tempererte klima. Gaviotas har hatt som mål å alltid finne løsninger som møter de utfordringene som deres samfunn har (Gaviotas Rising 1994).

Siden eksisterende løsninger ofte er kostbare å implementere, er Gaviotas’ oppfinnelser i mange tilfeller enkle forandringer i produksjonsprosessen som gjør ellers dyre produkter tilgjengelig til lave priser. En av de mest brukte produktene som Gaviotas har utviklet er en vannpumpe. Denne kan nå vannkilder som ligger seks ganger så dypt som vanlige pumper og bruker mindre energi. Mens eksisterende pumper i regionen løftet og senket et tungt stempel i et rør, lagde Gaviotas ingeniørene en pumpe som lar stempelet stå stille. Isteden blir en billig og lett PVC kledning rundt stemplet løftet og senket. (Weisman 1995).

Fremskritt i tilbud av helsetjenester rediger

Gaviotas samfunnet bygget et sykehus som var funksjonelt og selvforsynt med strøm i 1980. Her ble et stort antall innfødte som arbeidet i landsbyen samt de som bodde i tilgrensende områder behandlet. Sykehuset opererte frem til 1990 tallet da det ble tvunget til å stenge grunnet nye lover fra den Colombianske regjeringen. Selv om ikke sykehuset lenger holder åpent er forekomsten av sykdommer i omliggende områder redusert som en følge av at de har fått tilgang på rent vann fra pumper bygget og vedlikeholdt av Gaviotas innbyggere. (Weisman 1999)

Miljømessigpåvirkning rediger

Det er antatt at llanos var en del av Amazonasregnskogen i før- colombiansk tid. Men i løpet av århundrene har regnskogen trukket seg tilbake. Innbyggerne i Gaviotas har plantet over 1,5 millioner furutrær i området. Trærne var opprinnelig et eksperiment for å se om større planteliv kunne overleve i den utarmede jorden. De har nå blitt en markant del av landskapet og gitt rom for gjenvekst av den opprinnelige tropiske regnskogen i det skyggefulle miljøet under grenene.

Historie rediger

Gaviotas’ pragmatiske holdning til overlevelse gjør at det kan være vanskelig plassere samfunnet innenfor en filosofisk eller politisk retning. Opprinnelig mottok landsbyen stønad fra FN og lignende grupper som så etter miljøvennlige løsninger rundt befolkningsvekst og utviklingsland.

Da disse giverne forsvant på begynnelsen av 1990 tallet, måtte innbyggerne se seg om etter andre inntektskilder. De oppdaget at furuskogen var en bærekraftig kilde for harpiks som blir brukt i produksjonen av en rekke produkter slik som terpentin og fioliner.

Forvandlingen av llianos savannen har gitt Gaviotas et livsgrunnlag. Landsbyen er allikevel ikke et eksempel på et samfunn med minimal påvirkning på naturen rundt seg slik mange andre økolandsbyer er. Gaviotas er i hovedsak apolitisk. Denne strategien har gjort at de kan overleve i et område preget av konflikt mellom kokainbønder, paramilitære opprørere, og colombiansk militære.

Litteratur rediger

Weisman, Alan Weisman (1999). Gaviotas: A Village to Reinvent the World. Chelsea Green Publishing Company. ISBN 1-890132-28-4.
Weisman, Alan. A Good Harvest. In Context #42, Context Institute: Fall 1995. [1] aksessert 20. februar 2007
Gaviotas Rising. All Things Considered. National Public Radio: Segment #06. 29. august 1994. Transcript #1589

Eksterne lenker rediger

Friends of Gaviotas