Wikipedia

Gavdos

Gavdos (gresk: Γαύδος) er en gresk øy som ligger sør i Middelhavet for sin langt større nabo Kreta, som den er en administrert under i den regionale enheten Khaniá. Gavdos utgjør et samfunn med de omliggende småøyer i Libyahavet og var tidligere en del av den nå nedlagte provinsen Selino på Kreta. Gavdos er ikke bare den øy som ligger lengst sør av samtlige greske øyer, men også det sørligste punkt i Europa.

Gavdos
Γαύδος
Gavdos,
og den mindre Gavdopoula til venstre
Geografi
PlasseringMiddelhavet
Areal 33 km²
Høyeste punktVardia (345 moh.)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PrefekturKhaniá
Demografi
Befolkning152 (2011)
Befolkningstetthet4,61 innb./km²
Posisjon
Kart
Gavdos
34°50′N 24°05′Ø
Gavdos på Commons

Navnet rediger

Gavdos var tidligere kjent under en rekke navn. I den bibelske fortellingen om apostelen Paulus' reise til Roma er den referert til som Klauda (Κλαῦδα) eller Kauda (Καῦδα).[1] Øya var også referert til som Kauda av den romerske geografen Pomponius Mela, og som Gaudos av Plinius den eldre. Klaudios Ptolemaios kalte øya for Klaudos (Κλαῦδος). Venetianerne kalte den for Gotzo, noe som synes å være en etterligning eller misforståelse med den maltesiske øya Gozo.[2] Fra 1600- og fram til 1800-tallet var øya kjent som Gondzo. Et tyrkisk navn for den var en tid Bougadoz.

Geografi rediger

 
Kapp Trypiti, det sørligste punktet i Hellas og Europa. Skulpturen av en stol kan ses.
 
Potamosstranden på Gavdos hvor Kreta kan bli sett i bakgrunnen.

Øya ligger 26 nautiske mil eller 48 km sør for Hora Sfakion på Kreta. Dens areal er 33,025 km² og grovt sett trekantet i formen. Dens høyeste punkt mer det lille fjellet Vardia som strekker seg 345 meter. Dens maksimale lengde er 10 km og den er 5 km på det bredeste.[3] Den har naturlige ankerplasser langs kysten i nord, øst og sør. Dens sørøstlige hjørne er en berglendt halvøy med en naturlig bue dannet av naturelementene som kalles for Trypiti. En skulptur av en stol i overnaturlig størrelse sitter på toppen av Trypiti.

Det er en liten øya kalt for Gavdopoula (Γαυδοπούλα, «Gavdoskyllingen») som ligger i nordvest for Gavdos. Begge øyene, både den store som den lille er dekket med garrigue eller garriga (φρύγανα), en biotop som finnes rundt Middelhavet. Det er en lav buskvekst som dannes på rå eller meget magre jordtyper. Gavdos har også et mangfold av annen vegetasjon, blant annet en annen type buskvekst som kalles maki, og skoger med furu og einer. Ganske mange av planteartene er ellers utbredt i Nord-Afrika.[4]

Begge øyene er viktige for trekkfugler.[5] Blant lokale fugler finnes dverghornugle og toppskarv.[6]

Gavros har fem krypdyrarter: tyrkisk halvfingergekko, egeisk nakenfingergekko, maurisk skilpadde, balkansumpskilpadde og katteslange.[7] Det finnes endemiske arter av landsnegler og løvgresshopper.[8]

Demografi rediger

Det er kun et lite antall av øyboere som bor året rundt på Gavdos. Tjenester for turister er kun grunnleggende. Per 2011 utgjorde hele befolkningen på Gavdos 152 mennesker.[9] I virkeligheten er det færre enn 50 mennesker som bor fast på øya. I sommermånedene kan derimot det totale antallet stige til mer enn 3 500, de fleste er da turister og besøkende. Den største menneskebygde havnen som kan ta imot ferger er Karave. Øyas hovedstad er Kastri. Den landsbyen som ligger lengst sør er Vatsiana hvor det bor fast 31 mennesker.

Historie rediger

 
Kart over Gavdos.

Å reise mellom Kreta og Gavdos har til alle tider betydd å krysse åpne og uforutsigbar hav. Ved å seile i dagslys kunne sjøturen ta over ti timer. Å seile fra Afrika var mer risikabelt, selv i senantikken. Den betydelige avstanden, store havdyp og ugunstige dominerende vinder som går vest-til-øst bidrar til vanskelig sjøforhold i å seile nordover. Å reise nord- eller sørover var derimot lettere i istiden pleistocen da havnivået i Middelhavet var betydelig lavere enn i dag, eksempelvis på siste istids maksimum.[10]

Gavdos har hatt menneskelig bosetning siden neolittisk tid, selv om øyas beskjedne størrelse og avstanden til Kreta burde tilsi at det var lite sannsynlig, men nyere arkeologiske undersøkelser, som har blitt gjort på 1990-tallet,[11] kan slå fast at det var steinalderbosetning på øya i tidsepoken pleistocen. Det er avdekket bearbeidet steinredskaper, rundt 100 000 år gamle, og rundt en femtedel synes å dateres fra tidlig paleolittisk tid og mesolittisk tid. Disse har blitt funnet på friluftsområder over hele øya. En del gjenstander var hovedsakelig gjort fra svart flint og er således identifisert med sen paleolittisk tid.[10]

 
Strandvegetasjon på Gavdos.

Det har derimot ikke blitt funnet tilsvarende funnet som har blitt sikkert identifisert på Kreta som man generelt antar ble bosatt for første gang i tidlig neolittisk tid på 6000-tallet f.Kr.[11] Funnene har innvirkninger på forståelsen av Kretas forhistorie. Sett i sammenheng med nyere funn fra sørlige Hellas og Kreta eksisterte førpaleolittisk sjøruter langs kystområdene mellom Gavdos, Kreta og Peloponnes.[10]

I løpet av minoisk tid var Gavdos en hensiktsmessig stoppested i sjøreisene mellom minoiske Kreta og oldtidens Egypt. Egypterne importerte salt og sederolje fra Gavdos som ble benyttet i mumifisering og vedlikehold av deres skip.[12]

I det indre av Gavdos er det avdekket under undersøkelsene på 1990-tallet levninger av en relativ stor bygningskompleks med flere kronologiske faser, beskrevet som en herskapsbolig og assosiert til minoisk kultur. Grunnplanet viser en symmetri som er åpenbart et resultat av arkitektonisk planlegging. Komplekset synes å vært bygget før midten av 2000-tallet f.Kr. i et område med stor aktivitet både i tidlig som senere bronsealder. Deler av bygningen viser spor av voldsom ødeleggelser ved jordskjelv og brann, noe som tilsvarer undergangen til palasskulturen på Kreta, som på Knossos.[11]

Både løse som faste monumenter vitner om menneskelig tilstedeværelse og aktivitet i historisk, det vil si hellenistisk, romersk og de første bysantinske årene.[12]

Romerne kom til øya på 100-tallet f.Kr. og omdøpte den til Claudos, Claudia, eller Cauda etter den romerske kommandanten. De bygget et vannreservoar, drev gruvedrift etter jernmalm og benyttet øyas furutrær som brensel, noe førte til at øya ble overutnyttet og startet erosjonsprosessen som vart fram til i dag. Gavdos var betydningsfullt for romerne da handelsskip kunne søke ly og hvile på sjøfarten mellom Sicilia og Alexandria i Egypt.[12] Dens betydning som nødhavn ble understreket i 62 e.Kr. i henhold til Apostlenes gjerninger da et skip som fraktet apostelen Paulus som fange til Roma ble blåst ut av kurs av stormen Efkladio, de fortidlige vinterstormene som kommer fra fjellene på Kreta, og ført til Gavdos.[13]

Gavdos hadde kanskje så mange som 8 000 innbyggere i bysantinsk tid i tidlig middelalder rundt 900 e.Kr. I tiden etter kom nedgangstiden. Øya ble utsatt for muslimske pirater som angrep og tok kontroll over øya. Øyboerne ble fanget inn, fraktet bort og solgt til slaveri. En referanse til araberne er navnet på stranden Sarakiniko («av sarasenere»). I den andre bysantinske periode var det få grunner til å bosette seg på øya. Sjørutene var utrygge og trusselen fra arabiske pirater stor. Under det osmansk styret av Kreta, som varte fra 1665 og fram til 1895, var øya kjent som Gondzo. De nye herskerne viste lite interesse for øya og det var liten eller ingen bosetning. I 1880 ble Gavdos bosatt på nytt. En fyrtårn ble bygget og en undersøkelse viser at øya hadde 418 innbyggere.[12]

På 1930-tallet var øya benyttet som et sted å forvise kommunister. Mer enn 250 mennesker ble holdt fanget, blant dem ledende skikkelser som Markos Vafiadis. Under den andre verdenskrig evakuerte de allierte en del av sine styrker til Gavdos som følge av den tyske seieren i slaget om Kreta i mai-juni 1941.[14]

Først i 1996 ble øya på nytt kjent i omverden da en NATO-øvelse førte Gavdos som et hovedfokus i en konfrontasjon mellom Hellas og Tyrkia. Som følge av Tyrkias plutselige interesse for øya besøkte den greske statsministeren Kostas Simitis øya og annonserte en femårig plan verd 1,5 million € for Gavdos' utvikling.

 
Kalypso og Odyssevs, maleri av Arnold Böcklin, 1883

I 2001 innviet den greske president Konstantinos Stefanopoulos et telemedisinsk senter på Gavdos. Innledningsvis kunne ikke øya skaffe nok strøm til å drive senteret, men i henhold til en rapport av BBC fra 2008 skaffet øya seg stabil elektrisk kraft og unge medisinstudenter kan tjenestegjøre på øya i seks måneder som deres obligatoriske verneplikt.[15]

I 2002 havnet Gavdos i nyhetene på nytt da medlemmer av den ekstreme marxistiske gruppen 17. november ble arrestert. Lederen for gruppen hadde da bodd flere år på Gavdos som birøkter.[15]

I litteraturen rediger

Gavdos har blitt identifisert som et mulig sted for den mytiske og dystre øya Ogyia som omtales i Homers Odysseen hvor trollkvinnen Kalypso holdt helten Odyssevs fanget i sju år.

Gavdos er bakteppe for James Aldridges roman fra 1944, The Sea Eagle, som forteller om flukten til en gresk partisan og to australske soldater etter slaget om Kreta. De tre bli med på en ekspedisjon for å slippe fri en del kretiske fiskere fra en fengsel på østenden av øya. Angrepet på klippene ved bukten Khavro Spahti er beskrevet i kapitlene 24-28.

Referanser rediger

  1. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 27:16: «Da vi kom i le av en liten øy som heter Kauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten.»
  2. ^ «The island of Gavdos», Crete Travel Guide
  3. ^ «Gavdos island». Arkivert fra originalen 18. september 2013. Besøkt 22. september 2013. 
  4. ^ «GR4340013 – Nisoi Gavdos kai Gavdopoula». LIFE Natura 2000 Value Crete. Besøkt 8. november 2022. 
  5. ^ European populations of migratory birds Arkivert 11. juli 2011 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Crete of the University of Crete, Flora and Fauna on Gavdos, Gavdos Online Service Arkivert 10. mars 2010 hos Wayback Machine., 1. mars 2008.
  6. ^ GR181 Gavdos and Gavdopoula islands, Important Areas for the Birds of Greece, Hellenic Ornithological Society, 2007
  7. ^ M.F. Broggi (2014). «The herpetofauna of the isolated Island of Gavdos (Greece)» (PDF). Herpetozoa. 27 (1/2): 83–90. ISSN 1970-9528. 
  8. ^ J. Tilmans (2002). «Eupholidoptera jacquelinae spec. nov. from the Greek Island of Gavdos, South of Crete (Orthoptera: Tettigoniidae)». Journal of Orthoptera Research. 11 (2): 157–161. ISSN 1082-6467. JSTOR 3503690. 
  9. ^ Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
  10. ^ a b c Kopaka, Katerina & Matzanas, Christos (2009): «Palaeolithic industries from the island of Gavdos, near neighbour to Crete in Greece» i: Antiquity, Volume 083, Issue 321, September 2009
  11. ^ a b c «Archaeological findings on Gavdos», Crete Gazette
  12. ^ a b c d Gavdos Island, Europes Southernmost Point Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
  13. ^ «History» Arkivert 18. september 2013 hos Wayback Machine., Cretan Beaches
  14. ^ «Nazis Pound Crete Allies» Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine.. Los Angeles Times. 1. juni 1941.
  15. ^ a b Pickford, John (24. januar 2008): «The Med's 'forgotten' island: It is hard to imagine a more spectacular edge of a continent», BBC News.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gavdos&oldid=23084772»