Gaur-massakren 2007

Gaur-massakren var et massemord på minst 28 mennesker 21. mars 2007 i byen Gaur i det østlige Tarai, som er Nepals flate, tropiske sørlige grenseområde mot India.

Denne dagen skulle Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk) (NKP(M)) og den lokale nasjonalistorgansisasjonen Madhesi Janaadhikar Forum (MJF) begge ha store massemøter, som var plassert ganske nær hverandre i Rismølle-distriktet (Rice Mill District).

De første nyhetsmeldingene sa at folk blei drept i kryssild mellom NKP(M) og MJF. Men det blei snart klart at alle eller nesten alle drepte var sympatisører med maoistpartiet. Blant de som var såret, skulle det være rundt 30 fra NKP(M) og 4 eller 5 fra MJF. Avisene gikk nå over til å skrive at mordene var planlagt på forhånd, og MJF hadde skaffet leiemordere fra India som utførte udåden.

23. mars fikk NKP(M) fløyet 25 lik til Katmandu, der det blei holdt et stort sørgemøte på Dunbar-plassen med folk fra partiledelsen og ledere fra regjeringspartiene på podiet.

Protestvåren 2007

Våren 2007 brøyt det ut en stor protestbevegelse blant befolkning med indisk kultur og religion (vanligvis kalt madhesi) i den østligste delen at Tarai.

Dette er en av de delene av Nepal som er relativt mest velstående og utvikler seg raskest. Samtidig har madhesi-befolkninga i mange år blitt diskriminert av regjeringa i Katmandu. Blant annet har svært mange blitt nekta statsborgerskap som indiske innvandrere, til tross for at familiene deres har bodd i Nepal i mange generasjoner.

NKP(M) krevde under opprøret fra 1996 til 2006 at diskriminerte folkegrupper skulle få lokalt sjølstyre. Men under fredsforhandlingene i november 2006 fikk kraftig motstand fra regjeringa til G. P. Koirala maoistene til å gi opp dette kravet. Dette gjorde at Nepals overgangsgrunnlov 2007, som var et resultat av fredsslutninga, ikke tok hensyn til kravet om lokalt sjølstyre.

Dette utløste kraftige protester og en bandh (generalstreik) i det østlige Tarai, som bl.a. stoppa eksport og import fra India og skapte mangel på drivstoff og begynnende matmangel i Katmandu. Resultatet blei at Koiralas regjering ga etter. Den lovet Tarai-befolkninga 49% av plassene i den kommende nasjonalforsamlinga, og at Nepal skal bli en føderal stat med lokalt sjølstyre etter parlamentsvalget.

Protestene blei leda av MJF, en opp til da lite kjent organisasjon som til 2004 samarbeida med maoistene. Seinere hadde organisasjonen bevega seg over på motsatt fløy. Den fikk støtte fra den store indiske hindu-organisasjonen Shiv Shena. Høsten 2006 deltok lederen Upendra Yadav på en konferanse av monarkister, som vedtok å starte felles aksjoner til fordel for den tidligere diktatoren kong Gyanendra.

Etter regjeringas konsesjoner la MJF ned streika, og det var meninga at de skulle forhandle. Men MJF krevde at regjeringa skulle innfri viktige krav på forhånd, og forhandlingene kom aldri i gang. Etter et kort avbrekk startet MJF streika på nytt.

Nå blei MJF kritisert for å streike uten god grunn, og kommentatorer spurte om krefter som ville hindre valget og hjelpe kongen sto bak. Det blei også lokale protestdemonstrasjoner mot MJF der forretningsfolk, bønder, arbeidere og politiske partier deltok.

MJF svarte med å slå hardere til i sine aksjoner. Sjøl om MJF hevder at gruppa ikke bruker vold, demonstrerer de med stokker, og er kjent for å banke journalister og angripe politiske motstandere blant annet ved å tenne fyr på busser de reiser i. Andre grupper har også skutt mot og drept politifolk fra MJFs demonstrasjoner.